Bjeffing i møte med andre hunder

[LilleZara]

Zara har blitt fæl til å bjeffe når vi ser andre hunder ute på tur nå i det siste. Det gjelder ikke alle hunder,men ganske mange av dem. Hun bjeffer til de kommer ca.3m. ifra henne,å så står hun stille med øyrene litt bakover imens de hilser. Og etter det holder hun somregel kjeft.

Jeg har prøv forskjellige metoder,men det har bare vært noe jeg har kommet på der og da i situasjonen. Så hun har sikkert ikke forstått noe av det uansett

Nå vil jeg ha en plan på hvordan jeg skal gjøre det,og holde meg til den metoden hver gang før det blir verre.

Så,er det noen som har et par tips til hva jeg kan gjøre? Bør jeg distrahere? Gå en annen vei? Overse og bare gå forbi den andre hunden uten å hilse?

[Grim]

Bjeffer hun fordi hun har forventning om hilsing? Isåfall hadde jeg bedt bikkja kutte ut, og tatt henne med meg videre. Jeg liker ikke lyd, og hunder oppnår ikke noe fra meg om de bråker - med mindre jeg legger opp til det selv.

[LilleZara]

Tror det er mer at hun bare er usikker. Idag prøvde jeg å gå nær den andre hunden (imens bjeffet hun og busten sto) (hun er forresten ikke agressiv mot hundene) men lot henne ikke hilse,men heller gikk litt videre ved siden av hunden,og da kom det ikke en lyd fra henne.

Så kanskje jeg må gjøre det fremover,gå litt ved siden av først,og så la de hilse ?

[Kiyomi]

Kan det være hun ber den andre hunden om å holde avstand fordi hun ikke vil hilse? Det er unaturlig å hilse i bånd, og det er unaturlig å hilse på alt og alle. Mine hilser helst bare på de vi kjenner/skal bli kjent med.

[LilleZara]

Kan det være hun ber den andre hunden om å holde avstand fordi hun ikke vil hilse? Det er unaturlig å hilse i bånd, og det er unaturlig å hilse på alt og alle. Mine hilser helst bare på de vi kjenner/skal bli kjent med.

Ja,det kan jo faktisk være så "enkelt". Jeg har ikke vært så flink til å lavære å hilse på andre,har blitt styrt litt av den der "hun må jo sosialiseres" Tror jeg skal begynne å begrense det mer,å se om det vil hjelpe på.

[Kiyomi]

Ja,det kan jo faktisk være så "enkelt". Jeg har ikke vært så flink til å lavære å hilse på andre,har blitt styrt litt av den der "hun må jo sosialiseres" Tror jeg skal begynne å begrense det mer,å se om det vil hjelpe på.

Sosialisering betyr jo ikke å hilse på alt på fire ben, men heller å tilbringe tid med en håndfull hunder som hun liker å være sammen med. Alle andre er ikke "flokk", og kan gjerne ignoreres. Ta oppmerksomheten hennes med en godis om det går an, og så går dere bare forbi. Du slipper bjeffingen (forhåpentligvis) og hun slipper å hilse.

[Pringlen]

Du har ikke tatt i betraktning hvilken rase du har???

Jeg har tilgode (med enkelte hederlige untak) å møte langhårede dachser som ikke kakler i møte med hunder/folk. Hovedsaklig skyldes det nok nerver. Men også kombinert med at rasen(e) har utrolig lav terskel for å åpne kjeften. Riktignok mer utpreget og typisk for de langhårede dvergene, men standardene har det helt klart også..

[LilleZara]

Du har ikke tatt i betraktning hvilken rase du har???

Jeg har tilgode (med enkelte hederlige untak) å møte langhårede dachser som ikke kakler i møte med hunder/folk. Hovedsaklig skyldes det nok nerver. Men også kombinert med at rasen(e) har utrolig lav terskel for å åpne kjeften. Riktignok mer utpreget og typisk for de langhårede dvergene, men standardene har det helt klart også..

Selvfølgelig. Men selv om det er en rase som har lett for å bjeffe,så betyr det ikke at hun skal få lov til det til en hver tid.Jeg har ikke totalforbud mot bjeffing på henne,for det må hun jo få litt utløp for,men akkurat det å bjeffe PÅ folk og hunder synes ikke jeg er gøy. Hun virker så sur da

Inne bjeffer hun aldri.

Kiyomi: Det er sant! Jeg får begynne å gå forbi de vi ikke kjenner,og holde meg til de hun er trygg på

Takk for svar begge to!

[Pringlen]

Selvfølgelig. Men selv om det er en rase som har lett for å bjeffe,så betyr det ikke at hun skal få lov til det til en hver tid.Jeg har ikke totalforbud mot bjeffing på henne,for det må hun jo få litt utløp for,men akkurat det å bjeffe PÅ folk og hunder synes ikke jeg er gøy. Hun virker så sur da

Inne bjeffer hun aldri.

Nei, jeg synes man kan be bikkja gi F.... i å bråke, uansett. En av mine har litt sånn "langhårstendenser" i munnbruken. Og det klart mest effektive er nulltoleranse for slikt tull:)

[LilleZara]

Nei, jeg synes man kan be bikkja gi F.... i å bråke, uansett. En av mine har litt sånn "langhårstendenser" i munnbruken. Og det klart mest effektive er nulltoleranse for slikt tull:)

Problemet mitt er at hun ikke forstår alvoret Forresten; VIL ikke forstå at jeg gir henne skikkelig beskjed. Har prøvd alt i fra kjefting til å klype henne i rompa liksom

Men jeg får prøve å ikke hilse så mye på andre hunder,og se om det er det som skal til

Er egentlig rart hvordan hun forandrer seg ute. Inne er hun veldig sensitiv til kjeft,og legger seg på rygg om vi sier noe litt for strengt. Men ute så kan jeg kjefte,ta på osv uten å "forstå".

[Pringlen]

Ikke så greit å snakke for døve ører, nei Er en del av dem som låser seg i kaklingen, uten at jeg vet om det er tilfellet med din. Hva skjer om du snur og går en annen vei med henne når hun setter i gang? For så å belønne, evt gå "riktig vei" igjen når hun roer seg?

[LilleZara]

Jeg ser at hun vet at hun ikke får lov,sånn egentlig,men klarer heller ikke lavære.

Ja,hva skjer da? Godt spørsmål Skal prøve det neste gang vi treffer noen hun bjeffer på,så skal jeg oppdatere om hvordan det går Regner ikke med det blir idag,pga. dårlig vær. Virker ikke som folk er ute med dyrene sine da

[MiO]

Denne tråden leser jeg med stor interesse og vil følge med på.

Jeg har en bjeffer, jeg også. Den yngste av mine to hunder er en sånn bjeffer, mot alle andre hunder. Han er ikke voksen ennå, men har bjeffet på hunder vi møter siden vi fikk han. Merkelig, siden han vokste opp i en stor flokk med mange hunder og mange søsken i tillegg til voksne hunder.

Han bjeffer alltid når vi møter en hund på tur eller får besøk av en hund hjemme i hagen for lek, selv om det er de samme hundekompisene som kommer hver gang og han kjenner dem. Bjeffe og løpe rundt i ring og hoppe overivrig opp og ned som en springfjær, det er det han gjør, hver eneste gang. Bjeffing, bjeffing, bjeffing, det ser ut som han vil den andre hunden skal gjøre noe morsomt og sier "se på meg, lek med meg - NÅ!" Det varer noen minutter, så gir han seg heldigvis, men det er utrolig slitsomt og sikkert ikke gøy for naboene. Jeg har derfor begynt å kvie meg for å invitere andre hunder på playdate i hagen for tiden, og gjør det ikke så ofte som før. Synd, for det er veldig populært blant hundene.

Vi kom akkurat hjem fra tur og da var det samme regla. Styrtet bort til ukjent hund og begynne og bjeffe den rett opp i trynet. Det er ikke populært eller godtatt av alle, så denne hunden glefset et knurr tilbake. Det brydde ikke junior seg om, bare spjonget opp og ned som en springfjær og bjeffet videre...bare en anelse større sirkel rundt den andre hunden etter at den glefsa (den gikk i bånd)

Litt skummelt at junior velger å overse signalene andre hunder gir, og bare fortsetter sin masete atferd. En vakker dag er det noen som får nok og gir han litt mer enn et glefs....!

Jeg håper virkelig dette er noe han "vokser av seg" og som roer seg med tida, for det er utrolig irriterende. Jeg rakk ikke få øye på den hunden først i dag, det var hundene som så den først, ellers hadde jeg tatt bånd på junior med det samme. Jeg rakk det med neste hund da, så ved passeringen da så gikk han i bånd og når han begynte å bjeffe og hoppe opp og ned da også, ble jeg ganske gretten og sa ganske morskt at han skulle ti stille ("NEI! Ti stille!") samtidig som jeg nappet i båndet. Det ble han så overrasket over (nappingen i båndet) at han faktisk tidde bom stille med en gang.... Men det er bare fordi han ikke er vant til det, så det var vel bare flaks og overraskelsesmomentet.

Som sagt, jeg leser eventuelle tips du får med interesse for dette er et slitsomt problem, dette med sånne "gneldrere" som skal bjeffe på alle de ser.

[KiBra]

Jeg har en jrt med masse lyd da han ser andre hunder, fikk et tips fra en hundetrener og bruke vannflaske med sprutekork på (ala ketchupflaske). Hver gang han begynner med det tulle, den minste lyd når vi er ute, så får han et NEI! og en sprut. For han er dette en adferd som har blitt en uvane og er vanskelig å bryte,. Dette er min feil, da jeg ikke har visst hvordan jeg skulle håndtere dette, han blir straks 3 år. Jeg hadde totalt misforstått dette med sosialisering, han fikk som valp lov til å hilse på alt og alle, leke og herje med hunder som var greie, og dette har virkelig straffet seg. Han har nå forventninger til at det er nettopp det som skal skje når vi er ute på tur, og han ser en annen hund. Han er ikke aggresiv, men for noen kan det høres ut sånn, masse lyder, ofte høres han ut som en harehund i los. Men etter at vi begynte med denne vannflaska som forsterker på ordet NEI, så har lyden blitt mye mye mindre. Vi jobber oss nærmere og nærmere hunder når hundeklubben har treninger. Vi begynner et godt stykke unna, der han ikke kan se hundene, og jobber med kontakt og lyd. Jeg står i ro å kun ser på han, han vimser rundt i båndet, så fort han lager en lyd, så korrigerer jeg, belønner han med en gang han er stille og ser på meg, så går vi litt nærmere og gjentar;) Nå fungerer dette så langt at han faktisk tar kontakt når han ser en hund på avstand, men begynner han å tulle, så snur vi og går litt tilbake og jobber derfra igjen;) Dette er en metode som tar tid, men for min del så har det fungert så langt. Måle er at vi skal kunne passere en annen hund uten problemer, og delta på hundetreningene i klubben uten masse hyl å skrik. Så min erfaring er faktisk at sosialisering ikke behøver å være hilsing eller direkte kontakt med en annen hund. Man får sosialisert ved å delta på hundetreninger/treff uten at hundene trenger og hilse, kanskje bare hilse på noen faste kompiser under kontrollerte former og unngå grasering/herjing... Jeg har i allefall laget ris til egen bak med å tillate hilsing på alt og alle og herjing, så no more sier jeg bare.