Gå til innhold
Hundesonen.no

Snakker med hunder


Janis
 Share

Recommended Posts

Hehe. Jeg har en bekjent som har begynt på et hundekurs der instruktøren er dyretolk utdannet hos denne damen. Det er visst ikke nødvendig å trene hunden, når man har en instruktør som kan fortelle hunden hva den skal gjøre :aww: Det går ikke så bra til nå da ifølge fb oppdateringene men det er visstnok fordi valpen hennes går igjennom det vi mennesker ville kalt 3årstrassen og nekter å høre og kommunisere :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg får litt hakeslepp, jeg, over at folk i det hele tatt kan TRO på noe sånt og betale masse penger for det i tillegg. Å sitte der og bli fortalt en bunch med påfunn og sammenraska skrot som visstnok skal komme strålende fra en hund sitt hode og over i "tolkens".....

Nei, jeg må bare si at de som er så dumme at de går på en sånn bløff, fortjener å bli loppet for penga sine.

Det er utrolig.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bikkja mi har fortalt meg at ingen kan snakke med dyr, så jeg tror ikke på det dere driver med."

Dette ble sagt på Dogs4All i fjor, til de fra Sigrasenteret som stod og delte ut brosjyrer for å håve inn penger fra godtroende folk som tror at noen kan snakke med hundene, kattene, hestene osv deres. Hun jeg sa det til ble i grunnen litt lang i maska ...

Men, folk som tror på slik vil jo ikke høre fakta allikevel. Jeg snakket med noen som er helt overbevist over at horoskoper osv er sannere enn sannest, selv etter å ha sett DETTE programmet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker den korte, pinlige stillheten som kommer i det øyeblikket de skjønner at de har driti seg ut :lol:

I mitt desperate forsøk på å bli kvitt separasjonsangsten til R, kontaktet jeg faktisk en dyretolk. Det var riktignok en elev, og jeg betalte ikke en krone for det. Hun ringte ikke når hun skulle, sendte ikke tilbakemelding som hun skulle - og hele "samtalen" ble gjort telepatisk et par uker før jeg fikk tilbakemeldingen per telefon. Hun leste bare opp en masse svada, som visstnok skulle være hundens ord. Usammenhengede fylleprat hørtes det mest ut som. Jeg unnlot å fortelle at han kun hadde vært hos meg kort tid, men hun la ut om hvor fint og trygt det hadde vært i valpetiden hos meg.. :huh:

Edit; hun møtte altså aldri hunden, fikk bare to bilder tilsendt på mail et par uker i forveien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men så...

"Dyretolk Sissel Grana fra Horten har slått seg sammen med en hundetrener. Sammen skal de holde seminar for hundeeiere."

Grøss. strong>ression.gif

Thomas Thorvaldsen, OHS avd. vestfold det.

Det jeg mente med detaljert, at nevnte hund er nervøs for menn.

Hunden angrep menn. Det er hverken rakettforskning eller noe overnaturlig å forklare det med at den er nervøs når mor er det og har angst.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅÅÅåh, jeg døøøøør. Er jo så uendelig mye bedre ting å bruke pengene sine på!

Litt i samme bane: Denne dukket opp på "Damn you autocorrect". Noen som drev å pratet inn en melding, midt i så ringte det på døra og bikkja begynte å bjeffe, dette ble resultatet, så Siri snakker visstnok hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor ble det av posten om da Töddel fikk talerør? :lol: Den er virkelig lesbart for de som trur på dyretolker. :P

Folk har lyst til å bli lurt, og det blir som med horoskoper. Man treffer alltid på noe. Og hvilken eier vil vel ikke bli fortalt at hunden elsker de og har lyst til å bo hos de resten av livet? Men det er litt betenkt om de skal starte å løse problematferd på denne måten evt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det mulig. Det er ganske mange på hundesonen til og med, som kunne klart å fortelle ei dame som stadig har hunder som er redd store hunder, at det er eieren som påfører hunden sine neveroser. Det blir det samme med hunden som angriper menn. Det har ikke noe med å snakke med hund å gjøre, det har noe med å høre på eieren å gjøre, og å lese kroppsspråk til eier og hund når de er sammen.

Og siden folk er idioter, så kan man godt kalle det å snakke med hunder og få betalt for å være snakkerøret til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...