Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en tråd og hjemme-alene trening


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Før jeg fikk valp, så leste jeg alle de evinnelige trådene om hjemme alene trening, valpebiting, renslighetstrening osv. og tenkte "Herregud, det er da ikke så vanskelig? Man gjør bare sånn og sånn. Uvitende folk asså! Om man bare hadde forberedt seg godt nok når valpen kom i hus!"

Vel. Nå sitter jeg her med en 10 uker gammel valp som lager hylekonsert når hun må være alene og jeg står rådvill og lurer litt på hva jeg skal gjøre.

Min første feil var nok å ikke begynne hjemme alene treningen før for etpar dager siden. Måtte jo bli trygg i nytt hjem må skjønne! Vips så var to uker gått og vi hadde enda ikke fått begynt på noen ting. Hun fikk være med på badet, ut med søppla, hente posten osv. Skulle jeg dusje, handle eller andre ting som valpen ikke kunne være med på, vel, så passa hun jeg bor med valpen. Ergo null alene de 2 første ukene.

SÅ skulle vi begynne alenetreningen. Gud bedre for et spetakkel da jeg skulle gå på do alene, pusse tennene, gå innom soverommet for å hente noe, og lille piraya ikke fikk være med.

Jeg tenkte at om jeg bare gikk ut, satte meg og ventet til hun fikk hylt i fra seg, så ville det bli bra. Etter 10 minutter med hyling, avbrutt av nanosekunder med stillhet gikk jeg inn idet hun trakk pusten for å sette i gang på nytt. Så hun har pr def. ikke fått belønning for å hyle.

Jeg har veldig god tid egentlig, jeg har sluttet skolen og har fri til over nyttår, da har jeg tenkt å begynne å jobbe. Så det er kanskje også en av grunnene til jeg har vært ekstra slækk på hjemme alene treningen.

Valpen skal være alene på gangen. Det er det eneste rommet i leiligheten jeg får valpesikret helt, iom at kompostgrinder ikke er noe hinder for en vågal schäfervalp. Kompostgrinder er til for å klatre over selvfølgelig. Hun sover på gangen om natten og har gjort det siden dag 3(hadde henne i sengen de første tre nettene) De siste to-tre nettene har hun falt til ro i senga si uten et knyst og sover til morgens. Ettersom hun de to første ukene ble vant til å sove i sofaen når hun skulle slappe av, og dermed nekta å sove i hundesengene eller på gulvet, så begynte jeg med sofaforbud slik at hun kunne lære seg å slappe av andre steder, dette har vært veldig effektivt og hun sover nå i hundesenga eller på gangen med døra på gløtt. Legger henne i senga/på gangen når hun er trøtt og følger henne konsekvent tilbake når hun bryter. Dette har fungert bra, og jeg tenkte at om hun tilbringer mye tid på gangen når hun skal sove, at hun dermed blir tryggere på å være der.

Jeg har prøvd å gå ut og inn utgangsdøra når hun er på gangen, og da kan jeg godt gå bort en 5-10 sekunder uten at hun lager lyd, men hun sitter rett ved døråpningen når jeg kommer inn igjen. Jeg har prøvd å gi henne Kong med V&H i, men det er bare interessant en bitteliten stund før hun hyler igjen osv. osv.

Det kan forresten virke som om hun er litt roligere om det bare er jeg som går ut. Jeg har en voksen tispe fra før, og hun er i resten av leiligheten når de er alene. De kan ikke være alene sammen da ingen av dem har noen som helst begrensninger hva lek angår. Har jeg med den voksne hunden ut og valpen må bli igjen, gjør hun sitt ytterste for å klemme seg ut døren sammen med oss. Går jeg ut alene, så sitter hun og betrakter meg men jeg går ut. Og sitter gjerne på samme sted når jeg kommer tilbake. Venter jeg lengre enn 5-10 sekunder er hylekonserten i gang. Går jeg ut med tispa mi, starter hylekonserten før jeg får lukka døra.

Såh...what to do? Ble langt og rotete dette her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min valp begynte jeg med å gå ut med søppla, hente posten, gå på do osv. Etter vært kan man være borte lengre, foreksempel dra en tur på butikken. Perfekt om valpen er så pass trygg hjemme at den sover selv om noen går over gulvet, da er det en bra tid å dra ut en kort periode. Altså når den ligger å sover. Og jeg tror det er viktig å ikke overhilse når man kommer hjem igjen. Da vil jo bare valpen vente på at du kommer hjem igjen får det er jo såå kuult!

Er vel ingen eksakt måte å gå frem på, men man må jo starte i det små, og se det ann på valpen. Og ignorere hylingen selv hvor vanskelig det kan være, og komme inn igjen når de er stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig ser det ut til at alt løsna. Det var bare nå de første dagene som det ble ille. I dag fikk jeg gå ut å hente posten mens hun var alene, og da jeg kom tilbake hørte jeg at hun lekte med lekene hun hadde på gangen :) Hun har også flere ganger i løpet av dagen gått å lagt seg på gangen helt av seg selv for å sove:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...