Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har der vært en del tråder der hunder som reagerer rimelig pysete i enkelte situasjoner, definert som dominante i møter med andre hunder.

I andre tråder er hunder som ellers fremstår som trygge og stabile, definert som fryktaggresive i møter med andre hunder.

Det siste jeg leste nå, var tisper som var falskt dominante under løpetid/innbildte svangerskap. Det begrepet har jeg aldri hørt før.

Opplys meg o sonenfolk. Hva er det ene og det andre og ikke minst det tredje og hvorfor ser dere slik på det?

Skrevet

Jeg er litt usikker på hva du mener? At en hund er pysete, trenger ikke å bety at den er redd andre hunder? At en hund fremstår som trygg og stabil.. Vel, de er ikke nødvendigvis så trygge og stabile om de er fryktaggressive?

Hvilket uttrykk er det du ikke har hørt før? Falsk dominans? Jeg har ikke hørt noen kalle det falsk dominans, heller mer at de faker/spiller dominante når de egentlig ikke er det. En ordentlig dominant hund f.eks, vil ikke gå og trykke dominansen sin i trynet på andre hunder hver gang den møter en, fordi normale hunder vil se at en dominant hund er dominant på avstand. En dominant hund veit h*n er suveren, den oser selvtillit og den tar det mer eller mindre som en selvfølge at ingen gidder å bråke med ham/henne.

Disse som faker dominans, er gjerne noen bråkebøtter som benytter enhver sjanse for å trykke andre hunder ned, de er ofte slemme med litt svakere hunder, og de ypper (legger hodet over skuldrene, har høy hale, stirrer, prøver å ri på møtende hund, er bøllete, rett og slett) gjerne når de møter hunder. Det er ingen motsetning mellom å være en wannabe og å være fryktaggressiv, det er gjerne en grunnleggende mangel på selvtillit og trygghet i sånne hunder.

I en flokk vil en tispe med valper ha høy status. Jeg veit om flere flerhund-flokker der maktbalansen mellom tispene blir forskjøvet under løpetid og valpekull. En wannabe vil gjerne benytte seg av en sånn statusendring til å klatre, om hun får sjansen. En dominant tispe kan også finne på å ville klatre litt etter løpetid/kull, og siden hunder tror de er drektige når de er innbilt svangre (åpenbart, det ligger jo i kortene, liksom :P ), så er det vel ikke helt unaturlig at man kan få sånn type aggresjon da også. Hormoner er en katalysator for mye artig atferd, liksom..

Skrevet

Jeg lurer egentlig mest på hva dere mener, jeg. I mitt hode er en dominant hund en trygg hund som ikke nødvendigvis gjør så mye utav seg. Det skal ikke være nødvendig.

Skrevet

Jeg er mer og mer begynt å bruke ordet "uoppdragen".'

Jeg synes veldig mange skjuler sin egen dårlige oppdragelse på hunden, bak "adferdsproblemer", istedenfor å innse at man selv ikke har klart å oppdra hunden godt nok.

Jeg har selv avlivd hund pga adferdsproblem som jeg tenkte kom av usikkerhet mm, men i etterkant så tror jeg at jeg heller ville kalt det for dårlig oppdragelse...

Skrevet

Mentalitet er arvelig. Skuddredsel f.eks, er mer arvelig enn HD, i følge de som har greie på det. Det er heller tvilsomt at alle atferdsproblemer kommer av "dårlig oppdragelse". Usikkerhet er ikke "dårlig oppdragelse", fryktaggresjon er ikke "dårlig oppdragelse", skuddredsel er ikke "dårlig oppdragelse". Wannabe-dominans er til en viss grad oppdragelse, men ting må ligge i bikkja fra før av. En hund som biter, er til en viss grad dårlig oppdratt, men det må ligge i bikkja fra før av.

Det er for lettvint å alltid skylde på eieren..

Skrevet

Manglende språk.. hunder som mangler småspråk seg i mellom missforstår eller svarer med "feil" styrke kan vel gjøre at det blir mye "feil tolking". "passe på mor og far" situasjoner... Altså ; kan tenke meg masse som gjør at det er vanskelig å forstå 100% hvem/hva hunden er.

Skrevet

Mentalitet er arvelig. Skuddredsel f.eks, er mer arvelig enn HD, i følge de som har greie på det. Det er heller tvilsomt at alle atferdsproblemer kommer av "dårlig oppdragelse". Usikkerhet er ikke "dårlig oppdragelse", fryktaggresjon er ikke "dårlig oppdragelse", skuddredsel er ikke "dårlig oppdragelse". Wannabe-dominans er til en viss grad oppdragelse, men ting må ligge i bikkja fra før av. En hund som biter, er til en viss grad dårlig oppdratt, men det må ligge i bikkja fra før av.

Det er for lettvint å alltid skylde på eieren..

Ja, det er jeg enig i OM hunden har disse adferdsproblemene. Men jeg mener at i mange mange mange tilfeller så har ikke hundene disse definisjonene, men eierne setter hunden i disse båsene, istedenfor å se på seg selv.

Om jeg trekker eksempel mot oss mennesker, så er jo ADHD en virkelig diagnose, og som også forklarer en del måter et menneske opptrer på. Husker tilbake på 90-tallet da denne diagnosen ble "populær" og mange barn som ikke var innenfor ønsket norm fikk denne diagnosen. Egentlig så trengte de bare litt bedre oppdragelse og rammer. Er det jeg mener når jeg sier at mange hunder bare har dårlig oppdragelse, og ikke disse adferdsdiagnosene (selv om de finnes og er reelle for flere hunder)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...