Gå til innhold
Hundesonen.no

Leonberger i ekstase


kingfrank
 Share

Recommended Posts

Vi har en leonberger tispe på 11 mnd og en cavalier 2 år. Nå er leonbergeren så ivrig etter katter og kråker, noen hunder og alt annet som kan være av interesse at hun er helt umulig å gå med. Hun er så sterk at min samboer ikke kan gå tur med henne fordi hun ikke klarer å holde henne igjen hvis noe dukker opp. Vi har gått turer og trent med grillpølser og godbiter i mange måneder og synes dette er veldig vanskelig. Godbitene er spennende helt frem til vi passerer en katt eller hund. Hun løper i ekstase etter en katt eller fugl når vi har opplevd å ikke klare å holde henne igjen eller at hun har røket et bånd. Hun bjeffer (mild valpebjeffing, dog vill bjeffing) og løper etter, men kommer tilbake til oss innen 10 sekunder. Hun stikker aldri av fra oss, og ønsker å være med oss hele tiden, men noen sekunder blokker hun helt ut og bare ser den katten eller hunden, eller kråka eller fuglen.

Hun har fremdeles ikke fått løpetid så vi håper at ting roer seg etter løpetiden? Nå er det slik at vi må gå tur med hundene hver for seg. Lynnet ellers er helt nydelig og hun er en veldig glad leonberger, glad i mennesker og familien sin, til tross for noe vaktinnstinker som kommer frem av og til, særlig på kveldstid.

Er det noen som har erfaring med noe lignende? Vil hun roe seg ned når nun blir mer voksen? Er dette typisk valpetid eller vil det vedvare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått noen kurs i grunnlydighet og hverdagslydighet. Når man har en såpass stor hund blir det spesielt viktig at den er lydig og kan gå pent i bånd. Hun vil ikke nødvendigvis roe seg etter løpetid. Det å kaste seg etter fugler og katter vil hun nok alltid synes er morsomt, men med god trening kan dere lettere kontrollere hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale et passeringskurs jeg. Dette har både med alder og kanskje med løpetid å gjøre, men dere MÅ ta tak i det før det blir en vane og hunden tar "lærdom" av det. Jeg har selv en ridgeback på 40 kg som hiver seg etter andre hunder, og vi har jobbet mye for å få kontroll på det. Det er så utrolig deilig å kunne slappe av på tur uten å til enhver tid være forberedt på å stå med hælene i bakken.

Ellers kan jeg anbefale magebelte og strikkbånd som demper rykket en del, og grime som en midlertidig løsning til dere får jobbet med problemet (men sett dere inn i hvordan den skal brukes riktig for å ikke skade hunden!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...