Gå til innhold
Hundesonen.no

Cortex-kattene


Puttiva
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk lyst til å lage en tråd til kattene mine og, ikke bare hunden. De er en stor del av min hverdag, og absolutt en hobby på linje med hund. Så.. here it comes!

Jeg driver et lite oppdrett av maine coon. Sålangt har jeg hatt to kull, de begge kom desember 2010, så jammen er de snart to år hele gjengen. Tankene mine, og målet mitt med oppdrettet er å 1) stabilisere typen og 2) få ned innavlen. Det er litt selvmotsigende de to, men jeg føler begge er like viktige for å oppnå en god rase. Rasen er lite homogen til tross for at den er, etter min mening, relativt innavlet. Og begge de to tingene er uheldig syns jeg. Hovedfokuset mitt ligger på å å få ned innavlen, men jeg ønsker ikke at typen skal gå helt på bekostning av det. Så jeg bruker en god mix av velkjente showlinjer (som er ganske innavlede) og ukjente utavlede linjer. Spennende arbeid, og litt "mot strømmen". Maine coon er vel norges, kanskje til og med verdens, mest populære rase nå fortiden, og det er aldri en bra ting. Så det er hardt arbeid å prøve å jobbe rasen vekk fra uheldige spor man automatisk kommer på når en rase blir for populær, og samtidig bedre utgangspunktet man hadde før populæriteten kom. Jaja, dette kunne jeg snakket om i åresvis, men istedenfor får jeg heller presentere mine firbente kattekrek :)

Afro.

Hun er fra A-kullet mitt (Cortex Aphrodite heter hun på papiret), og er en ganske krevende katt. Fantastisk kosete, oppmerksomhetssyk, menneskeorientert, være-med-der-det-skjer, og alt i alt en katt som er veldig PÅ. Sover få timer i døgnet, gjør ****skap resten av tiden. Jeg digger denne katten, hun er utrolig egenrådig og sta, men samtidig veldig kjærlig, og hundete. Stort behov for å bruke hodet sitt, ellers blir hun lett understimulert. Derfor klikkertrener jeg henne en del, samt godbitsøk. Hun er rå! Lærer så lattelig fort (hunden kan bare gå å legge seg sammenlignet, når det er snakk om hvor fort man skjønner "greia").

Typemessig er hun middels stor, kunne vært større, men er ikke for liten. Jeg ELSKER blikket, pannen, profil-linjen, øreplasseringen, pelskvalitet, haken, og proporsjoner i kroppen. Hun kunne dog vært lengre i hodet, hatt mer markert snuteparti og kraftigere beinbygning. Halen kunne og vært lengre. Hun har i gjengjeld halvparten så lav innavlsverdi som en gjennomsnittlig norsk maine coon - og DET liker jeg! Hun er mitt fremtidige håp for oppdrettet videre.

574955_523743727651017_1420266814_n.jpgIMG_1231-2.jpg

Humle!

Neste pus er Humle. Han er fra mitt B-kull (Cortex Bumblebee heter han), og er en veldig snill og grei ung mann. Han er dum som et brød, skikkelig blondine er han, og regelrytter uten like. Det verste han vet om i verden er ordet "nei", og det beste er MAT. Mat mat mat. Spiser alt han kommer over, og litt til. Han er en livsnyter uten noen form for selvbevisthet, kosegris og pratemaker. Hans største helt i hele verden er mammaen hans. Han ELSKER moren sin, og ingenting er bedre enn å ligge inntil henne og bli vasket og vasket og stelt med. DA er livet godt, da!

Typemessig er han litt for "rundt" i ansiktet syns jeg. Snutepartiet skulle vært mer firkantet, profillinjen skulle være bedre, og pannen skulle vært mer kurvet. Haken kunne vært større, ørene høyere plassert, osv. Han mangler en del i ansiktet sitt syns jeg, men i gjengjeld har han en FABELAKTIG kropp. Den er stor, maskuling, og veldig kraftig. Proporsjonene i kroppen er og helt perfekte syns jeg, og nydelig pelskvalitet og farge (kommer ikke så godt fram på bildet, men han har en dyp ren rødfarge som jeg liker godt).

Innavlsverdiene hans er høyere enn Afro sine, men fremdeles godt under gjennomsnitt. Han er inntil videre ukastrert, men får se om han blir brukt i avl eller ikke, jeg har ikke helt bestemt meg enda.

550907_492172474141476_1794335324_n.jpg

556132_492199614138762_1414797393_n.jpg

553523_4279025220233_571870486_n.jpg

Mini

Siste pus i huset er Mini, Stuetigeren Willow. Hun er bergenser og søt som sukker. Hun er en veldig mild og behagelig katt å ha i hus, det er liksom ikke noe tull med henne. Hun er moren til Humle, men er nå kastrert. Jeg syns det var litt for mye småtull med henne i forbindelse med kullet hun hadde til at jeg syns hun var en god avlskatt, så hun lever derfor livets glade dager som kastrat.

Hun er en staslig dame som har mange kvaliteter jeg liker godt. Hun er STOR (over 7kg hunnkatt er mye), har en helt nydelig kropp et vakkert blikk, flotte ører, lang hale, god beinstamme osv osv. Det jeg savner på henne er bedre profillinje, hake og panne. Men men, man kan ikke få alt i en katt. Innavlsprosenten hennes er ganske gjennomsnittlig, men dog på den lavre delen av gjennomsnittet heldigvis. Men men, nå er ikke hun noen avlskatt lengre, men skal få leve sine glade dager til hun blir både gammel og grå :)

IMG_2476.jpg

Det var en liten (stor?) introduksjon til meg og mine. Denne tråden vil jeg oppdatere med hva som skjer i mitt katteliv, og våre oppdrettsplaner. Neste kull kommer trolig på nyåret en gang tipper jeg (hannkatten ble kjemisk kastrert for et år siden pga diverse omstendigheter, og både jeg og eier av hannkatten venter på at effekten skal gå ut). Så fort han "duger" igjen, og Afro får løpetid, så håper vi på at de to finner tonen og at det blir noen supre små unger. Jeg har veldig tro på denne kombinasjonen og gleder meg VIRKELIG til resultatet. Her er kommende mor og far:

tango.pngafro.png

Jeg forventer typesterke kattunger, med suverene gemytt og store personligheter. Innavlsprosenten blir høyere enn Afros, men fremdeles godt under gjennomsnittet. Jeg kommer til å beholde en eller to kattunger som skal settes ut på fôr, dersom jeg finner det perfekte fôrhjem. Gleder meg skikkelig til å se resultatet av disse to kattene, og ekstra spennende er det jo siden moren også er fra mitt oppdrett :) Føler kattene kompenserer hverandres svakheter bra, samtidig som at de styrker hverandre gode sider, så jeg håper på et jevnt, og godt typet kull. Så får vi se hva naturen gir meg!

Og heder og ære til de som fremdeles leser dette. Nå har jeg skrevet alt alt alt for mye. Mye mer enn hva jeg egentlig hadde planer om. Jeg blir litt revet med :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg fikk lyst til å lage en tråd til kattene mine og, ikke bare hunden. De er en stor del av min hverdag, og absolutt en hobby på linje med hund. Så.. here it comes! Jeg driver et lite oppdrett av

Helt klart. Jeg syns profilen er veldig viktig. Den og boksen er jo noe av det som skiller rasen best fra andre raser. I tillegg til mye annet selvsagt. Men det ødelegger veldig mye av totalintrykket

Da har vi vært hos veterinæren med alle mann. De fikk hver sin blodprøve, røngtenbilder, pluss en blodprøveanalyse av Mini. Jeg ba spesifikt om at de ikke skulle dope kattene helt ned før røngtenbilde

Kjempefine puser :)

Har lyst til å ha et lite oppdrett selv, men vi får se. Har to skogkatter, hvor den ene skal kastreres, men jeg holder igjen litt på Maane. Hun er en helt fantastisk flott katt, min drømmekatt, så vil gjerne at hun skal spre de gode egenskapene sine :) Det må bare passe med økonomi og livssituasjon først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maine Coon er en fantastisk rase, og jeg skjønner hvorfor den har blitt så populær som den har. Dessverre gjør jo det at "alle" skal avle på dem, og da går jo ting helt ut av styring. Føler stadig jeg hører om fler og fler historier om individer som helsemessig, gemyttmessig osv er så langt fra der jeg vil ha denne rasen, hva den fortjener og hva den er kjent for (den skal jo liksom være verdens snilleste, tryggeste og mest robuste rase). Kattungekjøpere må virkelig gjøre en større jobb for å få tak i gode individer nå enn hva de måtte for 8 år siden da jeg startet med denne rasen, det sier dessverre litt for mye om utviklingen. Mye har skjedd på disse årene. Jeg vil så gjerne "redde" denne rasen, for den ligger mitt hjerte så utrolig nære. Fine fine dyrene!

Men for all det - det finnes mange mange flotte katter og oppdrettere fremdeles, takk og lov for det, men det er også oftere man hører om de triste historiene. Men det er vel kanskje "dømt" for å bli slik når en rase blir så populær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine puser! :) Kan du ikke legge ut en video hvor du klikketrener med Afro? Har alltid lurt på hvordan det foregår, min katt hadde bare sett dumt på meg og lagt seg i sofaen, det er jeg sikker på :P

Shaping ;)

Jeg har ingen video nå, men kan prøve å få laget en. Hun er ikke super-engasjert og løper fra oppgave til oppgave, så det er ikke det engasjementet man ser hos mange hunder, men likevel. Man ser fort at hun skjønner det, to repetisjoner og hun vet hva hun skal. Jeg syns det er imponerende hvor raskt hun tar ting, og hun er veldig "med". Bruker en kombinasjon av godbiter og katteleker. Begge deler funker veldig bra på henne syns jeg. Jeg har ikke gjort noen avanserte ting, det har mest gått i sitt, ligg, og å ta på/sette seg på ting. Men jeg skal prøve å få filmet oss en dag, hadde vært moro å fått det på film og.

Men cluet med Afro har jeg merket at er 1) shaping - da får hun brukt hodet sitt mye mer enn på alle mulig andre måter, og hun husker tingene så mye bedre enn om hun blir veiledet, og 2) svært gode forsterkere, 3) ingen korrigering what so ever. Katter er sære og da vil hun bare gå sin egen vei. Det blir som å trene en basenji x10 liskom, og 4) slutte treningen lenge før hun viser tendenser til å bli lei. Mange katter, hvertfall Afro, er veldig mye mer fintfølende på disse punkene enn de fleste hunder nettopp fordi de er så selvstendige, sta og egenrådige. Nå er jo Afro over gjennomsnittlig menneskeorientert, og helt vill etter leker og godbiter, så det gjør jo jobben både morsommere og enklere, men likevel. Viktig å ikke la det bli noe press i situasjonen, bare lek og moro :) Man kan ikke kreve noe av en katt, det funker ikke, og det er ikke noe som heter "fordi jeg sier det". Selvfølgelig veldig individuelt, men dette er min erfaring med Afro, som helt klart er den som syns mest om slik trening. Humle derimot er en katt som kunne blitt trent med veiledning og korrigering, fordi han er så myk og "dum". Han tenker ikke så mye som Afro, og jeg har prøvd shaping på han og, og han bare sitter der, også prøver han å ta godbiten, også mjauer han, og prøver å ta godbiten. Han legger ikke sammen 1 + 1, og trekker ingen relasjon mellom hva han gjorde, klikket og godbiten. Men i gjengjeld er han veldig var på å få kjeft, og unngår det så langt som mulig. Så ja, jeg kunne nok fått trent Humle til det meste ved hjelp av korrigering + godbiter, men jeg syns poenget da er litt borte. Slik trening av katt skal jo kun være gøy, og det skjønner han ikke bæret av. Han er fornøyd med tilværelsen som dum og deilig, og da skal han få lov å nyte det livet :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man skal virkelig vurdere de dyrene man har og ikke bare avle på måfå eller fordi det kan gi penger. Synes det er flott du har så klare mål med avlen din :) Jeg vil ikke avle på Hydra fordi hun for det første ikke er så god eksteriørmessig som Maane, og Maane er en mye stødigere katt mentalt enn Hydra. Hydra er bare liten, god og rar hun :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke så mange maine coon oppdretter avler for pengenes del, men veldig mange for kosens del. De tar det ikke så høytidelig, og tenker ikke så mye over at de faktisk er med på å forme framtidens rase. Kattunger er søte, og ganske greie å ha med å gjøre. Det er liksom ikke så big deal å drive katteoppdrett, hannkatt pluss hunnkatt erlik kattunger. Og når "alle" får kjøpe til avl, bare de sier de har registrert stamnavn, så blir det jo og til at "alle" avler. Kjempeleit, for det blir så alt alt alt for mange folk å forholde seg til, og grunnlaget for samarbeid blir dårligere. Dessuten synker kunnskapsnivået kraftig og, for folk starter å avle før de egentlig har satt seg inn i rasen. Skaffer seg en hunnkatt uten å vite noe, og når hunnkatter en ett år, setter de kull på henne, og "lærer underveis". Klart, mye man må erfare som ikke kan leses til, men det er faktisk enda mer man faktisk KAN lese seg til. Så får da denne helt nye personen kattunger, uten å egentlig sitte på særlig mye kunnskap om rasen, katt generelt, avl generelt, mål for rasens framtid osv. Så selger disse oppdretterne kattunger videre til avl til enda nyere folk, og det blir en snøball av manglende fremtidsutsikter og kunnskaper rundt raseavl, og alt går bare på tryne. Jeg syns det er så uendleig trist, for jeg vil ikke at denne fine fine rasen "min" skal bli ødelagt av andres "nommen, det var en søt kattunge, sånne vil jeg og lage". Grmpf!

Jaja, jeg prøver så godt jeg kan å tviholde på de verdiene jeg verdsetter, avle på de kattene jeg mener vil gi framtiden noe bra, og spre det jeg har av kunnskap og erfaring. Jeg tror og håper jeg når fram til noen av og til, selvom andre igjen sikkert ser på meg som den "bedrevitern". Jeg har jo bare hatt to kull selv, og har lite erfaring sammenlignet med de som har gått gjennom hele alfabetet to ganger i antallet kull i løpet av samme tiden som da jeg kom inn i miljøet. Det er ganske skremmende hvaslags produksjon noen driver med. Stakkars fine rasen. Jeg har i steden for brukt tiden på å lese lese lese, jeg. Lærer av andres erfaringer. Føler det gagner rasen bedre enn å skulle måtte gå gjennom alle mulige erfaringer selv. Dessverre tar majoriteten av oppdrettere veien via "learning by doing", og da dukker det mye drit opp som ellers kunne vært unngått. Jaja, denne tråden har vist blitt et lite hjertesukk fra min side. Men jeg gleder meg til fortsettelsen av oppdrettet mitt, jeg føler jeg gjør godt forarbeid for hver parring og håper jeg kan bidra til en enda bedre rase på sikt. Så det så!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den grå hannkatten der.. fy f så lekker!

Ja, ikke sant! :D Jeg digger'n! Han har så mange flotte kvaliteter, og jeg føler meg så utrolig beæret som får låne han. Både eieren og oppdretteren er oppdrettere jeg har stor respekt for, de er kjempe flinke i sitt avlsarbeid, og er virkelig fornuftige supre mennesker! :D Han har en stamtavle jeg er veldig glad for å få tak i, masse utrolig flotte katter, som og er jevnt typet, og DET liker vi på en rase som maine coon, hvor det er så lite homogenitet. Særlig også mtp at han skal parres med Afro, som kommer fra et ganske ujevnt kull.

Her er noen fler bilder av den deilige unge mannen!

Tango_1year_25.jpg

Tango_1year_14.jpg

(bildene er hentet fra eierens side: http://carrabassetts.com, hun har mange finfine katter )

Det jeg kunne ønsket meg mer på han er større ører, og en bedre kurvet panne, men den perfekte katt er enda ikke født, og ellers er jeg sabla fornøyd med han. Tror det blir et bra kull, jeg! Afro har en bemerkelsesverdig god panne (det er sjeldent man kommer gode panner, så de få som er, er mye verdt), og det samme hadde moren til afro, og forøverig hele kullet til Afro og, så jeg har tro på at hun fint klarer å mache hans svakhet der. Derimot har begge små ører, så kullet blir nok ikke storøret, men det er heldigvis veldig lett å få inn senere, for det finnes mange fine ører "der ute". Derimot har begge veldig fin plassering og form, og det er minst like viktig som størrelsen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også dobbeltposter jeg fordi jeg ikke fikk lov å ha tre videoklipp i samme post :)

Her er noen klipp fra da de var kattunger - med disney musikk!

Humle - personligheten hans kommer godt fram her føler jeg :P En selvgod storsjarmør, er han!

Afro - hun hadde grå "pinnsvin" pels da hun var liten. Skikkelig rar var hun, men fantastisk herlig. Over alt, hele tiden, og mye rart for seg - det er Afro'n min, det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine pusene! Ares gleder seg til å bli onkel, så lenge han slipper å hilse på kattungene :lol:

Jeg vil ha Ares-oppdatering! Nå! Bilder! Info! Alt!

For de som lurer, Ares er den hyperaktive terror-broren til Afro. Han var hvertfall klin gæren, både på utsiden og innsiden, herlighet for en katt! Men begynner han kanskje å bli voksen nå? Men sukk, jeg savner'n! Savner kattunger generelt. Trengte nesten to år før jeg begynte å bli mentalt klar for en ny runde terror - nå har det gått lang nok tid til at jeg har glemt hvor mye jobb det faktisk var med dem, hehe. Så nå blir det stas med kattunger igjen - når enn hannkatten føler seg klar for det da, vel og merke.

Og til dere andre - takk for skryt! Dere er herlige :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja, ikke sant! :D Jeg digger'n! Han har så mange flotte kvaliteter, og jeg føler meg så utrolig beæret som får låne han. Både eieren og oppdretteren er oppdrettere jeg har stor respekt for, de er kjempe flinke i sitt avlsarbeid, og er virkelig fornuftige supre mennesker! :D Han har en stamtavle jeg er veldig glad for å få tak i, masse utrolig flotte katter, som og er jevnt typet, og DET liker vi på en rase som maine coon, hvor det er så lite homogenitet. Særlig også mtp at han skal parres med Afro, som kommer fra et ganske ujevnt kull.

Her er noen fler bilder av den deilige unge mannen!

Tango_1year_25.jpg

Tango_1year_14.jpg

(bildene er hentet fra eierens side: http://carrabassetts.com, hun har mange finfine katter )

Det jeg kunne ønsket meg mer på han er større ører, og en bedre kurvet panne, men den perfekte katt er enda ikke født, og ellers er jeg sabla fornøyd med han. Tror det blir et bra kull, jeg! Afro har en bemerkelsesverdig god panne (det er sjeldent man kommer gode panner, så de få som er, er mye verdt), og det samme hadde moren til afro, og forøverig hele kullet til Afro og, så jeg har tro på at hun fint klarer å mache hans svakhet der. Derimot har begge små ører, så kullet blir nok ikke storøret, men det er heldigvis veldig lett å få inn senere, for det finnes mange fine ører "der ute". Derimot har begge veldig fin plassering og form, og det er minst like viktig som størrelsen.

Fantastisk boks på han, og profilen hans ser ikke ille ut i det hele tatt. Synes hodet hans var veldig fint i forhold til mange andre man ser om dagen.

Største problemet med maine coon er jo at de ofte får skogkattprofil.

Herlig katterase, og en gang skal jeg ha maine coon igjen - morsomme katter og jeg elsker den litt laidbacke attituden de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har et utrolig pent hode ja! Den boksen er sjeldent god syns jeg. Mange er så runde i boksene sine, og hakene henger ikke med, men han har både haken som henger med boksen i bredde (og det gjør den hele veien innover kjeven, det er ikke bare foran), og nedover i dybden. Veldig bra! Og profilen hans er suveren. Litt bøyd neserygg har han, og litt flat i topplokket, men der kompenserer Afro heldigvis.

Her er profilbilde av han

Tango_1year_18.jpg

Her er foreldrene til Tango (som han heter)

Faren og mor. Veldig fine begge to syns jeg! Hele stamtavlen er fylt med veldig bra katter syns jeg, så det lover godt for hva Tango kan gi videre.

conner50.jpghestia36.jpg

(bildene er hentet fra oppdretteren av Tango sin side: http://www.coogans.dk )

Dårlig profil er absolutt en av de gjentagene feilene man ser hos rasen. Rett profil, flat panne, lite firkantet boks, og dårlig hake. Nå ser man etterhvert mer og mer "kaninører" også. Dommere har favorisert ører som er høyt satt og store, og resultatet har blitt mange ører som står rett opp, og er veldig tynne i basen. Gjerne med en kilo med tuster på øretuppen også. Det ser så feildimensjonert ut. Da er det bedre med litt små ører med god form og plassering syns jeg. Maine Coon skal ikke ha ørene midt oppå hodet, de skal peke litt utover, være trekantet, og det skal være en ørebredde mellom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Han har et utrolig pent hode ja! Den boksen er sjeldent god syns jeg. Mange er så runde i boksene sine, og hakene henger ikke med, men han har både haken som henger med boksen i bredde (og det gjør den hele veien innover kjeven, det er ikke bare foran), og nedover i dybden. Veldig bra! Og profilen hans er suveren. Litt bøyd neserygg har han, og litt flat i topplokket, men der kompenserer Afro heldigvis.

Her er profilbilde av han

Tango_1year_18.jpg

Her er foreldrene til Tango (som han heter)

Faren og mor. Veldig fine begge to syns jeg! Hele stamtavlen er fylt med veldig bra katter syns jeg, så det lover godt for hva Tango kan gi videre.

conner50.jpghestia36.jpg

(bildene er hentet fra oppdretteren av Tango sin side: http://www.coogans.dk )

Dårlig profil er absolutt en av de gjentagene feilene man ser hos rasen. Rett profil, flat panne, lite firkantet boks, og dårlig hake. Nå ser man etterhvert mer og mer "kaninører" også. Dommere har favorisert ører som er høyt satt og store, og resultatet har blitt mange ører som står rett opp, og er veldig tynne i basen. Gjerne med en kilo med tuster på øretuppen også. Det ser så feildimensjonert ut. Da er det bedre med litt små ører med god form og plassering syns jeg. Maine Coon skal ikke ha ørene midt oppå hodet, de skal peke litt utover, være trekantet, og det skal være en ørebredde mellom.

Veldig fin profil på han - og heller litt flat skalle enn ingen markering mellom nese og skalle liksom. Min hadde litt tendens til skogkattprofil, men han hadde en fantastisk boks - kraftig og skikkelig firkantet og det ga han ett ordentlig "løveutseende".

Nå finner jeg ikke igjen noen bilder av Balou dessverre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart. Jeg syns profilen er veldig viktig. Den og boksen er jo noe av det som skiller rasen best fra andre raser. I tillegg til mye annet selvsagt. Men det ødelegger veldig mye av totalintrykket av hodet dersom profilen er for slakk, det skal være litt trappeformet :)

Lilo, en katt jeg hadde før, (hun var forøvrig verdens beste katt. Herregud for en personlighet. Jeg savner henne...) hadde en virkelig elskbar profil. Hun var en spesielt vakker katt syns jeg. Utrolig pent formet hode, men veldig flat i toppen, det er vist vanskelig å kombinere det der. Men helt klart, det er viktigere med en god profil enn en kurvet topp.

Men.. Det er sjeldent man kommer over så fine profiler som det Lilo hadde, men hun er en god illustrasjon på hvordan jeg ønsker profilene til denne rasen. Hun døde dessverre 4 år gammel av nyresvikt, og ble aldri brukt i avl.

IMG_2496.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Utrolig flotte katter! Skulle jeg hatt en katt skulle det vært en slik, definitivt. Spennende å lese hva du skriver om dem og, jeg vet bare at jeg synes de er fine, men jeg har jo ikke øye til å skille typer, se feil og styrker osv, så det er artig å lese om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...