Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dvergpuddeltispa vår på 10 mnd har alltid vært en veldig stille frøken, vært utrolig lite bjeffing på henne til nå.

Men de siste ukene har det økt på med murring, mot feks speilbildet hennes i vinduet, lyder hun hører utenfor, hunder og spesielt menn hun ser på langs veien.

De siste dagene har hun tatt det så langt at hun bjeffer høyt, murrer, og innimellom setter i skikkelig skjelling!

Kjenner nesten ikke hunden igjen! Hun som alltid har vært så rolig og trygg i alle situasjoner. Hun har så vidt jeg vet ikke noen dårlige erfaringer med menn, eller andre hunder, har alltid vært veldig folkekjær. Har heller vært et problem at hun ville hoppe opp på folk.

Er dette noe som kommer med alderen? Tror hun er litt "tenåring", plutselig vil hun ikke høre når jeg roper på henne osv. Om kvelden kan hun plutselig finne på å murre mot "ingenting", og virker skikkelig flau når jeg snakker til henne.

Prøver å ikke bli sint på henne, men avleder som regel med å lede henne bort fra plassen, gi henne en kommando som "sitt" osv. I begynnelsen var det nok, men nå hjelper ikke det heller. Hun ser skikkelig flau ut når hun får tilsnakk, men klarer liksom ikke la være å følge opp med bjeff til.

Vet at pudler er kjent for å ha litt lyd, men har liksom vent meg til tanken på at det ikke skulle bli vår hverdag...:-/

Noen som har gode tips å komme med? Håper at dette er et problem jeg kan stoppe nå i startgropa.

Skrevet

Nå har jeg 0 peiling på tisper, men noe slo meg - damer er tullete under PMS ;)

Spøkelsesalder kan det være, så da kan det bli endel rar oppførsel (avhenger litt fra individ til individ)

Skrevet

*Venter på svar*

Har en papillon som lager veldig med leven når hun ser andre hunder, og lurer egentlig litt på det samme som deg. Frem til 6 mnd alder trodde jeg at jeg hadde fått en stille papillon, men den gang ei :P

Jeg måtte innse at uansett hvor mye jeg sa før jeg fikk meg miniatyr at jeg IKKE skulle ha en gneldrehund og at jeg jammen skulle klare å lære den av med det, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Jeg er ikke no superkvinne merker jeg!

Skrevet

Nå har jeg 0 peiling på tisper, men noe slo meg - damer er tullete under PMS ;)

Spøkelsesalder kan det være, så da kan det bli endel rar oppførsel (avhenger litt fra individ til individ)

Spøkelsesalder, ja, det kan det godt være! Bare ordet beskriver godt hvordan hun plutselig synes helt vanlige ting er veldig farlige..

PMS kan det sikkert også være, venter enda i spenning på første løpetid.

Skrevet

*Venter på svar*

Har en papillon som lager veldig med leven når hun ser andre hunder, og lurer egentlig litt på det samme som deg. Frem til 6 mnd alder trodde jeg at jeg hadde fått en stille papillon, men den gang ei :P

Jeg måtte innse at uansett hvor mye jeg sa før jeg fikk meg miniatyr at jeg IKKE skulle ha en gneldrehund og at jeg jammen skulle klare å lære den av med det, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Jeg er ikke no superkvinne merker jeg!

Hvor gammel er papillonen din nå?

Kjenner meg veldig godt igjen i det du sier... Var såå glad for at jeg tydeligvis hadde fått den stilleste dvergpuddelen på jorda :ahappy:

Lever enda i håpet om at dette kan være en forbigående periode, vil ha tilbake den stillferdige tøtta jeg hadde for en måneds tid siden!

Skrevet

Det er ikke farlig å avlede eller om du ønsker, korrigere atferden, når den er uønska. kanskje du skal innføre en kommando som heter nei, eller stille, eller noe som du forbinder med å holde seg rolig slik at beskjeden når klart fram. "sitt" kan fort bli misvisende og forvirrende for henne hvis du en dag vil starte med lydighetstrening ;)

det vil bare gagne deg og tuppa etter alle forandringene hun går gjennom med å bli unghund, osv om du avleder :) jeg ville hvertfall ikke la det passere, da det har lett for å eskalere (altså at atferden overføres til tur eller andre situasjoner der du ikke ønsker den type oppførsel)

Skrevet

Ja, det er nok ikke aktuelt å la det passere..

Men når hun ligger i stolen sin og hører spøkelser på utsiden, og lager lav murrelyd med seg selv, da overser jeg det ofte.

Når hun står og murrer mot vinduet og lyden blir høyere, samt at hun ser mer intens ut, avleder jeg henne, får oppmerksomheten hennes og leder henne bort derfra. Det virker nesten alltid.

Ordentlige bjeff er kun akseptert når hun sier i fra at hun skal inn. Og hun blir alltid tatt inn med en gang hun bjeffer, sånn at hvis hun skulle ha lyst til å stå og bjeffe på noe ute, så blir hun avbrutt etter det første bjeffet. Jeg korrigerer bjeff med en "tssjt" lyd, som hun reagerer fint på. Men da må jeg også følge opp med å avlede henne fra det hun bjeffet på.

Tror du at denne taktikken vil føre fram?

Vil bare si at de siste dagene har det vært svært lite bjeff, og jeg synes også at det har vært mindre murring, så det virker ikke som det er i ferdi med å bli mye verre, kanskje heller bedre:-)

  • Like 1
Skrevet

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker :)

fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det :)

Skrevet

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker :)

fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det :)

Godt å høre, vi føler i alle fall at det ikke eskalerer mer, og da har vi troen på at vi skal klare å hindre henne i å bli en typisk liten gneldrebikkje:-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...