Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing i møte med andre hunder


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Zara har blitt fæl til å bjeffe når vi ser andre hunder ute på tur nå i det siste. Det gjelder ikke alle hunder,men ganske mange av dem. Hun bjeffer til de kommer ca.3m. ifra henne,å så står hun stille med øyrene litt bakover imens de hilser. Og etter det holder hun somregel kjeft.

Jeg har prøv forskjellige metoder,men det har bare vært noe jeg har kommet på der og da i situasjonen. Så hun har sikkert ikke forstått noe av det uansett :P

Nå vil jeg ha en plan på hvordan jeg skal gjøre det,og holde meg til den metoden hver gang før det blir verre.

Så,er det noen som har et par tips til hva jeg kan gjøre? Bør jeg distrahere? Gå en annen vei? Overse og bare gå forbi den andre hunden uten å hilse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffer hun fordi hun har forventning om hilsing? Isåfall hadde jeg bedt bikkja kutte ut, og tatt henne med meg videre. Jeg liker ikke lyd, og hunder oppnår ikke noe fra meg om de bråker - med mindre jeg legger opp til det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mer at hun bare er usikker. Idag prøvde jeg å gå nær den andre hunden (imens bjeffet hun og busten sto) (hun er forresten ikke agressiv mot hundene) men lot henne ikke hilse,men heller gikk litt videre ved siden av hunden,og da kom det ikke en lyd fra henne.

Så kanskje jeg må gjøre det fremover,gå litt ved siden av først,og så la de hilse ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være hun ber den andre hunden om å holde avstand fordi hun ikke vil hilse? Det er unaturlig å hilse i bånd, og det er unaturlig å hilse på alt og alle. Mine hilser helst bare på de vi kjenner/skal bli kjent med. :)

Ja,det kan jo faktisk være så "enkelt". Jeg har ikke vært så flink til å lavære å hilse på andre,har blitt styrt litt av den der "hun må jo sosialiseres" :wacko: Tror jeg skal begynne å begrense det mer,å se om det vil hjelpe på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,det kan jo faktisk være så "enkelt". Jeg har ikke vært så flink til å lavære å hilse på andre,har blitt styrt litt av den der "hun må jo sosialiseres" :wacko: Tror jeg skal begynne å begrense det mer,å se om det vil hjelpe på.

Sosialisering betyr jo ikke å hilse på alt på fire ben, men heller å tilbringe tid med en håndfull hunder som hun liker å være sammen med. Alle andre er ikke "flokk", og kan gjerne ignoreres. Ta oppmerksomheten hennes med en godis om det går an, og så går dere bare forbi. Du slipper bjeffingen (forhåpentligvis) og hun slipper å hilse. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke tatt i betraktning hvilken rase du har???

Jeg har tilgode (med enkelte hederlige untak) å møte langhårede dachser som ikke kakler i møte med hunder/folk. Hovedsaklig skyldes det nok nerver. Men også kombinert med at rasen(e) har utrolig lav terskel for å åpne kjeften. Riktignok mer utpreget og typisk for de langhårede dvergene, men standardene har det helt klart også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke tatt i betraktning hvilken rase du har???

Jeg har tilgode (med enkelte hederlige untak) å møte langhårede dachser som ikke kakler i møte med hunder/folk. Hovedsaklig skyldes det nok nerver. Men også kombinert med at rasen(e) har utrolig lav terskel for å åpne kjeften. Riktignok mer utpreget og typisk for de langhårede dvergene, men standardene har det helt klart også..

Selvfølgelig. Men selv om det er en rase som har lett for å bjeffe,så betyr det ikke at hun skal få lov til det til en hver tid.Jeg har ikke totalforbud mot bjeffing på henne,for det må hun jo få litt utløp for,men akkurat det å bjeffe PÅ folk og hunder synes ikke jeg er gøy. Hun virker så sur da :P

Inne bjeffer hun aldri.

Kiyomi: Det er sant! Jeg får begynne å gå forbi de vi ikke kjenner,og holde meg til de hun er trygg på :)

Takk for svar begge to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Men selv om det er en rase som har lett for å bjeffe,så betyr det ikke at hun skal få lov til det til en hver tid.Jeg har ikke totalforbud mot bjeffing på henne,for det må hun jo få litt utløp for,men akkurat det å bjeffe PÅ folk og hunder synes ikke jeg er gøy. Hun virker så sur da :P

Inne bjeffer hun aldri.

Nei, jeg synes man kan be bikkja gi F.... i å bråke, uansett. En av mine har litt sånn "langhårstendenser" i munnbruken. Og det klart mest effektive er nulltoleranse for slikt tull:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes man kan be bikkja gi F.... i å bråke, uansett. En av mine har litt sånn "langhårstendenser" i munnbruken. Og det klart mest effektive er nulltoleranse for slikt tull:)

Problemet mitt er at hun ikke forstår alvoret :lol: Forresten; VIL ikke forstå :ike: at jeg gir henne skikkelig beskjed. Har prøvd alt i fra kjefting til å klype henne i rompa liksom :aww:

Men jeg får prøve å ikke hilse så mye på andre hunder,og se om det er det som skal til :)

Er egentlig rart hvordan hun forandrer seg ute. Inne er hun veldig sensitiv til kjeft,og legger seg på rygg om vi sier noe litt for strengt. Men ute så kan jeg kjefte,ta på osv :poke: uten å "forstå".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så greit å snakke for døve ører, nei :D Er en del av dem som låser seg i kaklingen, uten at jeg vet om det er tilfellet med din. Hva skjer om du snur og går en annen vei med henne når hun setter i gang? For så å belønne, evt gå "riktig vei" igjen når hun roer seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at hun vet at hun ikke får lov,sånn egentlig,men klarer heller ikke lavære.

Ja,hva skjer da? Godt spørsmål :P Skal prøve det neste gang vi treffer noen hun bjeffer på,så skal jeg oppdatere om hvordan det går :) Regner ikke med det blir idag,pga. dårlig vær. Virker ikke som folk er ute med dyrene sine da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden leser jeg med stor interesse og vil følge med på.

Jeg har en bjeffer, jeg også. Den yngste av mine to hunder er en sånn bjeffer, mot alle andre hunder. Han er ikke voksen ennå, men har bjeffet på hunder vi møter siden vi fikk han. Merkelig, siden han vokste opp i en stor flokk med mange hunder og mange søsken i tillegg til voksne hunder.

Han bjeffer alltid når vi møter en hund på tur eller får besøk av en hund hjemme i hagen for lek, selv om det er de samme hundekompisene som kommer hver gang og han kjenner dem. Bjeffe og løpe rundt i ring og hoppe overivrig opp og ned som en springfjær, det er det han gjør, hver eneste gang. Bjeffing, bjeffing, bjeffing, det ser ut som han vil den andre hunden skal gjøre noe morsomt og sier "se på meg, lek med meg - NÅ!" Det varer noen minutter, så gir han seg heldigvis, men det er utrolig slitsomt og sikkert ikke gøy for naboene. Jeg har derfor begynt å kvie meg for å invitere andre hunder på playdate i hagen for tiden, og gjør det ikke så ofte som før. Synd, for det er veldig populært blant hundene.

Vi kom akkurat hjem fra tur og da var det samme regla. Styrtet bort til ukjent hund og begynne og bjeffe den rett opp i trynet. Det er ikke populært eller godtatt av alle, så denne hunden glefset et knurr tilbake. Det brydde ikke junior seg om, bare spjonget opp og ned som en springfjær og bjeffet videre...bare en anelse større sirkel rundt den andre hunden etter at den glefsa :P (den gikk i bånd)

Litt skummelt at junior velger å overse signalene andre hunder gir, og bare fortsetter sin masete atferd. En vakker dag er det noen som får nok og gir han litt mer enn et glefs....!

Jeg håper virkelig dette er noe han "vokser av seg" og som roer seg med tida, for det er utrolig irriterende. Jeg rakk ikke få øye på den hunden først i dag, det var hundene som så den først, ellers hadde jeg tatt bånd på junior med det samme. Jeg rakk det med neste hund da, så ved passeringen da så gikk han i bånd og når han begynte å bjeffe og hoppe opp og ned da også, ble jeg ganske gretten og sa ganske morskt at han skulle ti stille ("NEI! Ti stille!") samtidig som jeg nappet i båndet. Det ble han så overrasket over (nappingen i båndet) at han faktisk tidde bom stille med en gang.... Men det er bare fordi han ikke er vant til det, så det var vel bare flaks og overraskelsesmomentet.

Som sagt, jeg leser eventuelle tips du får med interesse for dette er et slitsomt problem, dette med sånne "gneldrere" som skal bjeffe på alle de ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en jrt med masse lyd da han ser andre hunder, fikk et tips fra en hundetrener og bruke vannflaske med sprutekork på (ala ketchupflaske). Hver gang han begynner med det tulle, den minste lyd når vi er ute, så får han et NEI! og en sprut. For han er dette en adferd som har blitt en uvane og er vanskelig å bryte,. Dette er min feil, da jeg ikke har visst hvordan jeg skulle håndtere dette, han blir straks 3 år. Jeg hadde totalt misforstått dette med sosialisering, han fikk som valp lov til å hilse på alt og alle, leke og herje med hunder som var greie, og dette har virkelig straffet seg. Han har nå forventninger til at det er nettopp det som skal skje når vi er ute på tur, og han ser en annen hund. Han er ikke aggresiv, men for noen kan det høres ut sånn, masse lyder, ofte høres han ut som en harehund i los. Men etter at vi begynte med denne vannflaska som forsterker på ordet NEI, så har lyden blitt mye mye mindre. Vi jobber oss nærmere og nærmere hunder når hundeklubben har treninger. Vi begynner et godt stykke unna, der han ikke kan se hundene, og jobber med kontakt og lyd. Jeg står i ro å kun ser på han, han vimser rundt i båndet, så fort han lager en lyd, så korrigerer jeg, belønner han med en gang han er stille og ser på meg, så går vi litt nærmere og gjentar;) Nå fungerer dette så langt at han faktisk tar kontakt når han ser en hund på avstand, men begynner han å tulle, så snur vi og går litt tilbake og jobber derfra igjen;) Dette er en metode som tar tid, men for min del så har det fungert så langt. Måle er at vi skal kunne passere en annen hund uten problemer, og delta på hundetreningene i klubben uten masse hyl å skrik. Så min erfaring er faktisk at sosialisering ikke behøver å være hilsing eller direkte kontakt med en annen hund. Man får sosialisert ved å delta på hundetreninger/treff uten at hundene trenger og hilse, kanskje bare hilse på noen faste kompiser under kontrollerte former og unngå grasering/herjing... Jeg har i allefall laget ris til egen bak med å tillate hilsing på alt og alle og herjing, så no more sier jeg bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...