Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en Husky/Pyreneer blanding på 1 år, er mye vokter hund i han... Når han står ute i band og unger leker på veien springer han til i bandet, blåser seg opp og bjeffer. Ungene blir redde, men jeg vet at han ikke er aggressiv dersom han hadde vært løs å fått hilst på de... Vant å leke med barn i fra 2 års alderen og oppover. Tror det kan være frustrasjon? Også har de sprunget mye att å fram ved veien på huset akkurat så han ikke nådd bort til dem...naboene klager, og en har truet med å skyte hunden.. Hva skal jeg gjøre med problemet? Har forklart naboene at han ikke er aggressiv, men de mener ungene blir redde og at de absolutt må leke på veien utfor huset mitt! Vil ikke straffe han, er redd problemet blir værre. Bruker å gå ut å rope på han å da kommer han travende helt rolig - så han er ikke oopgiret på det nivået at han blokkerer hva jeg sier, slik han er når hunder går forbi... Tips?

Skrevet

Ta han inn når han bjeffer. Om hunden liker å stå ute, og helst vil stå ute, kan det hende han slutter å bjeffe om han forstår at konsekvensen er at han må vaere inne. Evt kan du sette han et sted han er skjermet fra veien, om du har mulighet til det.

Eller du kan rett og slett ha han inne.. Evt bare ha han ute innimellom, og ta han inn om den bjeffer.

Skrevet

Hunden er vant til å være ute, det er en polarhund med masse pæls - derfor trives han ikke inne... Vi bor i en leilighet og derfor har han kun en plass hvor han kan stå ute, kan ikke sette han på baksida av huset for det er inngangen til husverten.. Syns ikke det er noe løsning å ta han inn hele tiden. Har han jo selvfølgelig inne da skolebussen kommer, da jeg vet det kommer stor trafikk med unger. Men henholdsvis er det to unger som blir redde - de er i 4-5 års alderen å da er det jo naturlig at de blir redde... Det står en hund like nedenfor oss å bjeffer døgnet rundt og springer i bandet opp mot veien - men ingen som klager på det!

Han står jo ikke ute døgnet rundt, er mye på jobb og da er han hos foreldrene mine, så det gjelder jo somregel fra 5 tiden og til i nitiden, og innimellom de timene er vi også en time på tur.

Skrevet

En hund som har sterke voktersinnstinkter skal ALDRI stå ute alene og få sjansen til å vokte! Han er ennå ung og i utprøvingsfasen, får han fortsette slik, kan han utvide territoriet sitt til det uendelige, og dermed vokte hus, bil, veien dere går tur på osv.

Jakt fra husky sammen med vokt fra pyrre er en kombinasjon man skal være nøye med å kontrollere.

  • Like 2
Skrevet

Det er vel fordi han ikke føler han "eier" det stedet (enda). Om han får lov å vokte slik han gjør hjemme hos deg, vil han som tullip sier mest sannsynlig utvide territoriet sitt til det uendelige.

Skrevet

Det er jo ikke noe problem hos foreldrene mine, kun hjemme hos meg

Men det er fortsatt et problem. Han er enda ung, men om du ikke passer på nå så kan tulleoppførsel bli til alvor. Og en slik hund bør ikke stå ute alene, og spesielt ikke hvor det er barn/folk så tett på.

Sett deg ut sammen med hunden eller skru ned tempen inne.

Skrevet

Han vil nok ikke se på det som en straff å bli tatt inn.. Han liker å gå inn å ut som han selv føler for det. Desverre går jo ikke det der vi bor. Han er oppvokst hjemme hos foreldrene mine, og siden vi flyttet har han også vært daglig hos mine foreldre, så ser ikke logikken i at han ikke føler han "eier" det stedet.. Han reagerer heller ikke på voksne folk. Det jeg lurer på om tips til å få han til å skjønne at det ikke er lov, uten å "frustrere" han enda mer.

Skrevet

Å dersom jeg skulle gjort han til en innehund pga dette problemet, vil andre adferdsforstyrrelser oppstå. Han blir fort rastløs når han må være inne noen timer og jeg er hjemme.

Skrevet

Han vil nok ikke se på det som en straff å bli tatt inn.. Han liker å gå inn å ut som han selv føler for det. Desverre går jo ikke det der vi bor. Han er oppvokst hjemme hos foreldrene mine, og siden vi flyttet har han også vært daglig hos mine foreldre, så ser ikke logikken i at han ikke føler han "eier" det stedet.. Han reagerer heller ikke på voksne folk. Det jeg lurer på om tips til å få han til å skjønne at det ikke er lov, uten å "frustrere" han enda mer.

Dette er en hund med vokt og jakt. Den er ung, har sikkert litt fluer i hodet og blir enten ivrig på ungene som leker/løper eller han er usikker på barn(ikke uvanlig). Du kan jo starte med og sitte ute sammen med han og få han trygg og rolig. Men bare pass på, for med en slik blanding kan du få en hel del uønskede problemer om han får stå og vokte/bygge frustrasjon/bli usikker nå.
Skrevet

Å dersom jeg skulle gjort han til en innehund pga dette problemet, vil andre adferdsforstyrrelser oppstå. Han blir fort rastløs når han må være inne noen timer og jeg er hjemme.

Da burde han antagelig få mer aktivisering og lære seg og være rolig. Det er trenbart :)
  • Like 1
Skrevet

Da skjer det ingenting, har vært flere nabo unger som jeg har kommet ut å fortalt til dem at han ikke er farlig å de kan hilse på han hvis de vil. Han er verdens største kosehund og elsker oppmerksomhet. Gudsønnen min på to år er å henter leker i fra munnen hans å springer rundt han uten at han reagerer. Det er KUN når de leker på veien slik ar han ikke får hilst på de

Skrevet

Hva om en unge går bort til han?

Vel, da antar jeg at eiern er i nærheten og enten stopper ungen, om det skulle være farlig, eller hunden takler det finfint. Cluet er jo at han ikke skal få lov til å vokte eller bjeffe. Går en unge bort til han og han viser antydning til å vokte eller bjeffe, så skal han inn FØR ungen når bort til han.

Med andre ord, han bør ikke stå ute uten konstant tilsyn. Så enkelt, og så vanskelig.

Skrevet

Ang trening er han trekkhund, vi sykler/sparker eller går 1 times tur i skogen hvor han får springe fritt hver dag. Pluss at mine foreldre har gåturer på 1/2 time - 1 time på dagtid.

Skrevet

Raksha: Han bjeffer ikke på unger som kommer å hilser på han. Da er han helt rolig og hilser pent og vil helst leke eller få kos. Så med omgang rundt unger er ikke noe problem - som jeg har forklart flere ganger.

  • Like 1
Skrevet

Å ta han inn vil jo bare være en trening, ikke en permanent løsning. Du sier at hunden din liker best å være ute, så hvis du tar han inn hver gang han begynner å vise tegn til vokting, vil han lære at hvis han vokter, får han ikke være ute. Og etterhvert vil han trolig vise mindre voktertegn, hvis han - som du sier - liker å være ute. Målet vil jo være å ha en hund som kan være mye ute i hagen, uten å vokte. Målet er ikke at du skal få en innehund, men det vil være en midlertidig løsning du bruker for å trene han mot det målet du er på jakt etter.

Skrevet
Jeg vil ikke ha noen innehund, han liker å være ute, og jeg er i mot hundehold hvor hunder ikke skal få være ute mer enn et par lufteturer for dag.

Ja for det er jo så mye sunnere å stå og gneldre på alt som passerer.....

Hva med å faktisk ta deg tid og energi til å lære bikkja å holde kjeft og slappe av? Mine bor inne men har vært bindt ute i forskjellige anledninger og bare slappet av og sett på verden. Bråk og herjing så får de beskjed eller blir tatt inn. Så enkelt er det, og hundene forstår det altså.

  • Like 1
Skrevet

AnetteH: Det er jo det jeg spør om råd etter UTEN å ta han inn hver gang han bjeffer... jeg tar meg tid som du vil kalle det for. Men jeg vil ikke stå å kjefte på hunden da han blir mer giret opp i situasjonen. Innehund blir han aldri, for hannes og min del, så det er ikke noe å diskutere.

Skrevet

Uten å ta han inn? Da må du stå ute med ham HELE tiden, og korrigere ethvert tilløp til vokting og bjeffing. Korreksen skal være så tydelig at han snur seg og går vekk fra veien han vokter på. Dette må du gjøre helt til han kan være ute i flere timer uten å vokte. Da først kan du gå inn, men du må se på ham fra vinduet, slik at du kan styrte ut og korrigere tvert om han prøver seg når han er alene igjen.

Skrevet

AnetteH: Det er jo det jeg spør om råd etter UTEN å ta han inn hver gang han bjeffer... jeg tar meg tid som du vil kalle det for. Men jeg vil ikke stå å kjefte på hunden da han blir mer giret opp i situasjonen. Innehund blir han aldri, for hannes og min del, så det er ikke noe å diskutere.

Det er ikke snakk om å gjøre hunden til innehund, men å gi ham en "timout" fra å være ute hver gang han bråker. Selv på mine, som er innehunder og foretrekker å være inne dersom vi er det, har sluttet å bjeffe i hagen med den metoden. Når hunden din har lært at man ikke bjeffer/vokter ute, og vokst fra seg tullferen, så kan han stå ute døgnet rundt om så...

Skrevet

Du har allerede fått klager av naboer og noen har truet med å skyte hunden din, da må du vel skjønne at oppførselen hans skremmer folk, samme hvor mye du sier at han er snill og grei.

Du bør lære hunden å holde kjeft og ikke ruse "truende" mot folk på gaten, og den beste måten er faktisk som mange sier å ta han inn når han begynner å vise denne adferden ute, det er ikke snakk om å være inne lenge så du slipper å ha innehund, men å bryte den adferden som hunden driver med og som virker truende på andre mennesker i nabolaget ditt.

I.o.m at du leier bolig så burde du kanskje tenke litt på utleier også, liker dem å ha en bikkje ute i hagen sin som oppfører seg på denne måten?

Jeg hadde vært kjempe flau over hunden min og fått den til å slutte PRONTO med sånn oppførsel så utleier ikke blir plaget av å ha hunden boende hos seg.

-Jeg leier også, når hunden min ute så får hun IKKE lov til å bjeffe eller lage andre lyder og jeg passer på hun når hun er ute (nå er døren ut der hun ligger rett ved stuen min, så jeg har full kontroll på hun dersom jeg sitter i stuen).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...