Gå til innhold
Hundesonen.no

Bronsemerket


laikamor
 Share

Recommended Posts

Jeg føler ikke at vi er klare for det nå, trenger å finpusse en del først, og veiledningen underveis er alltid bra - jeg liker kurs. Så uansett hva det blir til, så vil jeg fortsette med kurs etter jul, spørsmålet er bare om jeg burde ta bronsemerkekurset eller videregående hverdagslydighet. Jeg er usikker på hva jeg vil føle jeg får mest igjen for :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ikke at vi er klare for det nå, trenger å finpusse en del først, og veiledningen underveis er alltid bra - jeg liker kurs. Så uansett hva det blir til, så vil jeg fortsette med kurs etter jul, spørsmålet er bare om jeg burde ta bronsemerkekurset eller videregående hverdagslydighet. Jeg er usikker på hva jeg vil føle jeg får mest igjen for :P

Da ville jeg tenkt på hva som er viktig for deg. Har du ambisjoner innen noen hundesport? Hvordan er hunden på hverdagslydigheten? Trenger du mer hjelp til treningen på hverdagslydighet, eller fikser du egentlig det selv, så lenge du får utviklet deg som trener på et annet kurs?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg heller mot bronsemerket. Han er en enkel, rolig og harmonisk hund og ikke noe problem i hverdagen, så føler egentlig ikke at vi trenger noe hjelp sånn sett, annet enn at jeg ser på det som en god trygghet å være en del av et kurs tilfelle ting skulle endre seg når hodet fylles med hormoner. På kursene sålangt har ingenting vært store utfordringer, han tar tingene på strak labb og skjønner også tegninga når vi terper på de samme tingene hjemme. Jeg syns egentlig han er veldig flink for alderen å være, i hverfall sammenlignet med de andre på kursene (er det lov å si? :innocent: ). Og også mtp at han er en samojed, ingen bc. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at han skulle være SÅ lett å motivere :P Så jeg er jo kjempe motivert for å gå videre med han, og føler kanskje litt at videregående hverdagslydighet bare blir fortsettelse av det samme, ikke et steg videre på samme måte. Kanskje jeg tenker feil? Eller er det noe i det? Ække så greit, bestandig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så GØY! :D Jeg har veldig lyst til å prøve meg på lydighet med han, både han og jeg digger det jo Også har jeg klart å ta Vegar (Norby) i hånda på at vi sammen skal få han til elite :whistle: Vi får se hvordan dét går, men i alle fall motiverende at Ico er så gira, og at man hører om andre samojeder som får det til! Så det var morsomt å høre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...