Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå begynner jeg å bli en smule oppgitt her! Etter at Terho rundet halvannet år har han sakte men sikkert fått for seg at andre hunder skal tas når vi passerer de, eller han ser de! Han setter i et voldsomt leven, bjeffer og oppfører seg tøff og frampå i mangel av hvordan man skal forklare det! Oppmerksomhet til meg er det rett og slett bare å drite i for å si det slik!

Han er ufattelig selektiv på godbiter så noe som fungere den ene dagen er totalt uinterresant den neste! Så med mindre jeg skal ha med meg en sekk med forskjellige og prøve ut mens det pågår som verst så er det bare å glemme de! Vel, for å sette det enda mer på spissen, godbiter som fungere den ene timen kan være kjedelig den neste!

Hittil har jeg satt meg ned med han, roet han ned og prøvd å få kontakt, men jeg greier det rett og slett ikke, og ser han på meg et øyeblikk er han borte før jeg har fått tid til å verken rose han eller gi han godbit (om jeg har med noen han liker akkurat da)! Alle krefter i kroppen hans er satt inn på DEN bikkja og BARE den. I det minste bjeffer han ikke når jeg setter meg ned med han, men om hunden passerer legger han hele vekta si for å se på den, for da er den jo bak han! Han er ikke mer enn 16 kilo, men han er utrolig sleip når jeg skal ha han til å sitte ned og holde seg der, for får han snudd seg når hunden passerer starter hele sekvensen med bjeffing, draing og gå bananas...

Han fungerer strålende på kontakt hjemme, ute, og blant veldig mange hunder! Men er vi på tur og møter en eller flere så er det totalt glemt og borte vekk!

De fleste ler av han og skylder på puberteten, men herregud da, det kan da ikke være så ****** med et hormontroll ;):P

Skrevet

Jeg syns det er veldig fint at du jobber med ham, for pubertetslus er jo ingen unnskyldning, bare en ekstra utfordring :) Har du prøvd å leke med ham mens dere/den andre passerer?

Skrevet

Jeg syns det er veldig fint at du jobber med ham, for pubertetslus er jo ingen unnskyldning, bare en ekstra utfordring :) Har du prøvd å leke med ham mens dere/den andre passerer?

Jeg må gire han opp for at han skal syntes leker er noe kult, så han er veldig vanskelig slik! Har en harepels jeg bruker på agilitytrening, men den fungerer kun når han er supergira og veldig på meg! Hvis han roer seg ned er den like spennende som veggen :gaah:

Og det er snakk om bikkja som gikk agilitykurs med gulerøtter, brokkoli, agurk og kålrot..

Skrevet

Jeg hadde også en periode med knertis hvor hun lekte okse, dvs rauta på sin helt spesielle måte, sparka bakut med alle beina og blåste seg opp noe voldsomt. Hun responderte overhodet ikke på tilsnakk, godis eller leker, så det viktige for meg, skulle jeg slippe å kveste tak i bikkja og stirre henne i senk (sånn jeg forøvrig gjør med søstra med stort hell de gangene hun blir ei trollbolle) hver gang vi passerte andre hunder, var å bryte fokuset på den andre hunden og vippe henne litt av pinnen. Jeg begynte å sette meg ned ved siden av henne, hekte framkroppen og -beina over kneet mitt, og bare holde henne der mens jeg snakka rolig og masserte nakken. Jeg snudde meg selvsagt også vekk fra den møtende hunden. Hun tar ting lynraskt, og det varte ikke lenge før hun hoppa opp på kneet mitt av seg sjøl idet jeg satte meg ned, noe hun fortsatt gjør bare for å få kos.

Imouto trengte støtte fra meg i de situasjonene, og jeg er veldig glad for at min "vi er sammen mot verden og jeg ordner dette"-taktikk fungerte. Søstra kan finne på å barske seg bare fordi hun ER det, og Aiko blir aldri jekka opp i fanget og sussa på, altså! :lol: Hun røsker jeg tak og forteller at vi ikke snakker sånn til folk. Av mine to trenger jeg ALDRI å heve stemmen til Imouto, det holder å kremte eller å si at noe holder, mens Aiko er litt mer meningssterk.

Jeg ville droppa alt av godis og leker når Terho begynner å monge seg, og brutt fikseringa på den andre hunden. Om du gjør dette ved å danse foran han, snu han fysisk vekk eller treve tak i han og be han kutte ut får du jo bare kjenne på, men å vente ut tullet håper jeg du dropper. Har du vist han uten noe nevneverdig styr hva du helst ser at han gjør ved hundemøter? Da mener jeg å droppe all staffasje og mas om sitt og bare gå inn og kreve at han oppfører seg?

  • Like 1
Skrevet

Det er snakk om å være i forkant og distrahere hunden før den ser eller reagerer på whatever. Vi vil jo forsterke at den velger et alternativ til utfall, ikke utfallet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville faktisk tatt et passeringskurs jeg! Det høres kanskje litt voldsomt ut for et pubertetsproblem, men det skader ikke, og både du og hunden vil få kunnskap videre som kan brukes i mange sammenhenger.

Anbefaler også BAT-boken til Grisha Stewart, som mye av passeringskurset vårt var basert på. Skulle ønske jeg hadde lest den da Odin ble forsøkt spist av først en doberman så en boxer i verste tenåringsalder, med påfølgende fryktaggresjon som resultat...

Guest Belgerpia
Skrevet

...og jeg er så slem at jeg tenker "si ifra så du mener det at det der kan han drite i" - en gang for alle.

Det er mange hannhunder som er sånn, og det er fordi de får lov til å være sånn - ikke det at eier nødvendigvis ønsker det og derfor tillater adferden, men fordi man indirekte tillater adferden fordi man ikke bare tar kontroll og sier at "sånn er ikke lov".

Ja, jeg vet jeg høres slem ut, lite omtenksom og i det hele tatt - men jeg er hellig overbevist at om folk slutta å spørre bikkjene pent om de gadd å la være å oppføre seg som idioter og heller gikk over til å fortelle de at "de kan drite i å være idioter" så ville passeringer av andre hunder for de fleste være helt uproblematisk. Og apekatter ville være unntaket og da gjerne fordi de kanskje har litt andre utfordringer i hverdagen som gjør at de reagerer sånn.

Jeg har hatt hannhund siden - hmm... tja, men første hund - og jeg har enda tilgode å ha en hannhund som går bananas på andre hunder. Det har bare ikke skjedd - og kommer ikke til å skje, ene og alene fordi jeg ikke tillater det. Det er JEG som bestemmer, og nei - jeg gidder faktisk ikke å dille med å la hunden finne ut selv at det lønner seg å være snill og grei. Enkelte ting er ikke lov, og jeg spør ikke hundene mine om det passer dem - passer det ikke meg så passer det ikke dem - punktum.

Så hva ville jeg gjort med en hund som TS sin?

Kneppa tak i den idet den begynte å tenke på å skape seg og fortelle den med så store bokstaver jeg bare kunne at du SITTER og der SITTER du til den andre har passert. Godbiter og drit hadde jeg kasta til h.... - det er SITT som gjelder og SITTE skal den om du så må ligge på den (om du skjønner) - først når den andre hunden har passert og er såpass langt unna at kjøteren har mistet interessen går man over til å være hyggelig - sier braaaa "fliiiiink gutt" og så går man videre uten noe mer dill. Mat kan den få når den kommer hjem. Dette er ikke noe den skal velge å gjøre for å få mat - dette er noe den skal gjøre fordi den faktisk bare må og sånn er det.

Viktig er det dog å kneppe tak i utysket FØR den har freaka ut, freaker den ut - javel, drit i det - gå til side - hold bikkja unna den andre og forhold deg rolig til den andre har passert og så går du videre. Du skal IKKE begynne å styre med hunden når den har tilta, da får du bare sørge for at den ikke får tak i den andre - men vær rolig, ikke snakk til den ikke gjør NOE som kan bygge opp under stresset.

Gå videre når den andre er ett stykke unna og følg med i horisonten for neste offer - når du ser neste offer ber du hunden sitte, og så gjør du det du må for at den faktisk skal sitte/ligge whatever til neste "offer" er forbi (og det er omtrent her jeg kan ty til litt lett vold for å poengtere at jeg kødder ikke når jeg sier sitt - jeg mener det).

Skrevet

Jeg hadde også en periode med knertis hvor hun lekte okse, dvs rauta på sin helt spesielle måte, sparka bakut med alle beina og blåste seg opp noe voldsomt. Hun responderte overhodet ikke på tilsnakk, godis eller leker, så det viktige for meg, skulle jeg slippe å kveste tak i bikkja og stirre henne i senk (sånn jeg forøvrig gjør med søstra med stort hell de gangene hun blir ei trollbolle) hver gang vi passerte andre hunder, var å bryte fokuset på den andre hunden og vippe henne litt av pinnen. Jeg begynte å sette meg ned ved siden av henne, hekte framkroppen og -beina over kneet mitt, og bare holde henne der mens jeg snakka rolig og masserte nakken. Jeg snudde meg selvsagt også vekk fra den møtende hunden. Hun tar ting lynraskt, og det varte ikke lenge før hun hoppa opp på kneet mitt av seg sjøl idet jeg satte meg ned, noe hun fortsatt gjør bare for å få kos.

Jeg ville droppa alt av godis og leker når Terho begynner å monge seg, og brutt fikseringa på den andre hunden. Om du gjør dette ved å danse foran han, snu han fysisk vekk eller treve tak i han og be han kutte ut får du jo bare kjenne på, men å vente ut tullet håper jeg du dropper. Har du vist han uten noe nevneverdig styr hva du helst ser at han gjør ved hundemøter? Da mener jeg å droppe all staffasje og mas om sitt og bare gå inn og kreve at han oppfører seg?

Hittil har jeg satt han ned og stryket han på brystet, det er i det minste en smule bedre enn å bare sitte med han for det er det bare å glemme! Det har hjulpet litt og vi har holdt på slik en stund nå, men merker jeg begynner å bli oppgitt fordi møter vi neste hund er det på'an igjen og ikke en smule bedring selv etter et par måneder!

Godis og leker slipper jeg jo å tenke på! Slik leksa er nå er det ned og sitte og sitte der, samme hvor mange ganger han prøver å sitte, og varer det mer enn 5 sekunder så er det ros, heldigvis reagerer han på stemme!

Å kreve at han oppfører seg har jeg vel strengt tatt ikke prøvd på enda, jeg har ikke kommet lengre enn en sitte greia for om han greier det er det jo et under, normalt tar han jo helt av!

Jeg ville faktisk tatt et passeringskurs jeg! Det høres kanskje litt voldsomt ut for et pubertetsproblem, men det skader ikke, og både du og hunden vil få kunnskap videre som kan brukes i mange sammenhenger.

Et kurs som det går vel over flere ganger med de samme hundene, gjør det ikke? Der er nemlig en av de underfundige problemene til Terho, er han på kurs så bryr han seg ikke døyten om de andre bikkjene! Han har vært på flere agilitykurs og lydighetskurs, men da oppfører han seg som en engel!

Har en BAT bok som skal leses godt nå ja, har rett og slett glemt den helt!

Så hva ville jeg gjort med en hund som TS sin?

Kneppa tak i den idet den begynte å tenke på å skape seg og fortelle den med så store bokstaver jeg bare kunne at du SITTER og der SITTER du til den andre har passert. Godbiter og drit hadde jeg kasta til h.... - det er SITT som gjelder og SITTE skal den om du så må ligge på den (om du skjønner) - først når den andre hunden har passert og er såpass langt unna at kjøteren har mistet interessen går man over til å være hyggelig - sier braaaa "fliiiiink gutt" og så går man videre uten noe mer dill. Mat kan den få når den kommer hjem. Dette er ikke noe den skal velge å gjøre for å få mat - dette er noe den skal gjøre fordi den faktisk bare må og sånn er det.

Viktig er det dog å kneppe tak i utysket FØR den har freaka ut, freaker den ut - javel, drit i det - gå til side - hold bikkja unna den andre og forhold deg rolig til den andre har passert og så går du videre. Du skal IKKE begynne å styre med hunden når den har tilta, da får du bare sørge for at den ikke får tak i den andre - men vær rolig, ikke snakk til den ikke gjør NOE som kan bygge opp under stresset.

Gå videre når den andre er ett stykke unna og følg med i horisonten for neste offer - når du ser neste offer ber du hunden sitte, og så gjør du det du må for at den faktisk skal sitte/ligge whatever til neste "offer" er forbi (og det er omtrent her jeg kan ty til litt lett vold for å poengtere at jeg kødder ikke når jeg sier sitt - jeg mener det).

Er omtrent slik jeg gjør! Jeg tar han før han går bananas, men han kan finne på å slå totalt om under sittinga (som jeg fysisk får han til å gjøre) hvis f.eks den andre hunden småknurrer! Jeg har dog ikke lagt meg på bikkja enda (:P), men holdt han nede så han sitter har jeg nå gjort, dog ørten tusen ganger for rompa fyker opp så fort jeg slipper, skjønner jo at jeg ikke skal slippe, men det tar litt lang tid for meg å få det inne også gitt ;)

Om vi møter plutselig på en hund, bak et hjørne etter vi har gått opp en trapp eller lignende og han allerede har gått for langt så får han bare strengt beskjed om å gå framover og det blir heldigvis i de fleste tilfeller avlydet selv om han kan finne på å snu hodet enn gang eller to, men da blir det ny beskjed om å gå!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...