Gå til innhold
Hundesonen.no

Prosjekt kortere klør!


Kaja
 Share

Recommended Posts

Kua sine lange klør skjærer meg langt inn i hjerteroten "korteklørentusiast" som jeg er.

Grunnen til disse lange klørene er at hun dels, har vært umulig å klippe alene og jeg er ofte alene hjemme, en periode var umulig å klippe selvom vi var to og nå fordi hun har valper i magen og ikke burde legges i narkose (har tidligere suplementert tvangsklipping med narkoseklipping innimellom).

I går løsnet det helt! Jeg og kua har trent hver eneste dag på å klippe klør vi, og gikk fra utgangspungt kålorm i opptil 5 timer..

I går fikk jeg klippet alle klørne mens hun lå helt i ro! :D ENDELIG! Kåla en halvtime først men jeg har aldri før kunnet klippe en Ku i ro.

Men hun har jo veldig lange klør, og jeg kan ikke ta mye før det blør og jeg vil IKKE at hun nå skal få vondt. Hvor ofte bør jeg klippet bittelitt for at det sakte men sikkert skal bli korte klør igjen?

Hun har ikke farlig lange klør som plager henne altså, så langt har det aldri gått.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipp litt oppå kloa hennes hver tredje dag, klipp/fil under kloa hver tredje dag og ta tuppen hver tredje dag. Da presses pulpa sakte men sikkert bakover, og ganske snart har du lengden du ønsker. Det betyr at du må klippe daglig en stund, men på forskjellig sted.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de med kloklippsproblemer, kan det lønnes å la en anne prøve seg, på for hunden et uvant sted. Jeg klipte feks Amiga på fem min langs E6 i TRD, det gikk som varm kniv i smør. På lørdag klipte jeg en GD som ikke har blitt klipt på et halvår, midt på skogstur. Det tok 10 min, for hun måtte finne en behagelig liggeplass først :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de med kloklippsproblemer, kan det lønnes å la en anne prøve seg, på for hunden et uvant sted. Jeg klipte feks Amiga på fem min langs E6 i TRD, det gikk som varm kniv i smør. På lørdag klipte jeg en GD som ikke har blitt klipt på et halvår, midt på skogstur. Det tok 10 min, for hun måtte finne en behagelig liggeplass først :baby:

Takk for tipset, men det er ikke så veldig mye som er uprøvd her i huset. Det det antageligvis står på er min tålmodighet til å gjennomføre klipp av én klo HVER dag, med maksimal positiv opplevelse. Det er ikke verre enn at jeg faktisk får klipt, det er bare litt slitsomt.

Kovu sover stort sett når vi klipper klør. :P

(jeg tror det er noe med små hunder og kloklipping, hvis det ikke er det at det bare er lettere å holde dem fast og bare gjøre det... tror klørne vokser fortere på små også jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det ER noe med små chubby looking hunder og kloklipp ja - jeg sliter MYE mer med å få orden på klørne til minigrisen enn jeg noen gang har gjort på noen annen hund evver. Det er jo kul kramp å få holdt den i ro - jeg har gått til skrittet å bli forbanna jeg da, da tar det 2 minutter å klippe klør for helt ærlig jeg orker ikke sånn åming. Det hjelper å bli sint - dog blir ikke kotanga møtt med entusiasme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns små hunder lettere åmer og hyler, mens de store bare trekker seg rolig unna, når de "sier" att dette vil jeg ikke. Så er folk kanskje redde for å skade de små, spes siden de hyler og "biter" sånn? Ikke vet jeg, jeg holder og klipper samma F jeg, og jeg har aldri opplevd en hund som har protestert to ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg syns små hunder lettere åmer og hyler, mens de store bare trekker seg rolig unna, når de "sier" att dette vil jeg ikke. Så er folk kanskje redde for å skade de små, spes siden de hyler og "biter" sånn? Ikke vet jeg, jeg holder og klipper samma F jeg, og jeg har aldri opplevd en hund som har protestert to ganger.

Det har ikke jeg heller, og om jeg skal si det selv så er jeg en djevel på kloklipp - men bulldoggen sliter jeg med - men hun mukker ikke hun heller når jeg bare sier tydelig nok ifra at hun ikke har noe valg, det er bare at jeg MÅ si ifra hver gang. Dette gjør jo at jeg utsetter ting litt lenge og nå MÅ jeg kjøre en runde på bakbeina igjen de er LAAANGE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke jeg heller, og om jeg skal si det selv så er jeg en djevel på kloklipp - men bulldoggen sliter jeg med - men hun mukker ikke hun heller når jeg bare sier tydelig nok ifra at hun ikke har noe valg, det er bare at jeg MÅ si ifra hver gang. Dette gjør jo at jeg utsetter ting litt lenge og nå MÅ jeg kjøre en runde på bakbeina igjen de er LAAANGE

Stabeist, de bullene vet du, de skjønner ikke alltid sitt eget beste :lol:

Oabba var genuint redd for kloklipp når hun kom, men etter å ha sett på at Valpis ble klipt (med masse ekstra godbiter hun vanligvis ikke får) trakk hun ikke til seg potene mere. Nå er hun ikke redd lenger, og det er nesten så hun koser seg (hun er en kostøs, det besteste som fins er at noen tar på henne, det nestbeste er å kjøre bil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om at en del dp synes kloklipp er kjipe saker i mer eller mindre grad.

Så bra at det har løsnet for deg! Selv klipper vi 2 ganger i uka og de vokser som gress i tiden i mellom. Håper det holder seg greit med kloklippen nå.

Jeg løser det ved å gjøre det på samme sted og med samme rutine (setter meg på badegulvet med en liten haug tørrfor, klipper alle og så får han tørrforet) Det er vært redningen både på kloklipp og i de periodene han er på selvpålagt slanking. Da fikk jeg i han, ihvertfall litt, fôr 2 ganger i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira, det er ikke noe positiv opplevelse å klippe klør her. Jeg forstår greia med positiv trening altså, men på kloklipp her i heimen har det ikke fungert. Jeg har PRØVD, gudene vet hva jeg ikke har prøvd.

Men på Kua fungerte det å sette henne helt låst mellom beina mine og med den ene albuen, enkelt og greit. Hun hyyyylte (gjør hun allitd når jeg skal klippe) og bar seg men da hun forsto at sånn var det så sovna hun, teite hunden. Å jeg har brukt ett år med dikkedill og godbiter, og EN gang med NOK ER NOK.. Ser jo hva som fungerte?

Men hun får alltid ekstranammis etter klipping :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira, det er ikke noe positiv opplevelse å klippe klør her. Jeg forstår greia med positiv trening altså, men på kloklipp her i heimen har det ikke fungert. Jeg har PRØVD, gudene vet hva jeg ikke har prøvd.

Men på Kua fungerte det å sette henne helt låst mellom beina mine og med den ene albuen, enkelt og greit. Hun hyyyylte (gjør hun allitd når jeg skal klippe) og bar seg men da hun forsto at sånn var det så sovna hun, teite hunden. Å jeg har brukt ett år med dikkedill og godbiter, og EN gang med NOK ER NOK.. Ser jo hva som fungerte?

Men hun får alltid ekstranammis etter klipping :)

Jeg har aldri belønnet under klipping, det forstyrrer mer enn det hjelper (dessuten har han aldri villet ta godbiter så lenge klosaksa var innen synsvidde). Det var snakk om belønning etter klipp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...