Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av 'problem' hund..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Tenker at du har lagt mye trening ned i han og at han fortjener å ta skrittet videre for å bli en mer avbalansert hund og endelig lære hva han gjør galt. Derfor er det ofte lurt å ha et eierskifte, samt miljøendring, som du sier, for at prosessen skal bli ferdig og hel.

Jeg tenkte kanskje på fôravtale.... å få tak i noen som vil ta seg av han og fullføre treninga til du får livssituasjonen tilbake, og et håndfast grep om ditt eget indre liv. Deretter kan man bli enige om hvor man tar veien videre. For noen er det en alt for stor forpliktelse å ha hund, og spes en stor rase, så en fôravtale passe for noen perfekt da de blir mer kjent med seg selv, mer kjent med hundehold og trening og det å ha en aktiv livsstil. i tillegg er det litt godt for deg å ha han i baktankene på en positiv måte; at du kan møte han jevnlig og hjelpe til med treningsmetoder uten å være for følelsesmessig innviklet i situasjonen dersom du ønsker det.

Hvis jeg var deg så ville jeg absolutt ha vurdert det før du evt ender opp med å omplassere han.

Og god bedring, for det høres ikke noe særlig ut som du beskriver dagliglivet. og masse, masse lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord :) Foravtale hadde jo vært helt supert, men synes det blir litt feil og la noen ta jobben også ta han tilbake når han er bra, dessuten tror jeg ikke det er serlig interessant for mange. Også synes jeg det er viktig med litt stabilitet både for hund og eier. De som får han blir helt sikkert glad i han og så lenge det funker fint så synes jeg han skal få være der.

Men god nyhet :D For det første så har ei venninde av meg sagt at hun gjerne vil prøve. Hun er flink og mye ute og alt det der så hun er en jeg stoler på kan gi kodak et bra liv på alle mulige måter, det gjenstår bare og se om problemet blir for stort for de. Om det går i orden så blir iallefall ikke dette et problem. Da er han i nerheten, jeg kan treffe han og vi kan gå på tur sammen og jeg kan være helt trygg på at han har det bra. Om det ikke går i orden så er det ei fra oslo som virker veldig bra som er veldig interessert. Det er jo ikke noen jeg kjenner, men jeg kjente at jeg hadde en skikkelig god følelse etter og ha snakket lenge med henne på tlf. :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg! Har vært i lignende situasjon selv og det var kjempetungt! Det tappet mye energi og hunden tok mer enn han gav. Det var vondt å innse det, men som ei god venninne sa til meg: hundeholdet skal være lysbetont. Det skal være balanse på vektskåla og helst helle mer over til den positive siden. Din egen helse kommer først, uansett. Tross alt er det bare en hund. Det er jo det, selv om vi elsker dem høyt. Og slike hunder som man har problemer med, blir det noe ekstra med. Man legger ned så sinnsykt mye arbeid og følelser i dem, man kommer dem nesten unaturlig mye under huden. Slike hunder er det vanskelig å skille seg av med, man går nesten i ett med dem noen ganger.

Høres bra ut at det har åpnet seg opp noen muligheter for dere! Det blir nok godt for deg og bare ha en hund og kunne kose deg med hundeholdet ditt igjen. Forhåpentlig hjelper det på depresjonen. Håper forresten du får god hjelp med den. Klemmer!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo bare slenge inn en gladnyhet her selv om det gjenstår og se hva utfallet blir. Kodak ble levert i går, og det hele gikk fint. Han slo seg til ro inne med en gang og brydde seg katta om den snart 1 år gamle unge som hylte og skrek og ville bort å se hele tiden. Jeg tror faktisk at lille bølle frøet ble litt redd for og skade ungen for han kom litt nærme en gang og da hylte kodak :P et sånn au vondt hyl, men uten og røre på seg, lå på siden, og uten at det var noe kontakt. Men det er bra at han er forsiktig med ungen :) Det gikk greit etter jeg dro, og hadde egentlig ikke sett for meg noe annet, siden han er trygg på folk og han kjenner de fra før.

I dag har de vært ute hele dagen, først på tur hvor de møtte 3 hunder og passerte på motsatt side av veien(grusvei, ikke altfor bred) han reagerte ikke på to av de, mens den tredje hadde han bare gjort et halvhjerta forsøk på og tøffe seg mot før han ga seg og ble med videre :) Det liker jeg, og nå gjenstår det jo og se selvfølgelig, men jeg tror nok at mye av reaksjonen smitter fra meg så forhåpentligvis hjelper det mye bare at det er nye folk. Resten av dagen hadde de tilbrakt i hagen hvor Kodak bare lå fornøyd og koste seg :D Også drev de og lurte på og melde seg inn i hundeklubben så da får de enda mer hjelp til og trene målretta og fortsette sosialiseringen.

Som sagt så er det første dagen, men jeg liker og få en gladnyhet og håper det fortsetter slik :D

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med og gi bort hund og skrive avtale på at hunden skal tilbake til meg dersom nye eiere ikke kan/vil ha den?

Om du setter han bort på fór en periode til noen du kjenner, og ikke fraskriver deg eierskapet, så skulle det gå helt fint :)

Lykke til uansett avgjørelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du setter han bort på fór en periode til noen du kjenner, og ikke fraskriver deg eierskapet, så skulle det gå helt fint :)

Lykke til uansett avgjørelse :)

Ja, jeg tenkte mer på viss jeg gir han bort.

Men nå er han til ei venninde og skulle ikke det fungere så kommer han hit uansett. Ellers så var det en dame jeg snakket med som helt på egenhånd nevnte at om det ikke skulle fungere mellom de(om han kom dit) så skulle han selvfølgelig tilbake til meg, så om det ikke nytter og nevne det i kontrakt så finnes de sikkert de som vet hvordan det er og være glad i dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...