Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajas trenger et nytt hjem! Narvik/Ofoten og deromkring?


jlkm
 Share

Recommended Posts

Dyrebeskyttelsen Narvik forsøker idag halvt desperat å finne et nytt hjem til Bajas. Han er en drøyt ett år gammel blanding av flat og puddel, og har gjort seg kjent for å være en svært ivrig hannhund som trenger å komme til noen som har vært borti store, ivrige hunder før - trygghet og stabilitet vil være viktig for denne karen nå, som har flyttet litt for mye i det siste.

For den erfarne hundeeier er dette en kar som har mye å gi! Treningsiveren er enorm og Bajas er ALLTID glad, men han vil nok også behøve å lære å senke tempoet litt når det behøves. For tålmodige mennesker med ei positiv innstilling og en neve godbiter, vil han kunne tilføre noe helt unikt i hverdagen ;)

Vi har ikke sett tegn til andre "problemer" hos Bajas enn at han enkelt og greit er en stor og greit overivrig hannhund. I forhold til barn vet vi enkelt og greit ikke hvordan han fungerer, men andre hunder ser ikke ut til å være noe problem.

Se https://www.facebook...&type=1

Ta kontakt! Denne haster litt siden fosterhjemmet han er i nå ikke kan ta vare på han lenger.

Send ei melding, kontakt på facebook eller ring Åse på 92498996 :)

Om du selv ikke bor i området, men kanskje kjenner noen som kjenner noen som kanskje kunne tenkt seg til å spørre noen som kunne ha tatt seg av dette herlige dyret, så er vi takknemlig for at du prøver!

Finner vi permanente eiere til Bajas i Narvikområdet kan vi helt sikkert finne ei ordning med avlastning og treningshjelp når eller om det behøves. MEN dette er altså en hund som vil kreve en del oppmerksomhet (i alle fall til å begynne med), og vi har per idag ikke noen som har mulighet eller kapasitet til å ha han på "fulltid" hos seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, rettes.. (urk..)

Bajas trenger fortsatt et sted å være!

Ingen nordnorske sonenbrukere som kunne tenkt seg å gi en sjanse til en 12 uker gammel valp i en 45 kilos ettåringkropp?

Dette går bare en vei nå ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de er nok åpne for å sende ham avgårde. Omplassering i nærområdet gjør jo oppfølging enklere, men når man står overfor avlivning prøver man selvfølgelig litt videre og bredere enn bare lokalt - som feks hundesonen;)

Det er mange hundevenner her! Ingen som kjenner noen som vet om noen som kanskje osv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du kan så si ..

Men hva gjør man da? Hvor gjør man av en hund ingen vil ha?

De siste par ukene har han vært innom 4 forskjellige fosterhjem, og hver gang blir han levert tilbake med beskjed om at han er "for mye".

(Misforstå meg nå rett, anførselstegnene er ingen kritikk til fosterhjemmene. Han ER mye.)

Når kommer det til det punktet der man slutter å sende bikkja rundt, der man innser at dette blir for mye? Han er stressa allerede, har problemer med å roe seg, og det blir ikke akkurat bedre for hver gang han bytter hjem..

Vanvittig kjedelig sak ..

Han bor nå midlertidig hos noen i Narvik, og vi prøver virkelig å få "historien" hans ut og forsøker å finne noen. Men vi trenger noen som ikke lar seg skremme av at en 40-50 kilos hund får raptuser a la 8-10 ukers valp med det som hører med av hopping og napping. Vi har selv hatt han hjemme hos oss, og han oppleves på ingen måte som aggressiv eller farlig, men han må jobbes med - og det på riktig måte. Som en "klassisk" valp så vil kjefting og skriking kun gire han opp. Han må oversees når han biter og han må belønnes når han er rolig, og til dette kreves det utvilsomt et stødig hundemenneske som ikke så lett lar seg skremme, som klarer å snu ryggen til en kjeve av den størrelsen, og som er oppmerksom nok til å ikke glemme han av når han faktisk roer seg.

Greier man denne, relativt enkle men allikevel så vanskelige jobben så er vi ikke i tvil om at Bajas kan bli en helt fantastisk flott hund med tiden - kanskje om bare noen få uker eller måneder.

Slik dette står nå, er han "berga" til rett over helg, men så begynner det å knipe igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er så absolutt et alternativ. Vi tilbyr oss også å hjelpe til med trening og arbeide med ham om han omplasseres til et hjem i nærheten, men det står på å finne noen som kan håndtere "nykkene" hans i hverdagen ei stund.

Men ja, bottom line er vel at han "bare" trenger litt grenser og oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er så absolutt et alternativ. Vi tilbyr oss også å hjelpe til med trening og arbeide med ham om han omplasseres til et hjem i nærheten, men det står på å finne noen som kan håndtere "nykkene" hans i hverdagen ei stund.

Men ja, bottom line er vel at han "bare" trenger litt grenser og oppdragelse.

Jeg mente at hunden bor hos noen som kan trene han opp før han blir omplassert.. Feks en av de som tilbyr seg å hjelpe til med treningen om han omplasseres i nærheten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir blant annet meg og Fruen.

Ståa hos oss er at det vil være totalt uansvarlig å ta til oss flere dyr nå .. siste opptelling igår kveld viste 6 bikkjer (herav 4x 11 uker gamle valper av stor rase - se bildeforumet forøvrig) og 8 katter i alderen 3 uker (uten mor altså) til et par år.

Med fulltidsjobb på meg levnes alt dette hovedsakelig til Fruen, som også jobber litt innimellom. Det er mer enn nok, eller egentlig litt over tålegrensa. Vi sliter med å ta oss av de vi har i hus allerede, men om Bajas kunne bo hos noen i nærområdet kunne vi tatt oss tid til å trå til med litt trening/avlastning noen dager i uka.

Det er altså ikke det at vi ikke ønsker, men vi klarer ikke å se at vi kan greie å hanskes med enda en hund nå og spesielt ikke en som vil kreve såpass mye.

Nå skal det sies at de fleste av disse dyrene skal omplasseres og flyttes på med tiden, men det skjer neppe iløpet av helga. En valp forsvinner muligens, men det utgjør liksom ikke så all verdens ..

Men ja takk til flere gode ideer og forslag! Det KAN (forhåpentligvis) ennå være noe vi ikke har tenkt på ennå ..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

avlive en et år gammel frisk glad hund??

Det skjer da omtrent daglig det. Hannhunder i alderen 1-2 er overrepresentert, både til omplassering/salg og avliving.

Det er plenty hunder (og katter) som avlives, helt friske, uten at noen prøver å omplassere de først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en skikkelig typisk Retriever-gutt som dessverre ikke har fått de grensene han har trengt i oppveksten. Er jo egentlig et såre enkelt "problem", er bare litt tungvindt når de har blitt så store og har så mye energi som en voksen hannhund har. Det krever den ekstra mila med tålmodighet ifht valper.

Det handler vel bare om rette folka til rette tia, men det er ikke bestandig det klaffer nei :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en skikkelig typisk Retriever-gutt som dessverre ikke har fått de grensene han har trengt i oppveksten. Er jo egentlig et såre enkelt "problem", er bare litt tungvindt når de har blitt så store og har så mye energi som en voksen hannhund har. Det krever den ekstra mila med tålmodighet ifht valper.

Det handler vel bare om rette folka til rette tia, men det er ikke bestandig det klaffer nei :(

You said it!

Men man skal vel også respektere at noen faktisk lar seg skremme av en slik en når det "koker over" litt for ham, og konkluderer med at de ikke fikser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det innrømmes at den vekta er gjetningsbasert. Men han er stor ja. Og selvfølgelig, han føles ENORM når han kommer flyvende og lander forlabbene i magen din så det kan nok tenkes at man overdriver litt. :angel:

Vår egen OES-tispe er 30 kg, og sammenliknet ved siden av henne blir han 15-20 cm høyere over ryggen, betydelig lengre og litt bredere.

Det skal sies også at han er ikke en vanlig flat-gutt heller. Mikset med puddel, og han er temmelig kraftig. En tett liten plugg, som vi sier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det innrømmes at den vekta er gjetningsbasert. Men han er stor ja. Og selvfølgelig, han føles ENORM når han kommer flyvende og lander forlabbene i magen din så det kan nok tenkes at man overdriver litt. :angel:

Vår egen OES-tispe er 30 kg, og sammenliknet ved siden av henne blir han 15-20 cm høyere over ryggen, betydelig lengre og litt bredere.

Det skal sies også at han er ikke en vanlig flat-gutt heller. Mikset med puddel, og han er temmelig kraftig. En tett liten plugg, som vi sier ;)

Puddel er jo lettere en flat, som regel ;) Han ser bare så "innmari" smal ut, så jeg tipper at rundt 30/35 er en bedre gjetning. Mulig han bikker 40 som ferdig, men neppe nå. Han er laaaangt fra min letteste/smaleste tispe, som er 82 cm og ca 55 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei, utfordring notert. Jeg ser at bildene ikke helt yter størrelsen rettferdighet, men åpner samtidig for at min opplevelse av størrelsen farges av oppførselen hans .. Vi bør vel se om vi ikke får målt ham opp litt skikkelig en dag ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei, utfordring notert. Jeg ser at bildene ikke helt yter størrelsen rettferdighet, men åpner samtidig for at min opplevelse av størrelsen farges av oppførselen hans .. Vi bør vel se om vi ikke får målt ham opp litt skikkelig en dag ;)

Massen ser man selv om bildene er litt fussy. Han har lang hals uten særlig muskler, smalt bryst og lite muskler på skuldre. Mulig han er baktung? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig, men han er garantert mer enn 30 kg, det kan jeg tørre å påstå. Som sagt, vesla vår er ca 29-30 kg, og han er helt klart større og tyngre enn henne. Spørsmålet er bare hvor mye det egentlig er snakk om ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...