Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing i møte med andre hunder


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Zara har blitt fæl til å bjeffe når vi ser andre hunder ute på tur nå i det siste. Det gjelder ikke alle hunder,men ganske mange av dem. Hun bjeffer til de kommer ca.3m. ifra henne,å så står hun stille med øyrene litt bakover imens de hilser. Og etter det holder hun somregel kjeft.

Jeg har prøv forskjellige metoder,men det har bare vært noe jeg har kommet på der og da i situasjonen. Så hun har sikkert ikke forstått noe av det uansett :P

Nå vil jeg ha en plan på hvordan jeg skal gjøre det,og holde meg til den metoden hver gang før det blir verre.

Så,er det noen som har et par tips til hva jeg kan gjøre? Bør jeg distrahere? Gå en annen vei? Overse og bare gå forbi den andre hunden uten å hilse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffer hun fordi hun har forventning om hilsing? Isåfall hadde jeg bedt bikkja kutte ut, og tatt henne med meg videre. Jeg liker ikke lyd, og hunder oppnår ikke noe fra meg om de bråker - med mindre jeg legger opp til det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mer at hun bare er usikker. Idag prøvde jeg å gå nær den andre hunden (imens bjeffet hun og busten sto) (hun er forresten ikke agressiv mot hundene) men lot henne ikke hilse,men heller gikk litt videre ved siden av hunden,og da kom det ikke en lyd fra henne.

Så kanskje jeg må gjøre det fremover,gå litt ved siden av først,og så la de hilse ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være hun ber den andre hunden om å holde avstand fordi hun ikke vil hilse? Det er unaturlig å hilse i bånd, og det er unaturlig å hilse på alt og alle. Mine hilser helst bare på de vi kjenner/skal bli kjent med. :)

Ja,det kan jo faktisk være så "enkelt". Jeg har ikke vært så flink til å lavære å hilse på andre,har blitt styrt litt av den der "hun må jo sosialiseres" :wacko: Tror jeg skal begynne å begrense det mer,å se om det vil hjelpe på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,det kan jo faktisk være så "enkelt". Jeg har ikke vært så flink til å lavære å hilse på andre,har blitt styrt litt av den der "hun må jo sosialiseres" :wacko: Tror jeg skal begynne å begrense det mer,å se om det vil hjelpe på.

Sosialisering betyr jo ikke å hilse på alt på fire ben, men heller å tilbringe tid med en håndfull hunder som hun liker å være sammen med. Alle andre er ikke "flokk", og kan gjerne ignoreres. Ta oppmerksomheten hennes med en godis om det går an, og så går dere bare forbi. Du slipper bjeffingen (forhåpentligvis) og hun slipper å hilse. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke tatt i betraktning hvilken rase du har???

Jeg har tilgode (med enkelte hederlige untak) å møte langhårede dachser som ikke kakler i møte med hunder/folk. Hovedsaklig skyldes det nok nerver. Men også kombinert med at rasen(e) har utrolig lav terskel for å åpne kjeften. Riktignok mer utpreget og typisk for de langhårede dvergene, men standardene har det helt klart også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke tatt i betraktning hvilken rase du har???

Jeg har tilgode (med enkelte hederlige untak) å møte langhårede dachser som ikke kakler i møte med hunder/folk. Hovedsaklig skyldes det nok nerver. Men også kombinert med at rasen(e) har utrolig lav terskel for å åpne kjeften. Riktignok mer utpreget og typisk for de langhårede dvergene, men standardene har det helt klart også..

Selvfølgelig. Men selv om det er en rase som har lett for å bjeffe,så betyr det ikke at hun skal få lov til det til en hver tid.Jeg har ikke totalforbud mot bjeffing på henne,for det må hun jo få litt utløp for,men akkurat det å bjeffe PÅ folk og hunder synes ikke jeg er gøy. Hun virker så sur da :P

Inne bjeffer hun aldri.

Kiyomi: Det er sant! Jeg får begynne å gå forbi de vi ikke kjenner,og holde meg til de hun er trygg på :)

Takk for svar begge to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Men selv om det er en rase som har lett for å bjeffe,så betyr det ikke at hun skal få lov til det til en hver tid.Jeg har ikke totalforbud mot bjeffing på henne,for det må hun jo få litt utløp for,men akkurat det å bjeffe PÅ folk og hunder synes ikke jeg er gøy. Hun virker så sur da :P

Inne bjeffer hun aldri.

Nei, jeg synes man kan be bikkja gi F.... i å bråke, uansett. En av mine har litt sånn "langhårstendenser" i munnbruken. Og det klart mest effektive er nulltoleranse for slikt tull:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes man kan be bikkja gi F.... i å bråke, uansett. En av mine har litt sånn "langhårstendenser" i munnbruken. Og det klart mest effektive er nulltoleranse for slikt tull:)

Problemet mitt er at hun ikke forstår alvoret :lol: Forresten; VIL ikke forstå :ike: at jeg gir henne skikkelig beskjed. Har prøvd alt i fra kjefting til å klype henne i rompa liksom :aww:

Men jeg får prøve å ikke hilse så mye på andre hunder,og se om det er det som skal til :)

Er egentlig rart hvordan hun forandrer seg ute. Inne er hun veldig sensitiv til kjeft,og legger seg på rygg om vi sier noe litt for strengt. Men ute så kan jeg kjefte,ta på osv :poke: uten å "forstå".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så greit å snakke for døve ører, nei :D Er en del av dem som låser seg i kaklingen, uten at jeg vet om det er tilfellet med din. Hva skjer om du snur og går en annen vei med henne når hun setter i gang? For så å belønne, evt gå "riktig vei" igjen når hun roer seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at hun vet at hun ikke får lov,sånn egentlig,men klarer heller ikke lavære.

Ja,hva skjer da? Godt spørsmål :P Skal prøve det neste gang vi treffer noen hun bjeffer på,så skal jeg oppdatere om hvordan det går :) Regner ikke med det blir idag,pga. dårlig vær. Virker ikke som folk er ute med dyrene sine da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden leser jeg med stor interesse og vil følge med på.

Jeg har en bjeffer, jeg også. Den yngste av mine to hunder er en sånn bjeffer, mot alle andre hunder. Han er ikke voksen ennå, men har bjeffet på hunder vi møter siden vi fikk han. Merkelig, siden han vokste opp i en stor flokk med mange hunder og mange søsken i tillegg til voksne hunder.

Han bjeffer alltid når vi møter en hund på tur eller får besøk av en hund hjemme i hagen for lek, selv om det er de samme hundekompisene som kommer hver gang og han kjenner dem. Bjeffe og løpe rundt i ring og hoppe overivrig opp og ned som en springfjær, det er det han gjør, hver eneste gang. Bjeffing, bjeffing, bjeffing, det ser ut som han vil den andre hunden skal gjøre noe morsomt og sier "se på meg, lek med meg - NÅ!" Det varer noen minutter, så gir han seg heldigvis, men det er utrolig slitsomt og sikkert ikke gøy for naboene. Jeg har derfor begynt å kvie meg for å invitere andre hunder på playdate i hagen for tiden, og gjør det ikke så ofte som før. Synd, for det er veldig populært blant hundene.

Vi kom akkurat hjem fra tur og da var det samme regla. Styrtet bort til ukjent hund og begynne og bjeffe den rett opp i trynet. Det er ikke populært eller godtatt av alle, så denne hunden glefset et knurr tilbake. Det brydde ikke junior seg om, bare spjonget opp og ned som en springfjær og bjeffet videre...bare en anelse større sirkel rundt den andre hunden etter at den glefsa :P (den gikk i bånd)

Litt skummelt at junior velger å overse signalene andre hunder gir, og bare fortsetter sin masete atferd. En vakker dag er det noen som får nok og gir han litt mer enn et glefs....!

Jeg håper virkelig dette er noe han "vokser av seg" og som roer seg med tida, for det er utrolig irriterende. Jeg rakk ikke få øye på den hunden først i dag, det var hundene som så den først, ellers hadde jeg tatt bånd på junior med det samme. Jeg rakk det med neste hund da, så ved passeringen da så gikk han i bånd og når han begynte å bjeffe og hoppe opp og ned da også, ble jeg ganske gretten og sa ganske morskt at han skulle ti stille ("NEI! Ti stille!") samtidig som jeg nappet i båndet. Det ble han så overrasket over (nappingen i båndet) at han faktisk tidde bom stille med en gang.... Men det er bare fordi han ikke er vant til det, så det var vel bare flaks og overraskelsesmomentet.

Som sagt, jeg leser eventuelle tips du får med interesse for dette er et slitsomt problem, dette med sånne "gneldrere" som skal bjeffe på alle de ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en jrt med masse lyd da han ser andre hunder, fikk et tips fra en hundetrener og bruke vannflaske med sprutekork på (ala ketchupflaske). Hver gang han begynner med det tulle, den minste lyd når vi er ute, så får han et NEI! og en sprut. For han er dette en adferd som har blitt en uvane og er vanskelig å bryte,. Dette er min feil, da jeg ikke har visst hvordan jeg skulle håndtere dette, han blir straks 3 år. Jeg hadde totalt misforstått dette med sosialisering, han fikk som valp lov til å hilse på alt og alle, leke og herje med hunder som var greie, og dette har virkelig straffet seg. Han har nå forventninger til at det er nettopp det som skal skje når vi er ute på tur, og han ser en annen hund. Han er ikke aggresiv, men for noen kan det høres ut sånn, masse lyder, ofte høres han ut som en harehund i los. Men etter at vi begynte med denne vannflaska som forsterker på ordet NEI, så har lyden blitt mye mye mindre. Vi jobber oss nærmere og nærmere hunder når hundeklubben har treninger. Vi begynner et godt stykke unna, der han ikke kan se hundene, og jobber med kontakt og lyd. Jeg står i ro å kun ser på han, han vimser rundt i båndet, så fort han lager en lyd, så korrigerer jeg, belønner han med en gang han er stille og ser på meg, så går vi litt nærmere og gjentar;) Nå fungerer dette så langt at han faktisk tar kontakt når han ser en hund på avstand, men begynner han å tulle, så snur vi og går litt tilbake og jobber derfra igjen;) Dette er en metode som tar tid, men for min del så har det fungert så langt. Måle er at vi skal kunne passere en annen hund uten problemer, og delta på hundetreningene i klubben uten masse hyl å skrik. Så min erfaring er faktisk at sosialisering ikke behøver å være hilsing eller direkte kontakt med en annen hund. Man får sosialisert ved å delta på hundetreninger/treff uten at hundene trenger og hilse, kanskje bare hilse på noen faste kompiser under kontrollerte former og unngå grasering/herjing... Jeg har i allefall laget ris til egen bak med å tillate hilsing på alt og alle og herjing, så no more sier jeg bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...