Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av 'problem' hund..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Tenker at du har lagt mye trening ned i han og at han fortjener å ta skrittet videre for å bli en mer avbalansert hund og endelig lære hva han gjør galt. Derfor er det ofte lurt å ha et eierskifte, samt miljøendring, som du sier, for at prosessen skal bli ferdig og hel.

Jeg tenkte kanskje på fôravtale.... å få tak i noen som vil ta seg av han og fullføre treninga til du får livssituasjonen tilbake, og et håndfast grep om ditt eget indre liv. Deretter kan man bli enige om hvor man tar veien videre. For noen er det en alt for stor forpliktelse å ha hund, og spes en stor rase, så en fôravtale passe for noen perfekt da de blir mer kjent med seg selv, mer kjent med hundehold og trening og det å ha en aktiv livsstil. i tillegg er det litt godt for deg å ha han i baktankene på en positiv måte; at du kan møte han jevnlig og hjelpe til med treningsmetoder uten å være for følelsesmessig innviklet i situasjonen dersom du ønsker det.

Hvis jeg var deg så ville jeg absolutt ha vurdert det før du evt ender opp med å omplassere han.

Og god bedring, for det høres ikke noe særlig ut som du beskriver dagliglivet. og masse, masse lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord :) Foravtale hadde jo vært helt supert, men synes det blir litt feil og la noen ta jobben også ta han tilbake når han er bra, dessuten tror jeg ikke det er serlig interessant for mange. Også synes jeg det er viktig med litt stabilitet både for hund og eier. De som får han blir helt sikkert glad i han og så lenge det funker fint så synes jeg han skal få være der.

Men god nyhet :D For det første så har ei venninde av meg sagt at hun gjerne vil prøve. Hun er flink og mye ute og alt det der så hun er en jeg stoler på kan gi kodak et bra liv på alle mulige måter, det gjenstår bare og se om problemet blir for stort for de. Om det går i orden så blir iallefall ikke dette et problem. Da er han i nerheten, jeg kan treffe han og vi kan gå på tur sammen og jeg kan være helt trygg på at han har det bra. Om det ikke går i orden så er det ei fra oslo som virker veldig bra som er veldig interessert. Det er jo ikke noen jeg kjenner, men jeg kjente at jeg hadde en skikkelig god følelse etter og ha snakket lenge med henne på tlf. :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg! Har vært i lignende situasjon selv og det var kjempetungt! Det tappet mye energi og hunden tok mer enn han gav. Det var vondt å innse det, men som ei god venninne sa til meg: hundeholdet skal være lysbetont. Det skal være balanse på vektskåla og helst helle mer over til den positive siden. Din egen helse kommer først, uansett. Tross alt er det bare en hund. Det er jo det, selv om vi elsker dem høyt. Og slike hunder som man har problemer med, blir det noe ekstra med. Man legger ned så sinnsykt mye arbeid og følelser i dem, man kommer dem nesten unaturlig mye under huden. Slike hunder er det vanskelig å skille seg av med, man går nesten i ett med dem noen ganger.

Høres bra ut at det har åpnet seg opp noen muligheter for dere! Det blir nok godt for deg og bare ha en hund og kunne kose deg med hundeholdet ditt igjen. Forhåpentlig hjelper det på depresjonen. Håper forresten du får god hjelp med den. Klemmer!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo bare slenge inn en gladnyhet her selv om det gjenstår og se hva utfallet blir. Kodak ble levert i går, og det hele gikk fint. Han slo seg til ro inne med en gang og brydde seg katta om den snart 1 år gamle unge som hylte og skrek og ville bort å se hele tiden. Jeg tror faktisk at lille bølle frøet ble litt redd for og skade ungen for han kom litt nærme en gang og da hylte kodak :P et sånn au vondt hyl, men uten og røre på seg, lå på siden, og uten at det var noe kontakt. Men det er bra at han er forsiktig med ungen :) Det gikk greit etter jeg dro, og hadde egentlig ikke sett for meg noe annet, siden han er trygg på folk og han kjenner de fra før.

I dag har de vært ute hele dagen, først på tur hvor de møtte 3 hunder og passerte på motsatt side av veien(grusvei, ikke altfor bred) han reagerte ikke på to av de, mens den tredje hadde han bare gjort et halvhjerta forsøk på og tøffe seg mot før han ga seg og ble med videre :) Det liker jeg, og nå gjenstår det jo og se selvfølgelig, men jeg tror nok at mye av reaksjonen smitter fra meg så forhåpentligvis hjelper det mye bare at det er nye folk. Resten av dagen hadde de tilbrakt i hagen hvor Kodak bare lå fornøyd og koste seg :D Også drev de og lurte på og melde seg inn i hundeklubben så da får de enda mer hjelp til og trene målretta og fortsette sosialiseringen.

Som sagt så er det første dagen, men jeg liker og få en gladnyhet og håper det fortsetter slik :D

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med og gi bort hund og skrive avtale på at hunden skal tilbake til meg dersom nye eiere ikke kan/vil ha den?

Om du setter han bort på fór en periode til noen du kjenner, og ikke fraskriver deg eierskapet, så skulle det gå helt fint :)

Lykke til uansett avgjørelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du setter han bort på fór en periode til noen du kjenner, og ikke fraskriver deg eierskapet, så skulle det gå helt fint :)

Lykke til uansett avgjørelse :)

Ja, jeg tenkte mer på viss jeg gir han bort.

Men nå er han til ei venninde og skulle ikke det fungere så kommer han hit uansett. Ellers så var det en dame jeg snakket med som helt på egenhånd nevnte at om det ikke skulle fungere mellom de(om han kom dit) så skulle han selvfølgelig tilbake til meg, så om det ikke nytter og nevne det i kontrakt så finnes de sikkert de som vet hvordan det er og være glad i dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...