Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajas trenger et nytt hjem! Narvik/Ofoten og deromkring?


jlkm
 Share

Recommended Posts

Dyrebeskyttelsen Narvik forsøker idag halvt desperat å finne et nytt hjem til Bajas. Han er en drøyt ett år gammel blanding av flat og puddel, og har gjort seg kjent for å være en svært ivrig hannhund som trenger å komme til noen som har vært borti store, ivrige hunder før - trygghet og stabilitet vil være viktig for denne karen nå, som har flyttet litt for mye i det siste.

For den erfarne hundeeier er dette en kar som har mye å gi! Treningsiveren er enorm og Bajas er ALLTID glad, men han vil nok også behøve å lære å senke tempoet litt når det behøves. For tålmodige mennesker med ei positiv innstilling og en neve godbiter, vil han kunne tilføre noe helt unikt i hverdagen ;)

Vi har ikke sett tegn til andre "problemer" hos Bajas enn at han enkelt og greit er en stor og greit overivrig hannhund. I forhold til barn vet vi enkelt og greit ikke hvordan han fungerer, men andre hunder ser ikke ut til å være noe problem.

Se https://www.facebook...&type=1

Ta kontakt! Denne haster litt siden fosterhjemmet han er i nå ikke kan ta vare på han lenger.

Send ei melding, kontakt på facebook eller ring Åse på 92498996 :)

Om du selv ikke bor i området, men kanskje kjenner noen som kjenner noen som kanskje kunne tenkt seg til å spørre noen som kunne ha tatt seg av dette herlige dyret, så er vi takknemlig for at du prøver!

Finner vi permanente eiere til Bajas i Narvikområdet kan vi helt sikkert finne ei ordning med avlastning og treningshjelp når eller om det behøves. MEN dette er altså en hund som vil kreve en del oppmerksomhet (i alle fall til å begynne med), og vi har per idag ikke noen som har mulighet eller kapasitet til å ha han på "fulltid" hos seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, rettes.. (urk..)

Bajas trenger fortsatt et sted å være!

Ingen nordnorske sonenbrukere som kunne tenkt seg å gi en sjanse til en 12 uker gammel valp i en 45 kilos ettåringkropp?

Dette går bare en vei nå ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de er nok åpne for å sende ham avgårde. Omplassering i nærområdet gjør jo oppfølging enklere, men når man står overfor avlivning prøver man selvfølgelig litt videre og bredere enn bare lokalt - som feks hundesonen;)

Det er mange hundevenner her! Ingen som kjenner noen som vet om noen som kanskje osv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du kan så si ..

Men hva gjør man da? Hvor gjør man av en hund ingen vil ha?

De siste par ukene har han vært innom 4 forskjellige fosterhjem, og hver gang blir han levert tilbake med beskjed om at han er "for mye".

(Misforstå meg nå rett, anførselstegnene er ingen kritikk til fosterhjemmene. Han ER mye.)

Når kommer det til det punktet der man slutter å sende bikkja rundt, der man innser at dette blir for mye? Han er stressa allerede, har problemer med å roe seg, og det blir ikke akkurat bedre for hver gang han bytter hjem..

Vanvittig kjedelig sak ..

Han bor nå midlertidig hos noen i Narvik, og vi prøver virkelig å få "historien" hans ut og forsøker å finne noen. Men vi trenger noen som ikke lar seg skremme av at en 40-50 kilos hund får raptuser a la 8-10 ukers valp med det som hører med av hopping og napping. Vi har selv hatt han hjemme hos oss, og han oppleves på ingen måte som aggressiv eller farlig, men han må jobbes med - og det på riktig måte. Som en "klassisk" valp så vil kjefting og skriking kun gire han opp. Han må oversees når han biter og han må belønnes når han er rolig, og til dette kreves det utvilsomt et stødig hundemenneske som ikke så lett lar seg skremme, som klarer å snu ryggen til en kjeve av den størrelsen, og som er oppmerksom nok til å ikke glemme han av når han faktisk roer seg.

Greier man denne, relativt enkle men allikevel så vanskelige jobben så er vi ikke i tvil om at Bajas kan bli en helt fantastisk flott hund med tiden - kanskje om bare noen få uker eller måneder.

Slik dette står nå, er han "berga" til rett over helg, men så begynner det å knipe igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er så absolutt et alternativ. Vi tilbyr oss også å hjelpe til med trening og arbeide med ham om han omplasseres til et hjem i nærheten, men det står på å finne noen som kan håndtere "nykkene" hans i hverdagen ei stund.

Men ja, bottom line er vel at han "bare" trenger litt grenser og oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er så absolutt et alternativ. Vi tilbyr oss også å hjelpe til med trening og arbeide med ham om han omplasseres til et hjem i nærheten, men det står på å finne noen som kan håndtere "nykkene" hans i hverdagen ei stund.

Men ja, bottom line er vel at han "bare" trenger litt grenser og oppdragelse.

Jeg mente at hunden bor hos noen som kan trene han opp før han blir omplassert.. Feks en av de som tilbyr seg å hjelpe til med treningen om han omplasseres i nærheten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir blant annet meg og Fruen.

Ståa hos oss er at det vil være totalt uansvarlig å ta til oss flere dyr nå .. siste opptelling igår kveld viste 6 bikkjer (herav 4x 11 uker gamle valper av stor rase - se bildeforumet forøvrig) og 8 katter i alderen 3 uker (uten mor altså) til et par år.

Med fulltidsjobb på meg levnes alt dette hovedsakelig til Fruen, som også jobber litt innimellom. Det er mer enn nok, eller egentlig litt over tålegrensa. Vi sliter med å ta oss av de vi har i hus allerede, men om Bajas kunne bo hos noen i nærområdet kunne vi tatt oss tid til å trå til med litt trening/avlastning noen dager i uka.

Det er altså ikke det at vi ikke ønsker, men vi klarer ikke å se at vi kan greie å hanskes med enda en hund nå og spesielt ikke en som vil kreve såpass mye.

Nå skal det sies at de fleste av disse dyrene skal omplasseres og flyttes på med tiden, men det skjer neppe iløpet av helga. En valp forsvinner muligens, men det utgjør liksom ikke så all verdens ..

Men ja takk til flere gode ideer og forslag! Det KAN (forhåpentligvis) ennå være noe vi ikke har tenkt på ennå ..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

avlive en et år gammel frisk glad hund??

Det skjer da omtrent daglig det. Hannhunder i alderen 1-2 er overrepresentert, både til omplassering/salg og avliving.

Det er plenty hunder (og katter) som avlives, helt friske, uten at noen prøver å omplassere de først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en skikkelig typisk Retriever-gutt som dessverre ikke har fått de grensene han har trengt i oppveksten. Er jo egentlig et såre enkelt "problem", er bare litt tungvindt når de har blitt så store og har så mye energi som en voksen hannhund har. Det krever den ekstra mila med tålmodighet ifht valper.

Det handler vel bare om rette folka til rette tia, men det er ikke bestandig det klaffer nei :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en skikkelig typisk Retriever-gutt som dessverre ikke har fått de grensene han har trengt i oppveksten. Er jo egentlig et såre enkelt "problem", er bare litt tungvindt når de har blitt så store og har så mye energi som en voksen hannhund har. Det krever den ekstra mila med tålmodighet ifht valper.

Det handler vel bare om rette folka til rette tia, men det er ikke bestandig det klaffer nei :(

You said it!

Men man skal vel også respektere at noen faktisk lar seg skremme av en slik en når det "koker over" litt for ham, og konkluderer med at de ikke fikser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det innrømmes at den vekta er gjetningsbasert. Men han er stor ja. Og selvfølgelig, han føles ENORM når han kommer flyvende og lander forlabbene i magen din så det kan nok tenkes at man overdriver litt. :angel:

Vår egen OES-tispe er 30 kg, og sammenliknet ved siden av henne blir han 15-20 cm høyere over ryggen, betydelig lengre og litt bredere.

Det skal sies også at han er ikke en vanlig flat-gutt heller. Mikset med puddel, og han er temmelig kraftig. En tett liten plugg, som vi sier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det innrømmes at den vekta er gjetningsbasert. Men han er stor ja. Og selvfølgelig, han føles ENORM når han kommer flyvende og lander forlabbene i magen din så det kan nok tenkes at man overdriver litt. :angel:

Vår egen OES-tispe er 30 kg, og sammenliknet ved siden av henne blir han 15-20 cm høyere over ryggen, betydelig lengre og litt bredere.

Det skal sies også at han er ikke en vanlig flat-gutt heller. Mikset med puddel, og han er temmelig kraftig. En tett liten plugg, som vi sier ;)

Puddel er jo lettere en flat, som regel ;) Han ser bare så "innmari" smal ut, så jeg tipper at rundt 30/35 er en bedre gjetning. Mulig han bikker 40 som ferdig, men neppe nå. Han er laaaangt fra min letteste/smaleste tispe, som er 82 cm og ca 55 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei, utfordring notert. Jeg ser at bildene ikke helt yter størrelsen rettferdighet, men åpner samtidig for at min opplevelse av størrelsen farges av oppførselen hans .. Vi bør vel se om vi ikke får målt ham opp litt skikkelig en dag ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei, utfordring notert. Jeg ser at bildene ikke helt yter størrelsen rettferdighet, men åpner samtidig for at min opplevelse av størrelsen farges av oppførselen hans .. Vi bør vel se om vi ikke får målt ham opp litt skikkelig en dag ;)

Massen ser man selv om bildene er litt fussy. Han har lang hals uten særlig muskler, smalt bryst og lite muskler på skuldre. Mulig han er baktung? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig, men han er garantert mer enn 30 kg, det kan jeg tørre å påstå. Som sagt, vesla vår er ca 29-30 kg, og han er helt klart større og tyngre enn henne. Spørsmålet er bare hvor mye det egentlig er snakk om ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...