Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisan

Vi har hatt med vår hund (Buhund) på et valpeshow, det gikk relativt greit når hans rase var i ringen, ingen stress og han oppførte seg vel så godt en kan forvente av en valp.

Vi gikk videre til gruppefinale og der gikk det ikke så greit. Det virket som han ble enormt stresset når det var så mange hunder i ringen samtideg, han dro volsomt i bandet, utstillingsbånd, han hørtes ut som en dårlig kolspasient, var ikke interessert i godbiter i det hele, ikke noe gøy.

Jeg synes oppriktelig synd på hunden, kan dette gå over med litt mer erfaring eller bør jeg holde han vekke fra slike situasjoner?

Vårt poeng med å hund er ikke å gå på utstilling, han er et nytt familiemedlem først og fremst, han er med oss på det meste vi gjør og vi er glad i hunden som den er og bryr oss egentlig lite om utstillinger.

Poenget med å ha han med på utstillinger er at vi etter vi kjøpte hunden fant ut at dette var en true rase og tenkte vi kunne gjøre en en innsats i så måte.

Vi trenger egentlig bare en bedømming ut fra rasestandar for å finne ut om han kan brukes i avl, etter det jeg kan finne ut må han ha karakteren Very Good på utstilling for å brukes i godkjent avl, i tillegg til hd, øyenlysning mm.

Han har i tillegg en flott stamtavle med høyt premierte foreldre så han bør egne seg i avl.

Noen tips/synspunkter/råd om hva vi bør gjøre?

Skrevet

At han var stresset og uinteressert i gruppefinalen skyldes nok at han er - tro det eller ei, en valp ;)

Valpeshow er en slitsom ting med mange hunder, mennesker og inntrykk, og det er fåtallet valper som ikke er litt slitne innen de kommer i gruppa. Men erfaring er helt klart en ting som gjør dem mer rustet for å takle alle inntrykkene gjennom en lang dag :)

Supert at dere vil gjøre en innsats for de norske rasene! :)

  • Like 1
Skrevet

det hjelper også om dere finner en hundeklubb eller lignende å trener på situasjoner med mange hunder rundt. Da blir han ikke like overrasket når han kommer inn i en ring full av hunder.

Ringtrening, både aleine og i grupper, er også en fin ting.

Lykke til!

Skrevet

Som HHC nevner, så er utstilling slitsomt. Jeg vil anta at i raseringen var dere ikke så alt for mange valper heller? Og det er klart, med så mange nye spennende valper i samme ring som han, så blir det fort sress. Så tren på det, slik Snøfrost skriver.

At han har god stamtavle og høyt premierte foreldre er ingen garanti for at han vil egne seg i avl.

Skrevet
At han har god stamtavle og høyt premierte foreldre er ingen garanti for at han vil egne seg i avl.

Er med på den, men det er vel neppe noe minus og kan vi være med å gjøre en innsats så er det verdt arbeidet :-)

Som sagt, vi er glade i hunden som den er og han ble ikke anskaffet med tanke på utstilling og avl, men kan vi være med på å gjøre en innsats for rasen så gjør vi det.

I raseringen var det ikke mange nei så der gikk det greit.

Skrevet

Hvis du har en hundeklubb i nærheten, kan det lønne seg å melde seg på ringtrening. Der er det ofte mange forskjellige raser, og man får øvt seg på å ha andre hunder tett på uten å få lov til å hilse/leke. i vår klubb trener vi på kontakt med fører, f.eks ved at vi står i en ring og krever oppmerksomhet fra hunden på hvilken som helst måte (i begynnelsen stod jeg og bare dytta innpå godteri og lekte med ball...) mens en etter en tar runden i siksakk med sin hund, som man da også skal prøve å holde oppmerksomheten til. Det tar ikke lang tid med slik trening, før valpen kan gå hele runden helt uanfektet av de andre hundene.

Ellers er det som de andre sier, veldig slitsomt for en valp på utstilling. Etterhvert går det seg nok til, men pass på at han får hvile mellom øktene, drikke og kos. Kanskje gå litt mellom ringene for å venne seg til at det er mange hunder (som han ikke trenger å hilse på nødvendigvis), men ville ikke latt han gå rundt hele dagen. Det kan bli for mye intrykk også. Og det er sikkert frustrerende å møte så mange andre morsomme hunder, og ikke få lov til å leke. Så det må trenes på.

Skrevet

Er med på den, men det er vel neppe noe minus og kan vi være med å gjøre en innsats så er det verdt arbeidet :-)

Som sagt, vi er glade i hunden som den er og han ble ikke anskaffet med tanke på utstilling og avl, men kan vi være med på å gjøre en innsats for rasen så gjør vi det.

I raseringen var det ikke mange nei så der gikk det greit.

Klart det er positivt at den har bra stamtavle og gode foreldre :)

Og det er supert om valpen deres vokser seg til slik at den kan bidra i avlen. Dersom dere har godt kontakt med oppdretter er det supert, for da kan disse hjelpe dere og veilede dere om det blir til at han skal brukes i avl.

Øv med han, som nevnt, så kommer det til å bli bedre i ringen.

Kanskje du etter hvert trives på utstilling og ønsker stille han mer også.

Skrevet

Det er nok bare trening som skal til. Kan også se for meg at dere ble ganske stressa også, og de påvirker nok valpen endel også :) For meg er ikke selve utstillinga kjempeviktig, men derimot er det utrolig viktig at jeg har en hund som funker i alle miljø, ergo er utstilling en fin ting (dessuten er det jo litt artig når hunden gjør det bra :P Første utstillinga HATET jeg det, men etter å ha stilt, tja, 7 ganger nå er jeg mye roligere, og det er likeledes hunden). Jeg har alltid passet på å komme til plassen i god tid, og joda, han er litt høy idet vi kommer (unghund på halvannet år), men det tar nå ikke mange minuttene før han roer seg og er som vanlig. Det å trene på sånne settinger er kjempelurt om du f.eks. vil prøve deg på en annen hundesport, agility eller LP ellernoe, for konkurransesettinger er litt spesielt, og greit å ha vært borti før for både eier og hund :)

Skrevet

Vi var muligens ikke veldig nervøse, heller meget uerfarne.

Vi stilte opp en god time før vi skulle i ringen og tok tingene derfra. Møtte mange hyggelige mennesker og hunder og vi fikk god veiledning av de som hadde mer erfaring :-)

Det var veldig koselig så vi prøver igjen i neste mnd og satser på litt fremgang der, nå har vi tross alt fått øvd oss litt :-)

Ble bare litt bekymret i gruppefinalen og følte at vi ikke var helt greie med hunden, men ut fra det jeg kan lese i denne posten så er det en mulighet for at det går seg til med litt mer erfaring.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...