Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kua sine lange klør skjærer meg langt inn i hjerteroten "korteklørentusiast" som jeg er.

Grunnen til disse lange klørene er at hun dels, har vært umulig å klippe alene og jeg er ofte alene hjemme, en periode var umulig å klippe selvom vi var to og nå fordi hun har valper i magen og ikke burde legges i narkose (har tidligere suplementert tvangsklipping med narkoseklipping innimellom).

I går løsnet det helt! Jeg og kua har trent hver eneste dag på å klippe klør vi, og gikk fra utgangspungt kålorm i opptil 5 timer..

I går fikk jeg klippet alle klørne mens hun lå helt i ro! :D ENDELIG! Kåla en halvtime først men jeg har aldri før kunnet klippe en Ku i ro.

Men hun har jo veldig lange klør, og jeg kan ikke ta mye før det blør og jeg vil IKKE at hun nå skal få vondt. Hvor ofte bør jeg klippet bittelitt for at det sakte men sikkert skal bli korte klør igjen?

Hun har ikke farlig lange klør som plager henne altså, så langt har det aldri gått.

  • Like 1
Skrevet

Klipp litt oppå kloa hennes hver tredje dag, klipp/fil under kloa hver tredje dag og ta tuppen hver tredje dag. Da presses pulpa sakte men sikkert bakover, og ganske snart har du lengden du ønsker. Det betyr at du må klippe daglig en stund, men på forskjellig sted.

  • Like 2
Skrevet

Jeg må si at det å gå fra 5 timer, til nå 5 minutter er helt utrolig! Endelig kan jeg klippe alle tre uten å bruke en hel dag på det, haha.

  • Like 4
Skrevet

For de med kloklippsproblemer, kan det lønnes å la en anne prøve seg, på for hunden et uvant sted. Jeg klipte feks Amiga på fem min langs E6 i TRD, det gikk som varm kniv i smør. På lørdag klipte jeg en GD som ikke har blitt klipt på et halvår, midt på skogstur. Det tok 10 min, for hun måtte finne en behagelig liggeplass først :baby:

Skrevet

For de med kloklippsproblemer, kan det lønnes å la en anne prøve seg, på for hunden et uvant sted. Jeg klipte feks Amiga på fem min langs E6 i TRD, det gikk som varm kniv i smør. På lørdag klipte jeg en GD som ikke har blitt klipt på et halvår, midt på skogstur. Det tok 10 min, for hun måtte finne en behagelig liggeplass først :baby:

Takk for tipset, men det er ikke så veldig mye som er uprøvd her i huset. Det det antageligvis står på er min tålmodighet til å gjennomføre klipp av én klo HVER dag, med maksimal positiv opplevelse. Det er ikke verre enn at jeg faktisk får klipt, det er bare litt slitsomt.

Kovu sover stort sett når vi klipper klør. :P

(jeg tror det er noe med små hunder og kloklipping, hvis det ikke er det at det bare er lettere å holde dem fast og bare gjøre det... tror klørne vokser fortere på små også jeg)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det ER noe med små chubby looking hunder og kloklipp ja - jeg sliter MYE mer med å få orden på klørne til minigrisen enn jeg noen gang har gjort på noen annen hund evver. Det er jo kul kramp å få holdt den i ro - jeg har gått til skrittet å bli forbanna jeg da, da tar det 2 minutter å klippe klør for helt ærlig jeg orker ikke sånn åming. Det hjelper å bli sint - dog blir ikke kotanga møtt med entusiasme.

Skrevet

Jeg syns små hunder lettere åmer og hyler, mens de store bare trekker seg rolig unna, når de "sier" att dette vil jeg ikke. Så er folk kanskje redde for å skade de små, spes siden de hyler og "biter" sånn? Ikke vet jeg, jeg holder og klipper samma F jeg, og jeg har aldri opplevd en hund som har protestert to ganger.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg syns små hunder lettere åmer og hyler, mens de store bare trekker seg rolig unna, når de "sier" att dette vil jeg ikke. Så er folk kanskje redde for å skade de små, spes siden de hyler og "biter" sånn? Ikke vet jeg, jeg holder og klipper samma F jeg, og jeg har aldri opplevd en hund som har protestert to ganger.

Det har ikke jeg heller, og om jeg skal si det selv så er jeg en djevel på kloklipp - men bulldoggen sliter jeg med - men hun mukker ikke hun heller når jeg bare sier tydelig nok ifra at hun ikke har noe valg, det er bare at jeg MÅ si ifra hver gang. Dette gjør jo at jeg utsetter ting litt lenge og nå MÅ jeg kjøre en runde på bakbeina igjen de er LAAANGE

Skrevet

Det har ikke jeg heller, og om jeg skal si det selv så er jeg en djevel på kloklipp - men bulldoggen sliter jeg med - men hun mukker ikke hun heller når jeg bare sier tydelig nok ifra at hun ikke har noe valg, det er bare at jeg MÅ si ifra hver gang. Dette gjør jo at jeg utsetter ting litt lenge og nå MÅ jeg kjøre en runde på bakbeina igjen de er LAAANGE

Stabeist, de bullene vet du, de skjønner ikke alltid sitt eget beste :lol:

Oabba var genuint redd for kloklipp når hun kom, men etter å ha sett på at Valpis ble klipt (med masse ekstra godbiter hun vanligvis ikke får) trakk hun ikke til seg potene mere. Nå er hun ikke redd lenger, og det er nesten så hun koser seg (hun er en kostøs, det besteste som fins er at noen tar på henne, det nestbeste er å kjøre bil).

Skrevet

Vet om at en del dp synes kloklipp er kjipe saker i mer eller mindre grad.

Så bra at det har løsnet for deg! Selv klipper vi 2 ganger i uka og de vokser som gress i tiden i mellom. Håper det holder seg greit med kloklippen nå.

Jeg løser det ved å gjøre det på samme sted og med samme rutine (setter meg på badegulvet med en liten haug tørrfor, klipper alle og så får han tørrforet) Det er vært redningen både på kloklipp og i de periodene han er på selvpålagt slanking. Da fikk jeg i han, ihvertfall litt, fôr 2 ganger i uka.

Skrevet

Simira, det er ikke noe positiv opplevelse å klippe klør her. Jeg forstår greia med positiv trening altså, men på kloklipp her i heimen har det ikke fungert. Jeg har PRØVD, gudene vet hva jeg ikke har prøvd.

Men på Kua fungerte det å sette henne helt låst mellom beina mine og med den ene albuen, enkelt og greit. Hun hyyyylte (gjør hun allitd når jeg skal klippe) og bar seg men da hun forsto at sånn var det så sovna hun, teite hunden. Å jeg har brukt ett år med dikkedill og godbiter, og EN gang med NOK ER NOK.. Ser jo hva som fungerte?

Men hun får alltid ekstranammis etter klipping :)

Skrevet

Simira, det er ikke noe positiv opplevelse å klippe klør her. Jeg forstår greia med positiv trening altså, men på kloklipp her i heimen har det ikke fungert. Jeg har PRØVD, gudene vet hva jeg ikke har prøvd.

Men på Kua fungerte det å sette henne helt låst mellom beina mine og med den ene albuen, enkelt og greit. Hun hyyyylte (gjør hun allitd når jeg skal klippe) og bar seg men da hun forsto at sånn var det så sovna hun, teite hunden. Å jeg har brukt ett år med dikkedill og godbiter, og EN gang med NOK ER NOK.. Ser jo hva som fungerte?

Men hun får alltid ekstranammis etter klipping :)

Jeg har aldri belønnet under klipping, det forstyrrer mer enn det hjelper (dessuten har han aldri villet ta godbiter så lenge klosaksa var innen synsvidde). Det var snakk om belønning etter klipp.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...