Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing i møte med andre hunder


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Zara har blitt fæl til å bjeffe når vi ser andre hunder ute på tur nå i det siste. Det gjelder ikke alle hunder,men ganske mange av dem. Hun bjeffer til de kommer ca.3m. ifra henne,å så står hun stille med øyrene litt bakover imens de hilser. Og etter det holder hun somregel kjeft.

Jeg har prøv forskjellige metoder,men det har bare vært noe jeg har kommet på der og da i situasjonen. Så hun har sikkert ikke forstått noe av det uansett :P

Nå vil jeg ha en plan på hvordan jeg skal gjøre det,og holde meg til den metoden hver gang før det blir verre.

Så,er det noen som har et par tips til hva jeg kan gjøre? Bør jeg distrahere? Gå en annen vei? Overse og bare gå forbi den andre hunden uten å hilse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffer hun fordi hun har forventning om hilsing? Isåfall hadde jeg bedt bikkja kutte ut, og tatt henne med meg videre. Jeg liker ikke lyd, og hunder oppnår ikke noe fra meg om de bråker - med mindre jeg legger opp til det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mer at hun bare er usikker. Idag prøvde jeg å gå nær den andre hunden (imens bjeffet hun og busten sto) (hun er forresten ikke agressiv mot hundene) men lot henne ikke hilse,men heller gikk litt videre ved siden av hunden,og da kom det ikke en lyd fra henne.

Så kanskje jeg må gjøre det fremover,gå litt ved siden av først,og så la de hilse ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være hun ber den andre hunden om å holde avstand fordi hun ikke vil hilse? Det er unaturlig å hilse i bånd, og det er unaturlig å hilse på alt og alle. Mine hilser helst bare på de vi kjenner/skal bli kjent med. :)

Ja,det kan jo faktisk være så "enkelt". Jeg har ikke vært så flink til å lavære å hilse på andre,har blitt styrt litt av den der "hun må jo sosialiseres" :wacko: Tror jeg skal begynne å begrense det mer,å se om det vil hjelpe på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,det kan jo faktisk være så "enkelt". Jeg har ikke vært så flink til å lavære å hilse på andre,har blitt styrt litt av den der "hun må jo sosialiseres" :wacko: Tror jeg skal begynne å begrense det mer,å se om det vil hjelpe på.

Sosialisering betyr jo ikke å hilse på alt på fire ben, men heller å tilbringe tid med en håndfull hunder som hun liker å være sammen med. Alle andre er ikke "flokk", og kan gjerne ignoreres. Ta oppmerksomheten hennes med en godis om det går an, og så går dere bare forbi. Du slipper bjeffingen (forhåpentligvis) og hun slipper å hilse. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke tatt i betraktning hvilken rase du har???

Jeg har tilgode (med enkelte hederlige untak) å møte langhårede dachser som ikke kakler i møte med hunder/folk. Hovedsaklig skyldes det nok nerver. Men også kombinert med at rasen(e) har utrolig lav terskel for å åpne kjeften. Riktignok mer utpreget og typisk for de langhårede dvergene, men standardene har det helt klart også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke tatt i betraktning hvilken rase du har???

Jeg har tilgode (med enkelte hederlige untak) å møte langhårede dachser som ikke kakler i møte med hunder/folk. Hovedsaklig skyldes det nok nerver. Men også kombinert med at rasen(e) har utrolig lav terskel for å åpne kjeften. Riktignok mer utpreget og typisk for de langhårede dvergene, men standardene har det helt klart også..

Selvfølgelig. Men selv om det er en rase som har lett for å bjeffe,så betyr det ikke at hun skal få lov til det til en hver tid.Jeg har ikke totalforbud mot bjeffing på henne,for det må hun jo få litt utløp for,men akkurat det å bjeffe PÅ folk og hunder synes ikke jeg er gøy. Hun virker så sur da :P

Inne bjeffer hun aldri.

Kiyomi: Det er sant! Jeg får begynne å gå forbi de vi ikke kjenner,og holde meg til de hun er trygg på :)

Takk for svar begge to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Men selv om det er en rase som har lett for å bjeffe,så betyr det ikke at hun skal få lov til det til en hver tid.Jeg har ikke totalforbud mot bjeffing på henne,for det må hun jo få litt utløp for,men akkurat det å bjeffe PÅ folk og hunder synes ikke jeg er gøy. Hun virker så sur da :P

Inne bjeffer hun aldri.

Nei, jeg synes man kan be bikkja gi F.... i å bråke, uansett. En av mine har litt sånn "langhårstendenser" i munnbruken. Og det klart mest effektive er nulltoleranse for slikt tull:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes man kan be bikkja gi F.... i å bråke, uansett. En av mine har litt sånn "langhårstendenser" i munnbruken. Og det klart mest effektive er nulltoleranse for slikt tull:)

Problemet mitt er at hun ikke forstår alvoret :lol: Forresten; VIL ikke forstå :ike: at jeg gir henne skikkelig beskjed. Har prøvd alt i fra kjefting til å klype henne i rompa liksom :aww:

Men jeg får prøve å ikke hilse så mye på andre hunder,og se om det er det som skal til :)

Er egentlig rart hvordan hun forandrer seg ute. Inne er hun veldig sensitiv til kjeft,og legger seg på rygg om vi sier noe litt for strengt. Men ute så kan jeg kjefte,ta på osv :poke: uten å "forstå".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så greit å snakke for døve ører, nei :D Er en del av dem som låser seg i kaklingen, uten at jeg vet om det er tilfellet med din. Hva skjer om du snur og går en annen vei med henne når hun setter i gang? For så å belønne, evt gå "riktig vei" igjen når hun roer seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at hun vet at hun ikke får lov,sånn egentlig,men klarer heller ikke lavære.

Ja,hva skjer da? Godt spørsmål :P Skal prøve det neste gang vi treffer noen hun bjeffer på,så skal jeg oppdatere om hvordan det går :) Regner ikke med det blir idag,pga. dårlig vær. Virker ikke som folk er ute med dyrene sine da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden leser jeg med stor interesse og vil følge med på.

Jeg har en bjeffer, jeg også. Den yngste av mine to hunder er en sånn bjeffer, mot alle andre hunder. Han er ikke voksen ennå, men har bjeffet på hunder vi møter siden vi fikk han. Merkelig, siden han vokste opp i en stor flokk med mange hunder og mange søsken i tillegg til voksne hunder.

Han bjeffer alltid når vi møter en hund på tur eller får besøk av en hund hjemme i hagen for lek, selv om det er de samme hundekompisene som kommer hver gang og han kjenner dem. Bjeffe og løpe rundt i ring og hoppe overivrig opp og ned som en springfjær, det er det han gjør, hver eneste gang. Bjeffing, bjeffing, bjeffing, det ser ut som han vil den andre hunden skal gjøre noe morsomt og sier "se på meg, lek med meg - NÅ!" Det varer noen minutter, så gir han seg heldigvis, men det er utrolig slitsomt og sikkert ikke gøy for naboene. Jeg har derfor begynt å kvie meg for å invitere andre hunder på playdate i hagen for tiden, og gjør det ikke så ofte som før. Synd, for det er veldig populært blant hundene.

Vi kom akkurat hjem fra tur og da var det samme regla. Styrtet bort til ukjent hund og begynne og bjeffe den rett opp i trynet. Det er ikke populært eller godtatt av alle, så denne hunden glefset et knurr tilbake. Det brydde ikke junior seg om, bare spjonget opp og ned som en springfjær og bjeffet videre...bare en anelse større sirkel rundt den andre hunden etter at den glefsa :P (den gikk i bånd)

Litt skummelt at junior velger å overse signalene andre hunder gir, og bare fortsetter sin masete atferd. En vakker dag er det noen som får nok og gir han litt mer enn et glefs....!

Jeg håper virkelig dette er noe han "vokser av seg" og som roer seg med tida, for det er utrolig irriterende. Jeg rakk ikke få øye på den hunden først i dag, det var hundene som så den først, ellers hadde jeg tatt bånd på junior med det samme. Jeg rakk det med neste hund da, så ved passeringen da så gikk han i bånd og når han begynte å bjeffe og hoppe opp og ned da også, ble jeg ganske gretten og sa ganske morskt at han skulle ti stille ("NEI! Ti stille!") samtidig som jeg nappet i båndet. Det ble han så overrasket over (nappingen i båndet) at han faktisk tidde bom stille med en gang.... Men det er bare fordi han ikke er vant til det, så det var vel bare flaks og overraskelsesmomentet.

Som sagt, jeg leser eventuelle tips du får med interesse for dette er et slitsomt problem, dette med sånne "gneldrere" som skal bjeffe på alle de ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en jrt med masse lyd da han ser andre hunder, fikk et tips fra en hundetrener og bruke vannflaske med sprutekork på (ala ketchupflaske). Hver gang han begynner med det tulle, den minste lyd når vi er ute, så får han et NEI! og en sprut. For han er dette en adferd som har blitt en uvane og er vanskelig å bryte,. Dette er min feil, da jeg ikke har visst hvordan jeg skulle håndtere dette, han blir straks 3 år. Jeg hadde totalt misforstått dette med sosialisering, han fikk som valp lov til å hilse på alt og alle, leke og herje med hunder som var greie, og dette har virkelig straffet seg. Han har nå forventninger til at det er nettopp det som skal skje når vi er ute på tur, og han ser en annen hund. Han er ikke aggresiv, men for noen kan det høres ut sånn, masse lyder, ofte høres han ut som en harehund i los. Men etter at vi begynte med denne vannflaska som forsterker på ordet NEI, så har lyden blitt mye mye mindre. Vi jobber oss nærmere og nærmere hunder når hundeklubben har treninger. Vi begynner et godt stykke unna, der han ikke kan se hundene, og jobber med kontakt og lyd. Jeg står i ro å kun ser på han, han vimser rundt i båndet, så fort han lager en lyd, så korrigerer jeg, belønner han med en gang han er stille og ser på meg, så går vi litt nærmere og gjentar;) Nå fungerer dette så langt at han faktisk tar kontakt når han ser en hund på avstand, men begynner han å tulle, så snur vi og går litt tilbake og jobber derfra igjen;) Dette er en metode som tar tid, men for min del så har det fungert så langt. Måle er at vi skal kunne passere en annen hund uten problemer, og delta på hundetreningene i klubben uten masse hyl å skrik. Så min erfaring er faktisk at sosialisering ikke behøver å være hilsing eller direkte kontakt med en annen hund. Man får sosialisert ved å delta på hundetreninger/treff uten at hundene trenger og hilse, kanskje bare hilse på noen faste kompiser under kontrollerte former og unngå grasering/herjing... Jeg har i allefall laget ris til egen bak med å tillate hilsing på alt og alle og herjing, så no more sier jeg bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...