Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på utstilling


Helander
 Share

Recommended Posts

Heisan

Vi har hatt med vår hund (Buhund) på et valpeshow, det gikk relativt greit når hans rase var i ringen, ingen stress og han oppførte seg vel så godt en kan forvente av en valp.

Vi gikk videre til gruppefinale og der gikk det ikke så greit. Det virket som han ble enormt stresset når det var så mange hunder i ringen samtideg, han dro volsomt i bandet, utstillingsbånd, han hørtes ut som en dårlig kolspasient, var ikke interessert i godbiter i det hele, ikke noe gøy.

Jeg synes oppriktelig synd på hunden, kan dette gå over med litt mer erfaring eller bør jeg holde han vekke fra slike situasjoner?

Vårt poeng med å hund er ikke å gå på utstilling, han er et nytt familiemedlem først og fremst, han er med oss på det meste vi gjør og vi er glad i hunden som den er og bryr oss egentlig lite om utstillinger.

Poenget med å ha han med på utstillinger er at vi etter vi kjøpte hunden fant ut at dette var en true rase og tenkte vi kunne gjøre en en innsats i så måte.

Vi trenger egentlig bare en bedømming ut fra rasestandar for å finne ut om han kan brukes i avl, etter det jeg kan finne ut må han ha karakteren Very Good på utstilling for å brukes i godkjent avl, i tillegg til hd, øyenlysning mm.

Han har i tillegg en flott stamtavle med høyt premierte foreldre så han bør egne seg i avl.

Noen tips/synspunkter/råd om hva vi bør gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han var stresset og uinteressert i gruppefinalen skyldes nok at han er - tro det eller ei, en valp ;)

Valpeshow er en slitsom ting med mange hunder, mennesker og inntrykk, og det er fåtallet valper som ikke er litt slitne innen de kommer i gruppa. Men erfaring er helt klart en ting som gjør dem mer rustet for å takle alle inntrykkene gjennom en lang dag :)

Supert at dere vil gjøre en innsats for de norske rasene! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC nevner, så er utstilling slitsomt. Jeg vil anta at i raseringen var dere ikke så alt for mange valper heller? Og det er klart, med så mange nye spennende valper i samme ring som han, så blir det fort sress. Så tren på det, slik Snøfrost skriver.

At han har god stamtavle og høyt premierte foreldre er ingen garanti for at han vil egne seg i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han har god stamtavle og høyt premierte foreldre er ingen garanti for at han vil egne seg i avl.

Er med på den, men det er vel neppe noe minus og kan vi være med å gjøre en innsats så er det verdt arbeidet :-)

Som sagt, vi er glade i hunden som den er og han ble ikke anskaffet med tanke på utstilling og avl, men kan vi være med på å gjøre en innsats for rasen så gjør vi det.

I raseringen var det ikke mange nei så der gikk det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hundeklubb i nærheten, kan det lønne seg å melde seg på ringtrening. Der er det ofte mange forskjellige raser, og man får øvt seg på å ha andre hunder tett på uten å få lov til å hilse/leke. i vår klubb trener vi på kontakt med fører, f.eks ved at vi står i en ring og krever oppmerksomhet fra hunden på hvilken som helst måte (i begynnelsen stod jeg og bare dytta innpå godteri og lekte med ball...) mens en etter en tar runden i siksakk med sin hund, som man da også skal prøve å holde oppmerksomheten til. Det tar ikke lang tid med slik trening, før valpen kan gå hele runden helt uanfektet av de andre hundene.

Ellers er det som de andre sier, veldig slitsomt for en valp på utstilling. Etterhvert går det seg nok til, men pass på at han får hvile mellom øktene, drikke og kos. Kanskje gå litt mellom ringene for å venne seg til at det er mange hunder (som han ikke trenger å hilse på nødvendigvis), men ville ikke latt han gå rundt hele dagen. Det kan bli for mye intrykk også. Og det er sikkert frustrerende å møte så mange andre morsomme hunder, og ikke få lov til å leke. Så det må trenes på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er med på den, men det er vel neppe noe minus og kan vi være med å gjøre en innsats så er det verdt arbeidet :-)

Som sagt, vi er glade i hunden som den er og han ble ikke anskaffet med tanke på utstilling og avl, men kan vi være med på å gjøre en innsats for rasen så gjør vi det.

I raseringen var det ikke mange nei så der gikk det greit.

Klart det er positivt at den har bra stamtavle og gode foreldre :)

Og det er supert om valpen deres vokser seg til slik at den kan bidra i avlen. Dersom dere har godt kontakt med oppdretter er det supert, for da kan disse hjelpe dere og veilede dere om det blir til at han skal brukes i avl.

Øv med han, som nevnt, så kommer det til å bli bedre i ringen.

Kanskje du etter hvert trives på utstilling og ønsker stille han mer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok bare trening som skal til. Kan også se for meg at dere ble ganske stressa også, og de påvirker nok valpen endel også :) For meg er ikke selve utstillinga kjempeviktig, men derimot er det utrolig viktig at jeg har en hund som funker i alle miljø, ergo er utstilling en fin ting (dessuten er det jo litt artig når hunden gjør det bra :P Første utstillinga HATET jeg det, men etter å ha stilt, tja, 7 ganger nå er jeg mye roligere, og det er likeledes hunden). Jeg har alltid passet på å komme til plassen i god tid, og joda, han er litt høy idet vi kommer (unghund på halvannet år), men det tar nå ikke mange minuttene før han roer seg og er som vanlig. Det å trene på sånne settinger er kjempelurt om du f.eks. vil prøve deg på en annen hundesport, agility eller LP ellernoe, for konkurransesettinger er litt spesielt, og greit å ha vært borti før for både eier og hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var muligens ikke veldig nervøse, heller meget uerfarne.

Vi stilte opp en god time før vi skulle i ringen og tok tingene derfra. Møtte mange hyggelige mennesker og hunder og vi fikk god veiledning av de som hadde mer erfaring :-)

Det var veldig koselig så vi prøver igjen i neste mnd og satser på litt fremgang der, nå har vi tross alt fått øvd oss litt :-)

Ble bare litt bekymret i gruppefinalen og følte at vi ikke var helt greie med hunden, men ut fra det jeg kan lese i denne posten så er det en mulighet for at det går seg til med litt mer erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...