Gå til innhold
Hundesonen.no

Leonberger i ekstase


kingfrank
 Share

Recommended Posts

Vi har en leonberger tispe på 11 mnd og en cavalier 2 år. Nå er leonbergeren så ivrig etter katter og kråker, noen hunder og alt annet som kan være av interesse at hun er helt umulig å gå med. Hun er så sterk at min samboer ikke kan gå tur med henne fordi hun ikke klarer å holde henne igjen hvis noe dukker opp. Vi har gått turer og trent med grillpølser og godbiter i mange måneder og synes dette er veldig vanskelig. Godbitene er spennende helt frem til vi passerer en katt eller hund. Hun løper i ekstase etter en katt eller fugl når vi har opplevd å ikke klare å holde henne igjen eller at hun har røket et bånd. Hun bjeffer (mild valpebjeffing, dog vill bjeffing) og løper etter, men kommer tilbake til oss innen 10 sekunder. Hun stikker aldri av fra oss, og ønsker å være med oss hele tiden, men noen sekunder blokker hun helt ut og bare ser den katten eller hunden, eller kråka eller fuglen.

Hun har fremdeles ikke fått løpetid så vi håper at ting roer seg etter løpetiden? Nå er det slik at vi må gå tur med hundene hver for seg. Lynnet ellers er helt nydelig og hun er en veldig glad leonberger, glad i mennesker og familien sin, til tross for noe vaktinnstinker som kommer frem av og til, særlig på kveldstid.

Er det noen som har erfaring med noe lignende? Vil hun roe seg ned når nun blir mer voksen? Er dette typisk valpetid eller vil det vedvare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått noen kurs i grunnlydighet og hverdagslydighet. Når man har en såpass stor hund blir det spesielt viktig at den er lydig og kan gå pent i bånd. Hun vil ikke nødvendigvis roe seg etter løpetid. Det å kaste seg etter fugler og katter vil hun nok alltid synes er morsomt, men med god trening kan dere lettere kontrollere hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale et passeringskurs jeg. Dette har både med alder og kanskje med løpetid å gjøre, men dere MÅ ta tak i det før det blir en vane og hunden tar "lærdom" av det. Jeg har selv en ridgeback på 40 kg som hiver seg etter andre hunder, og vi har jobbet mye for å få kontroll på det. Det er så utrolig deilig å kunne slappe av på tur uten å til enhver tid være forberedt på å stå med hælene i bakken.

Ellers kan jeg anbefale magebelte og strikkbånd som demper rykket en del, og grime som en midlertidig løsning til dere får jobbet med problemet (men sett dere inn i hvordan den skal brukes riktig for å ikke skade hunden!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...