Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden stikker av og setter seg ned til den blir hentet...


Schillertuva
 Share

Recommended Posts

Har ei schillerstøvertispe som blir 3 år på januar. I år har hun fått det med at når jaktturen nermer seg slutten stikker hun av. Kan være alt fra 50-500 metere hun stikker, for så å sette seg ned. Kan vente over en time uten at hun flytter på seg. Må gå å koble henne å dra henne opp, men når hun først er på beina igjenn er alt som før... Viser ingen tegn til redsel eller smarte... Kan sette meg 20 meter fra henne å snakke til henne å prøve å få henne til å komme uten at hun reagerer i det hele tatt.. Frustrerende og irriterende. Noen som har tips om hva som kan gjøres eller hva dette kan ha seg? Godbiter funker IKKE. Som jakthund funker hun helt ok ellers, men hvis ikke dette slutter er hun ikke en jakthund jeg blir å bruke iallefall. Håper det er noen som kan hjelpe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at hun merker at det går mot slutten og at hun skal hjem? At hun rett og slett ikke vil hjem, eller at hun ikke vil i bilen feks?

Tviler på det egentlig.. Kan være alt fra 30 min til 3 timer etter jeg slipper henne at hun setter seg ned. Å hun hopper inn i bilen uten problem når vi kommer dit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på det egentlig.. Kan være alt fra 30 min til 3 timer etter jeg slipper henne at hun setter seg ned. Å hun hopper inn i bilen uten problem når vi kommer dit..

Da har jeg desverre ikke noe særlig å komme med. Du må nesten prøve og tenke godt over hva som skjer før hunden stikker og setter seg, altså er det en grunn for at hunden gjør det? Så ville jeg prøvt alt annet enn du har har prøvt til nå. Klarer du å fremprovosere dette på "trening" feks? Og da ha på hunden langline sånn at du slipper gå bort og hente den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en harehund, så den treningen hun får er jo på fjellet, løs.. Langline da ville vært meget lang :) hun drar jo lengre unna enn en langline før hun setter seg.. Hun er jo innom meg flere ganger iløpet av en jakttur før hun går ut i søk igjen, så jeg vet heller ikke når hun drar for å sette seg.. men skal ta en dag jeg har veeeeldig god tid, å da skal jeg sitte helt til hun kommer tilbake, om jeg så må sove i bilen :) eneste jeg ser jeg kan prøve er å ikke hente henne, så hun MÅ komme tilbake.. Tror nok jeg må telle til ti mange ganger da da.. Men noe må prøves.. Tidlig å pensjonere en jakthund i en alder av 3 år... Litt for mye energi som skal ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...