Gå til innhold
Hundesonen.no

Magesmerter?


Hanna
 Share

Recommended Posts

Priscilla har (så vidt jeg kan se) veldig vondt i magen. Har fått time til vet. i dag, men mens vi venter vil jeg gjerne høre om noen har synspunkter eller tips om symptomer jeg bør være spesielt oppmerksom på.

Det startet i går. Jeg så umiddelbart, når jeg kom hjem fra jobb, at noe ikke var som det skulle være - ingen overglad hilsen, men en slapp, pjusk hund som henger med hode og hale og skjelver. Hun ble bedre utover kvelden, og ville ha og fikk mat. Men i dagmorres sto vi opp til den pjuske hunden igjen. Hun har tydelig vondt, er veldig pjusk og oppmerksomhetssøkende. Har ikke kastet opp, men slikker seg ofte og "ser kvalm ut". Ser ut som om hun har vondt for å legge seg ned, og hadde vondt for å gå ned trappen (til morgentur). Vell ute gjorde hun fra seg, og det så nokså normalt ut, men litt lite? Mageonde er noe som kan skje, men jeg tar ikke sjansen på å ikke sjekke dette opp før helgen, når hun har så tydelig vondt.

P er 9 1/2 år, kastrert, og til vanlig ikke en "pysete" hund. Jeg har ikke funnet tegn på at hun kan ha spist noe hun ikke burde (sjokolade etc), og hun har aldri hatt for vane å spise ting som ikke skal spises, sokker etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som forstoppelse. Eldre hunder har lettere for å få det, som oftest fordi de ikke drikker nok.

På en alvorligere side kan det være noe med levra, spes siden hun helst ikke vil gå nedover, for da "faller" levra mot bukveggen og presser.

Vi X fingre for at det ikke er noe alvolig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for omtanken :heart:

Man blir jo så bekymret når de har veldig vondt og man ikke vet hvorfor, men vet'en fant ikke noe. Hun var også (selvfølgelig :rolleyes2:) på bedringens vei når vi ankom, og når man legger til "lege-" og bord skrekk forsvinner jammen endel av symptomene. Han sjekket temperatur, slimhinner og kjente på magen, og fant ikke tegn til forstoppelse eller noe annet galt (nevnte også leverbekymringer). Jeg skulle følge med å ringe igjen hvis det kom tilbake og/eller vedvarte.

Nå ligger hun på fanget mitt og syns fremdeles litt synd på seg selv, litt slapp men ser vesentlig bedre ut! Får bare se ann og håpe at det bare var et "forbigående illebefinnende" :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med Bris for ca en måned siden. Han ble urolig og vandret fra liggested til liggested. Lå i noen sekunder før han reiste seg og prøvde et nytt sted. Han skalv også litt, men forskjellen var at han var dårlig i magen. Han hadde en fin allmenntilstand, så veterinæren ga meg tlfnr rett til henne (det var helg) så jeg kunne se det an med Zoolac og ris/kylling som mat. Det gikk over, men man så tydelig på han at han ikke hadde det godt :P

Jeg vet jo med meg selv at man kan få magevondt innimellom og at det kan være veldig vondt, så vi tror det "bare" var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke dette.

Hun spiser, har ikke kastet opp, og det som kommer ut i andre enden virker normalt, men smertene ser ut til å komme og gå.

Hun var altså "vond" i går morges, men ble bedre innen vi var til veterinæren. Utover ettermiddagen ble det verre og hun var ikke sitt lekne glade selv på tur, men lusket avgårde og lurte på om vi ikke skulle hjem snart, før hun kviknet til utover kvelden og spiste med god appetitt.

I dag morges kunne sambo stolt melde at hun hadde vært normal på tur, gjort fra seg, løpt og lekt, men den hunden som møtte meg på badet etter turen var definitivt ikke "seg selv". Hun hadde tydelig vondt, hang med hodet og halen(og rompa) så kroppen blir som en banan, skalv og var svært pjusk og trøstesøkende. Hun ser ut som hunder bruker å gjøre rett før de kaster opp, men uten alle symptomeme på å faktisk kaste opp; brekninger, snøfting, sikling... Hun krøp, reiste og la seg flere ganger, tydelig utilpass, før hun veltet over på siden og ble liggende å skjelve og pistre. Jeg sjekket slimhinner og puls og det virket normalt, kanskje litt blek. Så kom hun seg gradvis og nå er hun nesten normal (i en litt stille og pjusk utgave).

Det ser altså ut til at disse "anfallene" kommer 2-3 ganger om dagen (morgen og ettermiddag har vært mest konsekvent) og varer i noen timer, før hun gradvis blir (mer) normal. Dette er 3. dagen, og vi var til vet. i går uten at de fant noe.

Hun har selvfølgelig vært dårlig i magen, kastet opp og vært pjusk før, uten at jeg har bekymret meg nevneverdig, men ett eller annet sier meg at dette er annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig hun har en delvis obstruksjon, slik at ting går gjennom systemet innimellom, mens andre ganger stopper opp og gir smerter. Prøv å gi henne hele maiskorn (tell kornene) og før logg over hvor lang tid det tar før de kommer ut igjen. Blir hun verre, dvs ikke viser normal atferd i det hele tatt, ville jeg dratt til vet igjen og bedt om ultralyd/kontrastrtg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her med en tispe som ble opperert natt til tirsdag. Hun hadde spist en ullsokk. Formen hennes raste rask! Det var faktisk skremmende å se hvor fort hun ble dårlig. Så pass på i hvert fall... Skal det ligge noe i tarmen som ikke kommer ut så kan det ødelegge tarmene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her med en tispe som ble opperert natt til tirsdag. Hun hadde spist en ullsokk. Formen hennes raste rask! Det var faktisk skremmende å se hvor fort hun ble dårlig. Så pass på i hvert fall... Skal det ligge noe i tarmen som ikke kommer ut så kan det ødelegge tarmene...

Men hun skriver jo at hunden har gjort fra seg flere ganger (avføring) de siste dagene siden dette begynte? Det ville vel ikke gå an om det lå noe stort, fremmed objekt og blokkerte? Eller gjør det? Jeg bare trodde ikke det gikk an, høres ikke logisk ut?

Når det er sagt var nylig en bekjent hos veterinæren med hunden sin, som helt åpenbart var syk og utilpass. De fant ut at noe fremmedlegeme lå i tarmen. En røntgenundersøkelse viste en håndfull GRUS (!) i tarmen på den lille hunden (30 cm mankehøyde). Veterinæren vurderte operasjon, men ga det frist til neste dag (et døgn til). Og naturen ordnet heldigvis opp, og grusen kom ut den naturlige veien. Så fort "den tunge lasten" var ute, var hunden seg selv igjen og hoppet glad rundt. Eieren hadde overhodet ingen anelse om når og hvor hunden hadde fått gaflet i seg så mye grus.

Hunder kan altså spise utrolig mye rart, fra grus til ullsokker til skineeez, så moralen med historien er; få veterinæren til å røntgenundersøkelse hunden din om du tror det kan være noe med magen.

Selv om du ikke har sett hunden spise noe, er det fullt mulig at den har spist noe fremmed objekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen! Nå har hun ikke hatt vondt siden i går, og virker pigg og normal :)

Det er mulig hun har en delvis obstruksjon, slik at ting går gjennom systemet innimellom, mens andre ganger stopper opp og gir smerter. Prøv å gi henne hele maiskorn (tell kornene) og før logg over hvor lang tid det tar før de kommer ut igjen. Blir hun verre, dvs ikke viser normal atferd i det hele tatt, ville jeg dratt til vet igjen og bedt om ultralyd/kontrastrtg.

Lurt tips!

Har vet'n tatt blodprøver? Det kan høres ut som problemer med bukspyttkjertelen. Har nettopp vært igjennom det samme på min eldste. "Banankropp" er ett av tegnene, i tillegg til mye mye annet.

Nei, det ble ikke tatt blodprøver. Jeg skulle komme tilbake for en grundigere sjekk hvis det vedvarte. Det er jo noe slikt jeg var mest redd for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...