Frykt eller dominans?

[ida]

Nå har der vært en del tråder der hunder som reagerer rimelig pysete i enkelte situasjoner, definert som dominante i møter med andre hunder.

I andre tråder er hunder som ellers fremstår som trygge og stabile, definert som fryktaggresive i møter med andre hunder.

Det siste jeg leste nå, var tisper som var falskt dominante under løpetid/innbildte svangerskap. Det begrepet har jeg aldri hørt før.

Opplys meg o sonenfolk. Hva er det ene og det andre og ikke minst det tredje og hvorfor ser dere slik på det?

[Guest 2ne]

Jeg er litt usikker på hva du mener? At en hund er pysete, trenger ikke å bety at den er redd andre hunder? At en hund fremstår som trygg og stabil.. Vel, de er ikke nødvendigvis så trygge og stabile om de er fryktaggressive?

Hvilket uttrykk er det du ikke har hørt før? Falsk dominans? Jeg har ikke hørt noen kalle det falsk dominans, heller mer at de faker/spiller dominante når de egentlig ikke er det. En ordentlig dominant hund f.eks, vil ikke gå og trykke dominansen sin i trynet på andre hunder hver gang den møter en, fordi normale hunder vil se at en dominant hund er dominant på avstand. En dominant hund veit h*n er suveren, den oser selvtillit og den tar det mer eller mindre som en selvfølge at ingen gidder å bråke med ham/henne.

Disse som faker dominans, er gjerne noen bråkebøtter som benytter enhver sjanse for å trykke andre hunder ned, de er ofte slemme med litt svakere hunder, og de ypper (legger hodet over skuldrene, har høy hale, stirrer, prøver å ri på møtende hund, er bøllete, rett og slett) gjerne når de møter hunder. Det er ingen motsetning mellom å være en wannabe og å være fryktaggressiv, det er gjerne en grunnleggende mangel på selvtillit og trygghet i sånne hunder.

I en flokk vil en tispe med valper ha høy status. Jeg veit om flere flerhund-flokker der maktbalansen mellom tispene blir forskjøvet under løpetid og valpekull. En wannabe vil gjerne benytte seg av en sånn statusendring til å klatre, om hun får sjansen. En dominant tispe kan også finne på å ville klatre litt etter løpetid/kull, og siden hunder tror de er drektige når de er innbilt svangre (åpenbart, det ligger jo i kortene, liksom ), så er det vel ikke helt unaturlig at man kan få sånn type aggresjon da også. Hormoner er en katalysator for mye artig atferd, liksom..

[ida]

Jeg lurer egentlig mest på hva dere mener, jeg. I mitt hode er en dominant hund en trygg hund som ikke nødvendigvis gjør så mye utav seg. Det skal ikke være nødvendig.

[julnil]

Jeg er mer og mer begynt å bruke ordet "uoppdragen".'

Jeg synes veldig mange skjuler sin egen dårlige oppdragelse på hunden, bak "adferdsproblemer", istedenfor å innse at man selv ikke har klart å oppdra hunden godt nok.

Jeg har selv avlivd hund pga adferdsproblem som jeg tenkte kom av usikkerhet mm, men i etterkant så tror jeg at jeg heller ville kalt det for dårlig oppdragelse...

[Guest 2ne]

Mentalitet er arvelig. Skuddredsel f.eks, er mer arvelig enn HD, i følge de som har greie på det. Det er heller tvilsomt at alle atferdsproblemer kommer av "dårlig oppdragelse". Usikkerhet er ikke "dårlig oppdragelse", fryktaggresjon er ikke "dårlig oppdragelse", skuddredsel er ikke "dårlig oppdragelse". Wannabe-dominans er til en viss grad oppdragelse, men ting må ligge i bikkja fra før av. En hund som biter, er til en viss grad dårlig oppdratt, men det må ligge i bikkja fra før av.

Det er for lettvint å alltid skylde på eieren..

[bea]

Manglende språk.. hunder som mangler småspråk seg i mellom missforstår eller svarer med "feil" styrke kan vel gjøre at det blir mye "feil tolking". "passe på mor og far" situasjoner... Altså ; kan tenke meg masse som gjør at det er vanskelig å forstå 100% hvem/hva hunden er.

[julnil]

Mentalitet er arvelig. Skuddredsel f.eks, er mer arvelig enn HD, i følge de som har greie på det. Det er heller tvilsomt at alle atferdsproblemer kommer av "dårlig oppdragelse". Usikkerhet er ikke "dårlig oppdragelse", fryktaggresjon er ikke "dårlig oppdragelse", skuddredsel er ikke "dårlig oppdragelse". Wannabe-dominans er til en viss grad oppdragelse, men ting må ligge i bikkja fra før av. En hund som biter, er til en viss grad dårlig oppdratt, men det må ligge i bikkja fra før av.

Det er for lettvint å alltid skylde på eieren..

Ja, det er jeg enig i OM hunden har disse adferdsproblemene. Men jeg mener at i mange mange mange tilfeller så har ikke hundene disse definisjonene, men eierne setter hunden i disse båsene, istedenfor å se på seg selv.

Om jeg trekker eksempel mot oss mennesker, så er jo ADHD en virkelig diagnose, og som også forklarer en del måter et menneske opptrer på. Husker tilbake på 90-tallet da denne diagnosen ble "populær" og mange barn som ikke var innenfor ønsket norm fikk denne diagnosen. Egentlig så trengte de bare litt bedre oppdragelse og rammer. Er det jeg mener når jeg sier at mange hunder bare har dårlig oppdragelse, og ikke disse adferdsdiagnosene (selv om de finnes og er reelle for flere hunder)