Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund bjeffer mot unger når han står ute i band!


Polaris00
 Share

Recommended Posts

Har en Husky/Pyreneer blanding på 1 år, er mye vokter hund i han... Når han står ute i band og unger leker på veien springer han til i bandet, blåser seg opp og bjeffer. Ungene blir redde, men jeg vet at han ikke er aggressiv dersom han hadde vært løs å fått hilst på de... Vant å leke med barn i fra 2 års alderen og oppover. Tror det kan være frustrasjon? Også har de sprunget mye att å fram ved veien på huset akkurat så han ikke nådd bort til dem...naboene klager, og en har truet med å skyte hunden.. Hva skal jeg gjøre med problemet? Har forklart naboene at han ikke er aggressiv, men de mener ungene blir redde og at de absolutt må leke på veien utfor huset mitt! Vil ikke straffe han, er redd problemet blir værre. Bruker å gå ut å rope på han å da kommer han travende helt rolig - så han er ikke oopgiret på det nivået at han blokkerer hva jeg sier, slik han er når hunder går forbi... Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta han inn når han bjeffer. Om hunden liker å stå ute, og helst vil stå ute, kan det hende han slutter å bjeffe om han forstår at konsekvensen er at han må vaere inne. Evt kan du sette han et sted han er skjermet fra veien, om du har mulighet til det.

Eller du kan rett og slett ha han inne.. Evt bare ha han ute innimellom, og ta han inn om den bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er vant til å være ute, det er en polarhund med masse pæls - derfor trives han ikke inne... Vi bor i en leilighet og derfor har han kun en plass hvor han kan stå ute, kan ikke sette han på baksida av huset for det er inngangen til husverten.. Syns ikke det er noe løsning å ta han inn hele tiden. Har han jo selvfølgelig inne da skolebussen kommer, da jeg vet det kommer stor trafikk med unger. Men henholdsvis er det to unger som blir redde - de er i 4-5 års alderen å da er det jo naturlig at de blir redde... Det står en hund like nedenfor oss å bjeffer døgnet rundt og springer i bandet opp mot veien - men ingen som klager på det!

Han står jo ikke ute døgnet rundt, er mye på jobb og da er han hos foreldrene mine, så det gjelder jo somregel fra 5 tiden og til i nitiden, og innimellom de timene er vi også en time på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som har sterke voktersinnstinkter skal ALDRI stå ute alene og få sjansen til å vokte! Han er ennå ung og i utprøvingsfasen, får han fortsette slik, kan han utvide territoriet sitt til det uendelige, og dermed vokte hus, bil, veien dere går tur på osv.

Jakt fra husky sammen med vokt fra pyrre er en kombinasjon man skal være nøye med å kontrollere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke noe problem hos foreldrene mine, kun hjemme hos meg

Men det er fortsatt et problem. Han er enda ung, men om du ikke passer på nå så kan tulleoppførsel bli til alvor. Og en slik hund bør ikke stå ute alene, og spesielt ikke hvor det er barn/folk så tett på.

Sett deg ut sammen med hunden eller skru ned tempen inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vil nok ikke se på det som en straff å bli tatt inn.. Han liker å gå inn å ut som han selv føler for det. Desverre går jo ikke det der vi bor. Han er oppvokst hjemme hos foreldrene mine, og siden vi flyttet har han også vært daglig hos mine foreldre, så ser ikke logikken i at han ikke føler han "eier" det stedet.. Han reagerer heller ikke på voksne folk. Det jeg lurer på om tips til å få han til å skjønne at det ikke er lov, uten å "frustrere" han enda mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vil nok ikke se på det som en straff å bli tatt inn.. Han liker å gå inn å ut som han selv føler for det. Desverre går jo ikke det der vi bor. Han er oppvokst hjemme hos foreldrene mine, og siden vi flyttet har han også vært daglig hos mine foreldre, så ser ikke logikken i at han ikke føler han "eier" det stedet.. Han reagerer heller ikke på voksne folk. Det jeg lurer på om tips til å få han til å skjønne at det ikke er lov, uten å "frustrere" han enda mer.

Dette er en hund med vokt og jakt. Den er ung, har sikkert litt fluer i hodet og blir enten ivrig på ungene som leker/løper eller han er usikker på barn(ikke uvanlig). Du kan jo starte med og sitte ute sammen med han og få han trygg og rolig. Men bare pass på, for med en slik blanding kan du få en hel del uønskede problemer om han får stå og vokte/bygge frustrasjon/bli usikker nå.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å dersom jeg skulle gjort han til en innehund pga dette problemet, vil andre adferdsforstyrrelser oppstå. Han blir fort rastløs når han må være inne noen timer og jeg er hjemme.

Da burde han antagelig få mer aktivisering og lære seg og være rolig. Det er trenbart :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skjer det ingenting, har vært flere nabo unger som jeg har kommet ut å fortalt til dem at han ikke er farlig å de kan hilse på han hvis de vil. Han er verdens største kosehund og elsker oppmerksomhet. Gudsønnen min på to år er å henter leker i fra munnen hans å springer rundt han uten at han reagerer. Det er KUN når de leker på veien slik ar han ikke får hilst på de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om en unge går bort til han?

Vel, da antar jeg at eiern er i nærheten og enten stopper ungen, om det skulle være farlig, eller hunden takler det finfint. Cluet er jo at han ikke skal få lov til å vokte eller bjeffe. Går en unge bort til han og han viser antydning til å vokte eller bjeffe, så skal han inn FØR ungen når bort til han.

Med andre ord, han bør ikke stå ute uten konstant tilsyn. Så enkelt, og så vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta han inn vil jo bare være en trening, ikke en permanent løsning. Du sier at hunden din liker best å være ute, så hvis du tar han inn hver gang han begynner å vise tegn til vokting, vil han lære at hvis han vokter, får han ikke være ute. Og etterhvert vil han trolig vise mindre voktertegn, hvis han - som du sier - liker å være ute. Målet vil jo være å ha en hund som kan være mye ute i hagen, uten å vokte. Målet er ikke at du skal få en innehund, men det vil være en midlertidig løsning du bruker for å trene han mot det målet du er på jakt etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke ha noen innehund, han liker å være ute, og jeg er i mot hundehold hvor hunder ikke skal få være ute mer enn et par lufteturer for dag.

Ja for det er jo så mye sunnere å stå og gneldre på alt som passerer.....

Hva med å faktisk ta deg tid og energi til å lære bikkja å holde kjeft og slappe av? Mine bor inne men har vært bindt ute i forskjellige anledninger og bare slappet av og sett på verden. Bråk og herjing så får de beskjed eller blir tatt inn. Så enkelt er det, og hundene forstår det altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnetteH: Det er jo det jeg spør om råd etter UTEN å ta han inn hver gang han bjeffer... jeg tar meg tid som du vil kalle det for. Men jeg vil ikke stå å kjefte på hunden da han blir mer giret opp i situasjonen. Innehund blir han aldri, for hannes og min del, så det er ikke noe å diskutere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å ta han inn? Da må du stå ute med ham HELE tiden, og korrigere ethvert tilløp til vokting og bjeffing. Korreksen skal være så tydelig at han snur seg og går vekk fra veien han vokter på. Dette må du gjøre helt til han kan være ute i flere timer uten å vokte. Da først kan du gå inn, men du må se på ham fra vinduet, slik at du kan styrte ut og korrigere tvert om han prøver seg når han er alene igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnetteH: Det er jo det jeg spør om råd etter UTEN å ta han inn hver gang han bjeffer... jeg tar meg tid som du vil kalle det for. Men jeg vil ikke stå å kjefte på hunden da han blir mer giret opp i situasjonen. Innehund blir han aldri, for hannes og min del, så det er ikke noe å diskutere.

Det er ikke snakk om å gjøre hunden til innehund, men å gi ham en "timout" fra å være ute hver gang han bråker. Selv på mine, som er innehunder og foretrekker å være inne dersom vi er det, har sluttet å bjeffe i hagen med den metoden. Når hunden din har lært at man ikke bjeffer/vokter ute, og vokst fra seg tullferen, så kan han stå ute døgnet rundt om så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har allerede fått klager av naboer og noen har truet med å skyte hunden din, da må du vel skjønne at oppførselen hans skremmer folk, samme hvor mye du sier at han er snill og grei.

Du bør lære hunden å holde kjeft og ikke ruse "truende" mot folk på gaten, og den beste måten er faktisk som mange sier å ta han inn når han begynner å vise denne adferden ute, det er ikke snakk om å være inne lenge så du slipper å ha innehund, men å bryte den adferden som hunden driver med og som virker truende på andre mennesker i nabolaget ditt.

I.o.m at du leier bolig så burde du kanskje tenke litt på utleier også, liker dem å ha en bikkje ute i hagen sin som oppfører seg på denne måten?

Jeg hadde vært kjempe flau over hunden min og fått den til å slutte PRONTO med sånn oppførsel så utleier ikke blir plaget av å ha hunden boende hos seg.

-Jeg leier også, når hunden min ute så får hun IKKE lov til å bjeffe eller lage andre lyder og jeg passer på hun når hun er ute (nå er døren ut der hun ligger rett ved stuen min, så jeg har full kontroll på hun dersom jeg sitter i stuen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
×
×
  • Opprett ny...