Gå til innhold
Hundesonen.no

"La hundens værhår være i fred!"


MiO
 Share

Recommended Posts

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig, jeg tenker at om man føler man må klippe værhårene til hunden for å få den til å bli penest mulig, så har man blitt litt blasert innen utstillingsverdenens tilstand og krav. Jeg kan si d

Jeg tenker ikke dyreetikk i det hele tatt jeg altså, det gjør neppe SKK heller. Bare at det er enda et lite skritt mot at man mister mer og mer bakkekontakt når det gjelder skjønnhet og utstilling. De

Det en vesentlig forskjell på lurvete lang pels som ikke er stelt, og naturlige værhår på hodet og ansiktet til hunden... At de må fjernes for at dommere skal kunne se konturene.. FNYS!

Hva med hunden som potensiell avlshund, hvis det er viktig at korrekt ørestilling er noe som bringes videre?

Utstilling som avlsverktøy handler om å si noe om avlsegenskapene til foreldrene til hunden som stilles, ikke om avlspotensialet til individet som stilles. Det er vel dette perspektivet jeg alltid har blitt forklart, det synet på utstilling som i mitt hode gir mest mening, og som jeg mistenker (dessverre?) har falt litt bort? Jeg tror også at det er mange som ikke er klar over hva ustilling skal og ikke skal brukes til i avlsarbeid.

Jeg synes teiping av ører er noe tull. Det sier jeg som en som selv har gjort det som fersk hundeier. Det føltes rart da, og det virker rart nå, men alikevel bukket jeg under for forventingen fra de erfarne. Go figure.

De ganger jeg har stilt hunden min så har det vært fordi jeg har ønsket en evaluering av min hunds eksteriør fra en dommer som kan mer om dette enn meg. Da er det meningsløst for meg å stille en hund som er fikset og trikset med, jeg vil ikke få det jeg er ute etter. Men så mener jeg også at kosmetiske feil (hengeøre kontra rosenøre på amstaff f.eks) ikke bør veie så tungt i utstillingsringen.

Dette er mine personlige meninger selvsagt, og det kommer fra noen som ikke har et fnugg konkurranseinstinkt i utstillingsringen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg aldeles ikke "ballesparket", og synes det er helt ok å diskutere episoden som hendte meg på generelt basis. Hendelsen har gjort meg en erfaring rikere, og bikkja har heldigvis ikke tatt noen skade av det ( men av hensyn til framtidige utstillere har jeg gjort arrangøren oppmerksom på episoden slik at jeg kan få gjort mitt for å hindre at det skjer igjen slik i etterkant )

Når det gjelder værhår synes jeg de sitter der for en grunn, og de skal få lov til å være akkurat der de er. Søte er de også!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...