Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har der vært en del tråder der hunder som reagerer rimelig pysete i enkelte situasjoner, definert som dominante i møter med andre hunder.

I andre tråder er hunder som ellers fremstår som trygge og stabile, definert som fryktaggresive i møter med andre hunder.

Det siste jeg leste nå, var tisper som var falskt dominante under løpetid/innbildte svangerskap. Det begrepet har jeg aldri hørt før.

Opplys meg o sonenfolk. Hva er det ene og det andre og ikke minst det tredje og hvorfor ser dere slik på det?

Skrevet

Jeg er litt usikker på hva du mener? At en hund er pysete, trenger ikke å bety at den er redd andre hunder? At en hund fremstår som trygg og stabil.. Vel, de er ikke nødvendigvis så trygge og stabile om de er fryktaggressive?

Hvilket uttrykk er det du ikke har hørt før? Falsk dominans? Jeg har ikke hørt noen kalle det falsk dominans, heller mer at de faker/spiller dominante når de egentlig ikke er det. En ordentlig dominant hund f.eks, vil ikke gå og trykke dominansen sin i trynet på andre hunder hver gang den møter en, fordi normale hunder vil se at en dominant hund er dominant på avstand. En dominant hund veit h*n er suveren, den oser selvtillit og den tar det mer eller mindre som en selvfølge at ingen gidder å bråke med ham/henne.

Disse som faker dominans, er gjerne noen bråkebøtter som benytter enhver sjanse for å trykke andre hunder ned, de er ofte slemme med litt svakere hunder, og de ypper (legger hodet over skuldrene, har høy hale, stirrer, prøver å ri på møtende hund, er bøllete, rett og slett) gjerne når de møter hunder. Det er ingen motsetning mellom å være en wannabe og å være fryktaggressiv, det er gjerne en grunnleggende mangel på selvtillit og trygghet i sånne hunder.

I en flokk vil en tispe med valper ha høy status. Jeg veit om flere flerhund-flokker der maktbalansen mellom tispene blir forskjøvet under løpetid og valpekull. En wannabe vil gjerne benytte seg av en sånn statusendring til å klatre, om hun får sjansen. En dominant tispe kan også finne på å ville klatre litt etter løpetid/kull, og siden hunder tror de er drektige når de er innbilt svangre (åpenbart, det ligger jo i kortene, liksom :P ), så er det vel ikke helt unaturlig at man kan få sånn type aggresjon da også. Hormoner er en katalysator for mye artig atferd, liksom..

Skrevet

Jeg lurer egentlig mest på hva dere mener, jeg. I mitt hode er en dominant hund en trygg hund som ikke nødvendigvis gjør så mye utav seg. Det skal ikke være nødvendig.

Skrevet

Jeg er mer og mer begynt å bruke ordet "uoppdragen".'

Jeg synes veldig mange skjuler sin egen dårlige oppdragelse på hunden, bak "adferdsproblemer", istedenfor å innse at man selv ikke har klart å oppdra hunden godt nok.

Jeg har selv avlivd hund pga adferdsproblem som jeg tenkte kom av usikkerhet mm, men i etterkant så tror jeg at jeg heller ville kalt det for dårlig oppdragelse...

Skrevet

Mentalitet er arvelig. Skuddredsel f.eks, er mer arvelig enn HD, i følge de som har greie på det. Det er heller tvilsomt at alle atferdsproblemer kommer av "dårlig oppdragelse". Usikkerhet er ikke "dårlig oppdragelse", fryktaggresjon er ikke "dårlig oppdragelse", skuddredsel er ikke "dårlig oppdragelse". Wannabe-dominans er til en viss grad oppdragelse, men ting må ligge i bikkja fra før av. En hund som biter, er til en viss grad dårlig oppdratt, men det må ligge i bikkja fra før av.

Det er for lettvint å alltid skylde på eieren..

Skrevet

Manglende språk.. hunder som mangler småspråk seg i mellom missforstår eller svarer med "feil" styrke kan vel gjøre at det blir mye "feil tolking". "passe på mor og far" situasjoner... Altså ; kan tenke meg masse som gjør at det er vanskelig å forstå 100% hvem/hva hunden er.

Skrevet

Mentalitet er arvelig. Skuddredsel f.eks, er mer arvelig enn HD, i følge de som har greie på det. Det er heller tvilsomt at alle atferdsproblemer kommer av "dårlig oppdragelse". Usikkerhet er ikke "dårlig oppdragelse", fryktaggresjon er ikke "dårlig oppdragelse", skuddredsel er ikke "dårlig oppdragelse". Wannabe-dominans er til en viss grad oppdragelse, men ting må ligge i bikkja fra før av. En hund som biter, er til en viss grad dårlig oppdratt, men det må ligge i bikkja fra før av.

Det er for lettvint å alltid skylde på eieren..

Ja, det er jeg enig i OM hunden har disse adferdsproblemene. Men jeg mener at i mange mange mange tilfeller så har ikke hundene disse definisjonene, men eierne setter hunden i disse båsene, istedenfor å se på seg selv.

Om jeg trekker eksempel mot oss mennesker, så er jo ADHD en virkelig diagnose, og som også forklarer en del måter et menneske opptrer på. Husker tilbake på 90-tallet da denne diagnosen ble "populær" og mange barn som ikke var innenfor ønsket norm fikk denne diagnosen. Egentlig så trengte de bare litt bedre oppdragelse og rammer. Er det jeg mener når jeg sier at mange hunder bare har dårlig oppdragelse, og ikke disse adferdsdiagnosene (selv om de finnes og er reelle for flere hunder)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...