Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Priscilla har (så vidt jeg kan se) veldig vondt i magen. Har fått time til vet. i dag, men mens vi venter vil jeg gjerne høre om noen har synspunkter eller tips om symptomer jeg bør være spesielt oppmerksom på.

Det startet i går. Jeg så umiddelbart, når jeg kom hjem fra jobb, at noe ikke var som det skulle være - ingen overglad hilsen, men en slapp, pjusk hund som henger med hode og hale og skjelver. Hun ble bedre utover kvelden, og ville ha og fikk mat. Men i dagmorres sto vi opp til den pjuske hunden igjen. Hun har tydelig vondt, er veldig pjusk og oppmerksomhetssøkende. Har ikke kastet opp, men slikker seg ofte og "ser kvalm ut". Ser ut som om hun har vondt for å legge seg ned, og hadde vondt for å gå ned trappen (til morgentur). Vell ute gjorde hun fra seg, og det så nokså normalt ut, men litt lite? Mageonde er noe som kan skje, men jeg tar ikke sjansen på å ikke sjekke dette opp før helgen, når hun har så tydelig vondt.

P er 9 1/2 år, kastrert, og til vanlig ikke en "pysete" hund. Jeg har ikke funnet tegn på at hun kan ha spist noe hun ikke burde (sjokolade etc), og hun har aldri hatt for vane å spise ting som ikke skal spises, sokker etc.

Skrevet

Høres ut som forstoppelse. Eldre hunder har lettere for å få det, som oftest fordi de ikke drikker nok.

På en alvorligere side kan det være noe med levra, spes siden hun helst ikke vil gå nedover, for da "faller" levra mot bukveggen og presser.

Vi X fingre for at det ikke er noe alvolig :)

Skrevet

Takk for omtanken :heart:

Man blir jo så bekymret når de har veldig vondt og man ikke vet hvorfor, men vet'en fant ikke noe. Hun var også (selvfølgelig :rolleyes2:) på bedringens vei når vi ankom, og når man legger til "lege-" og bord skrekk forsvinner jammen endel av symptomene. Han sjekket temperatur, slimhinner og kjente på magen, og fant ikke tegn til forstoppelse eller noe annet galt (nevnte også leverbekymringer). Jeg skulle følge med å ringe igjen hvis det kom tilbake og/eller vedvarte.

Nå ligger hun på fanget mitt og syns fremdeles litt synd på seg selv, litt slapp men ser vesentlig bedre ut! Får bare se ann og håpe at det bare var et "forbigående illebefinnende" :)

  • Like 2
Skrevet

Det samme skjedde med Bris for ca en måned siden. Han ble urolig og vandret fra liggested til liggested. Lå i noen sekunder før han reiste seg og prøvde et nytt sted. Han skalv også litt, men forskjellen var at han var dårlig i magen. Han hadde en fin allmenntilstand, så veterinæren ga meg tlfnr rett til henne (det var helg) så jeg kunne se det an med Zoolac og ris/kylling som mat. Det gikk over, men man så tydelig på han at han ikke hadde det godt :P

Jeg vet jo med meg selv at man kan få magevondt innimellom og at det kan være veldig vondt, så vi tror det "bare" var det.

Skrevet

Jeg liker ikke dette.

Hun spiser, har ikke kastet opp, og det som kommer ut i andre enden virker normalt, men smertene ser ut til å komme og gå.

Hun var altså "vond" i går morges, men ble bedre innen vi var til veterinæren. Utover ettermiddagen ble det verre og hun var ikke sitt lekne glade selv på tur, men lusket avgårde og lurte på om vi ikke skulle hjem snart, før hun kviknet til utover kvelden og spiste med god appetitt.

I dag morges kunne sambo stolt melde at hun hadde vært normal på tur, gjort fra seg, løpt og lekt, men den hunden som møtte meg på badet etter turen var definitivt ikke "seg selv". Hun hadde tydelig vondt, hang med hodet og halen(og rompa) så kroppen blir som en banan, skalv og var svært pjusk og trøstesøkende. Hun ser ut som hunder bruker å gjøre rett før de kaster opp, men uten alle symptomeme på å faktisk kaste opp; brekninger, snøfting, sikling... Hun krøp, reiste og la seg flere ganger, tydelig utilpass, før hun veltet over på siden og ble liggende å skjelve og pistre. Jeg sjekket slimhinner og puls og det virket normalt, kanskje litt blek. Så kom hun seg gradvis og nå er hun nesten normal (i en litt stille og pjusk utgave).

Det ser altså ut til at disse "anfallene" kommer 2-3 ganger om dagen (morgen og ettermiddag har vært mest konsekvent) og varer i noen timer, før hun gradvis blir (mer) normal. Dette er 3. dagen, og vi var til vet. i går uten at de fant noe.

Hun har selvfølgelig vært dårlig i magen, kastet opp og vært pjusk før, uten at jeg har bekymret meg nevneverdig, men ett eller annet sier meg at dette er annerledes.

Skrevet

Det er mulig hun har en delvis obstruksjon, slik at ting går gjennom systemet innimellom, mens andre ganger stopper opp og gir smerter. Prøv å gi henne hele maiskorn (tell kornene) og før logg over hvor lang tid det tar før de kommer ut igjen. Blir hun verre, dvs ikke viser normal atferd i det hele tatt, ville jeg dratt til vet igjen og bedt om ultralyd/kontrastrtg.

Skrevet

Jeg sitter her med en tispe som ble opperert natt til tirsdag. Hun hadde spist en ullsokk. Formen hennes raste rask! Det var faktisk skremmende å se hvor fort hun ble dårlig. Så pass på i hvert fall... Skal det ligge noe i tarmen som ikke kommer ut så kan det ødelegge tarmene...

Skrevet

Jeg sitter her med en tispe som ble opperert natt til tirsdag. Hun hadde spist en ullsokk. Formen hennes raste rask! Det var faktisk skremmende å se hvor fort hun ble dårlig. Så pass på i hvert fall... Skal det ligge noe i tarmen som ikke kommer ut så kan det ødelegge tarmene...

Men hun skriver jo at hunden har gjort fra seg flere ganger (avføring) de siste dagene siden dette begynte? Det ville vel ikke gå an om det lå noe stort, fremmed objekt og blokkerte? Eller gjør det? Jeg bare trodde ikke det gikk an, høres ikke logisk ut?

Når det er sagt var nylig en bekjent hos veterinæren med hunden sin, som helt åpenbart var syk og utilpass. De fant ut at noe fremmedlegeme lå i tarmen. En røntgenundersøkelse viste en håndfull GRUS (!) i tarmen på den lille hunden (30 cm mankehøyde). Veterinæren vurderte operasjon, men ga det frist til neste dag (et døgn til). Og naturen ordnet heldigvis opp, og grusen kom ut den naturlige veien. Så fort "den tunge lasten" var ute, var hunden seg selv igjen og hoppet glad rundt. Eieren hadde overhodet ingen anelse om når og hvor hunden hadde fått gaflet i seg så mye grus.

Hunder kan altså spise utrolig mye rart, fra grus til ullsokker til skineeez, så moralen med historien er; få veterinæren til å røntgenundersøkelse hunden din om du tror det kan være noe med magen.

Selv om du ikke har sett hunden spise noe, er det fullt mulig at den har spist noe fremmed objekt.

Skrevet

Har vet'n tatt blodprøver? Det kan høres ut som problemer med bukspyttkjertelen. Har nettopp vært igjennom det samme på min eldste. "Banankropp" er ett av tegnene, i tillegg til mye mye annet.

Skrevet

Takk for svar igjen! Nå har hun ikke hatt vondt siden i går, og virker pigg og normal :)

Det er mulig hun har en delvis obstruksjon, slik at ting går gjennom systemet innimellom, mens andre ganger stopper opp og gir smerter. Prøv å gi henne hele maiskorn (tell kornene) og før logg over hvor lang tid det tar før de kommer ut igjen. Blir hun verre, dvs ikke viser normal atferd i det hele tatt, ville jeg dratt til vet igjen og bedt om ultralyd/kontrastrtg.

Lurt tips!

Har vet'n tatt blodprøver? Det kan høres ut som problemer med bukspyttkjertelen. Har nettopp vært igjennom det samme på min eldste. "Banankropp" er ett av tegnene, i tillegg til mye mye annet.

Nei, det ble ikke tatt blodprøver. Jeg skulle komme tilbake for en grundigere sjekk hvis det vedvarte. Det er jo noe slikt jeg var mest redd for.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...