Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppsøker aktivt bråk


Grim
 Share

Recommended Posts

Men det er jo ikke dette TS spør om! TS spør om noen vet hvorfor hunden hennes ikke stopper når den andre hunden, som satte det igang, stopper. Og det er jo foreløpig veldig få som har kunnet gi et svar på det, eller i det hele tatt prøvd.Jeg ville normalt sett ikke svart på denne tråden, da jeg ikke har noen råd eller svar å gi.Men følte for å forsvare TS, for jeg er heller ikke en perfekt eier, som også kan ha uhell.

Jeg har langt fra noen perfekte hunder, og er heller ikke en perfekt hundeeier, men det må være lov å mene noe allikevel. Så langt kan jeg ikke se at noen av innleggene mine er noen angrep heller.

Om du legger merke til det, så svarer jeg også først langt ut i tråden, fordi jeg følte for å "forsvare" de som ble beskyldt for å være både hysteriske og ha "crappy" hunder. At tråder sklir ut og kommer over på andre ting enn akkurat hva trådstarter spør om er vel ganske normalt, det er nå en gang slik forum er ;-)

En hund som normalt ikke er redd eller aggressiv, men blir det etter ett møte, har en skrekkelig dårlig avreagering, om ikke noe annet.

Er helt enig i det, men selv om en hund skulle være så svak i psyken at den preges, så er den ikke fritt vilt for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 191
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi han kan føle seg stor og sterk ved å gni andre ned i søla. Noen folk er jo også sånn, de hevder seg selv ved å tråkke på andre. Jeg synes det er best å holde slike hunder å bånd. Møter Fyda

Jeg syns det er (nesten) like irriterende med snille hunder som er løse som absolutt skal bort til hunder som er i bånd, og gjerne gå oppå dem hele turen. Det kan også ødelegge mye for andre.

Grim, jeg tror du tar dette mer personlig enn du trenger. Vi er oss selv nærest, ikke sant. Jeg snakker ut fra mitt utgangspunkt hvor et slikt møte ville vært veldig destruktivt, så det er klart at

Er helt enig i det, men selv om en hund skulle være så svak i psyken at den preges, så er den ikke fritt vilt for det.

Må da tilføye: Selv om de tåler det, betyr ikke at det er greit det heller.

Hunder skal tilstrebes å holdes under kontroll, men en tabbekvote tildeles alle :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har langt fra noen perfekte hunder, og er heller ikke en perfekt hundeeier, men det må være lov å mene noe allikevel. Så langt kan jeg ikke se at noen av innleggene mine er noen angrep heller.

Om du legger merke til det, så svarer jeg også først langt ut i tråden, fordi jeg følte for å "forsvare" de som ble beskyldt for å være både hysteriske og ha "crappy" hunder. At tråder sklir ut og kommer over på andre ting enn akkurat hva trådstarter spør om er vel ganske normalt, det er nå en gang slik forum er ;-)

Jeg mener da ikke at det ikke skal være rom for forskjellige meninger! Det jeg prøver å si er at det er personangrep når enkelte mener at 2 tabber på 4 år gjør at denne hunden er ansvarlig for mange usikre drittbikkjer. Det er bullshit!

Jeg har heller ikke angrepet deg, HHH, og sagt at det er du som er "the bad guy" her. Og jeg mener heller ikke at hunder som er usikre er fritt vilt heller. Det som har provosert meg med denne tråden er at det liksom er greit å angripe TS, mens hvis noen forsvarer TS, så er man selv en som synes det er greit at hunder angriper andre hunder. DET ER JO IKKE DET SOM ER SAKEN!!!

Det er da ingen som synes det er greit med en aggressiv hund som angriper andre. Og TS har da heller ikke sagt det!

Men det er som monstergutten sier, en tabbekvote har vi vel alle. Og derfor, hvis man ikke kan svare på det TS FAKTISK spør om, så er det like greit å ikke svare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er som monstergutten sier, en tabbekvote har vi vel alle. Og derfor, hvis man ikke kan svare på det TS FAKTISK spør om, så er det like greit å ikke svare...

Ja ja, siden jeg er ny på dette forumet, så har jeg nok ikke fått med meg det kun ønskes svar av en bestemt type. Beklager så mye ;-) Jeg skal forholde meg rolig i kulissene fra nå av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ja, siden jeg er ny på dette forumet, så har jeg nok ikke fått med meg det kun ønskes svar av en bestemt type. Beklager så mye ;-) Jeg skal forholde meg rolig i kulissene fra nå av!

Man står fritt til å svare det man vil, men jeg har fått med meg nå at brorparten mener bikkja mi burde gå permanent i bånd. Det blir det ikke til, og da får folk heller bli grinete. Det er helt greit, men det er ikke så interessant å diskutere, og jeg endrer ikke på det selv om det måtte komme hundre til som forteller meg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvem er det som har sagt det?

Har nå selv fått det inntrykket her av at hunder bør tåle at det kommer bråkete hunder og angriper, hvis de ikke tåler det så er de crappy/svake/dårlige og det blir da bare synd for dem.

Jeg synes ikke noe om å forsvare hunder som slippes løs ( MERK jeg snakker nå genrellt! ikke om ts) som man vet er utagerende/angriper/agressiv, uansett. Syns det er dårlig gjort ovenfor andre som har sin hund i bånd og får den redd.

Jeg har selv opplevd 2 angrep på Nitro og det er ikke noe gøy. Nitro har klart seg han, det er ikke det, men det er uheldig uansett og jeg føler meg bare mer utrygg selv av å ha opplevd slikt.

Klart uhell kan skje! Det er ikke det. Men hvis folk vet at hunden er sånn og sånn og alikevel ikke tar ansvar, da blir jeg litt sur.

Jeg liker også å forstå hvorfor hunder er som de er. Hvorfor reagerer de slik. Jeg prøvde å forstå mine forrige hunder som viste endel uønsked oppførsel. Det blir mye bedre å skjønne årsaken til adferden enn å mistolke, samt det blir lettere å ha noe å forholde seg til. Så at folk spør skjønner jeg veldig godt. Men så pleier jo slike debatter å skli litt ut hit og dit og at man gjerne snakker litt generellt om samme tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ingen som sier at bikkjene burde tåle det, så da er det greit å slippe ekle hunder. Det kom vel heller fra det med at noen hunder blir ødelagte etter noen få hendelser - som da kan tilsi at hunden har noen mentale brister. Spesielt når hunder blir ødelagt av ualvorlig knuffing. Da har det kanskje litt med hvordan eier reagerer også? Det betyr selvsagt ikke at det er greit å slippe aggressive hunder. Men min hund, er ikke aggressiv i den forstand. Da hadde jeg såklart aldri slippi han. Det er ikke en kalkulert risiko å slippe dyret. Grunnen til denne hendelser, var at han backet opp en usikker hund - noe jeg ikke var forberedt på. Men jeg er kanskje det nå, eller?

Bare fordi jeg ikke deler hele treningsprogrammet med dere, betyr ikke at jeg er passiv i hverdagen, sant. Det er fordi jeg kjenner bikkja mi rimelig godt, og ønsker ingen inspill om hvordan jeg skal takle han. Dere må gjærne kaste ut slikt forde, men da får dere tåle å bli ignorert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå selv fått det inntrykket her av at hunder bør tåle at det kommer bråkete hunder og angriper, hvis de ikke tåler det så er de crappy/svake/dårlige og det blir da bare synd for dem.

Poenget jeg prøver å få frem, er at hunder flest faktisk tåler bråkete hunder som "angriper" (lista for å kalle noe et angrep, er svært lav på hundesonen, det holder å møte på en litt bøs hund som kjekker seg, så er bikkja plutselig angrepet). Men ja, jeg syns at en hund som ikke tåler ett sånt møte, eller ett reelt angrep for den saks skyld, er rimelig crappy. Da har den svært dårlig avreagering om den fra den dag av ikke fikser fremmede hunder, eller begynner å angripe andre hunder, kun fordi den har hatt en eneste dårlig erfaring med en fremmed hund. Det er en av de mest fjollete unnskyldningene jeg hører fra folk som har nervøse hunder, at de er nervøse fordi de har møtt en slem hund, eller møtt en dum mann, eller ikke liker gamle tanter med paraply eller whatever for slags unnskyldning de har for at bikkja oppfører seg som et vrak. Det er svææææææært langt mellom de som faktisk kaller en spade for en spade - bikkja mi liker ikke fremmede hunder fordi det er en usikker og svakt mentalt bikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja man lærer hele tiden når man har hund og nye situasjoner oppstår. :) En god hundeeier lærer av det som skjer og enten forebygger eller trener på ting. Kjenner man hunden sin godt (som man gjerne gjør etter noen år) så vet man godt hvordan hunden oppfører seg og hvem den kan omgås og ikke. Men vips så kan det skje noe uventet, det er jo dyr så. Jeg syns jeg utvikler meg som hundeier hele tiden etterhvert som jeg opplever ting. Jeg vet at Nitro feks. er en grei hund, men møter han "feil" hund, kan det bli bråk. Han har høyt stress i møte med hunder generellt og iver og entusiasme som kan glippe over i fustrasjon og utfall. Og andre hunder kan godt svare han når han slår over tonen i bjeffinga si. Og vips så kan det hele bli en bråkete senase. Så jeg unngår mest mulig hilsing i bånd pga dette. Har ikke lyst at han skal lære seg å bli mer bråkete i båndet.

Igår møtte jeg en person med en hund som jeg måtte gå tett forbi. Hundene var ivrige og ville hilse, Nitro helt tullete som vanlig :P Men vi holdt avstand, stoppet opp på hver vår side og fikk roet ned hundene. Nitro slo over i mer utfall bjeffing og prøvde å dra imot den andre og ble litt stiv. Den andre hannen var gammel og roet jeg mye raskere. Så stod vi der og pratet litt, rolig med hundene ved vår side. Jeg roset Nitro og så gikk vi videre når alt var helt rolig. Syns den "øvelsen" der var veldig bra og veldig glad for jeg møtte på ei dame som var forståelsesfull og hadde tid til å "trene" meg :)

Ble nok litt OT nå, men i bunn og grunn handler det mye om forståelse. Og det var vel det du ønsket med tråden, selv om det glipper ut. (som vanlig) :)

2ne: ja er enig der. Har selv møtt på et par som har blitt "angrepet" av mine hunder. ja til og med skambitt. Folk har en tendens å overdrive og ta helt av. Ihvertfall hvis du møter "rette" folka. Det skal nok litt innsikt og guts til å bare innrømme og si at min hund er mentalt dårlig. Det er ikke mange som vil innrømme det virker det som. (men det handler nok også litt om kunnskap genrellt om hunder, adferd og avl)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er svææææææært langt mellom de som faktisk kaller en spade for en spade - bikkja mi liker ikke fremmede hunder fordi det er en usikker og svakt mentalt bikkje.

Mange hunder faller heller ikke under denne kategorien. Jeg har hatt en hund som ikke likte fremmede (hann)hunder fordi han var bøs, uhøflig og intolerant. Han var ikke mentalt svak med dårlig avreagering.

Jeg har også hatt en hund som - i en periode - ikke likte fremmede hunder fordi hun hadde stor mangel på erfaringer i en viktig periode av livet. Hun kom seg og ble på slutten av sitt liv svært så hundevennlig. Jeg tror det var på grunn av mange ting, og en av de var fordi hun slapp å forholde seg til hundemøter hun ikke var forberedt på. Fyda var på ingen måte en svak mentalt hund, hun var tvert imot en kjempesolid hund mentalt. Helt super faktisk.

Hadde jeg hatt en hund som ikke likte andre hunder fordi den var mentalt svak så hadde jeg ikke hatt noe problem med å innrømme det. En av mine hunder kunne være slik som Grim forklarer, knøvle de ned og bølle med de, spesielt de som var av typen som ikke svarte opp. Hun var for ung til at jeg kan si om hun var mentalt svak, men jeg tror at de fleste som lærte Moshi å kjenne ville sagt at hun var en fin hund med godt lynne og temperament (hun ble bare 1,5 år, så det er vanskelig å si på en rase som blir svært sent modne). Hun var isåfall svært så velfungerende til å være mentalt svak. Sånn med tanke på at det er lav terskel for å kalle noe angrep - noe jeg er veldig enig med deg i - så er det jammen meg lav terskel for å kalle en hund mentalt svak også.

Det er en kjempeiver etter å putte ting i kategorier i hundenerderiet. Ganske fascinerende egentlig, men ikke bare positivt.

Jeg tenker bare at man kan ikke dømme en hund mentalitet utfra hvordan den reagerer i én setting. Mentalitet er en sammensatt ting som man må se helheten på for å uttale seg om. (Og før du går i fistel, jeg forsøker ikke å si at du sier noe annet.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker bare at man kan ikke dømme en hund mentalitet utfra hvordan den reagerer i én setting. Mentalitet er en sammensatt ting som man må se helheten på for å uttale seg om. (Og før du går i fistel, jeg forsøker ikke å si at du sier noe annet.)

Jeg dømmer ikke hunder ut fra hvordan de reagerer i en setting, jeg dømmer hunder ut i fra hvordan de - åpenbart - ikke klarer å avreagere på en episode. Selv om det ikke er spesielt hyggelig å møte på bøse hunder som vil krangle, så blir ikke hunder flest ødelagt av det for evig tid, sånn som det tidvis ser ut i denne tråden. Av alle de hundene jeg har hatt, så er det bare en av de det ville hatt noen langvarig effekt på, og han var i utgangspunktet en skikkelig skrapbikkje som ikke tålte andre hunder - og det helt uten å ha møtt på en skummel schäfer eller en stor svart hund som "angrep" han, som pleier å være den vanlige unnskyldninga når folk har kjøtere som ikke takler fremmede hunder.

Dårlig avreagering er forøvrig ikke noe man bare ser i en setting, det er noe som bikkja har med seg i alle settinger, selv om det ikke nødvendigvis er like synlig. Jeg veit om bikkjer som tilsynelatende er stø som fjell, men som allikevel har dårlig avreagering - for å kunne se om det er en avreaksjon, er det nødvendigvis nødt til å ha vært en reaksjon, ikke sant?

Og ja, det virker sikkert både strengt og unødvendig å kalle hunder med mentale brister for crappy og skrapbikkjer, men jeg har diskutert mentalitet i så mange år nå, i så mange miljøer, og unnskyldningene er alltid de samme. Slemme hunder, slemme menn, slemme unger, hard håndtering, bla bla bla, alt er unnskyldninger for å fortsette å avle på bikkjer med mentale brister. Jeg orker ikke sånn bullshit lenger. Skal man førstes diskutere hva som ødelegger hunder for evig tid, så bør man i det minste innrømme at det skal noen brister til for at en eneste situasjon skal være ødeleggende. Og har man en sånn hund, bør man skjerme den mot langt mer enn bøse bikkjer, og ikke forvente at hele resten av verden skal ta hensyn til at man har et vrak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke hvor jeg er uenig med deg. Jepp, mange lager unnskyldninger for hundene sine, plenty folk og hundene der blant dem. Det er nok mye fordi de er glade i hundene sine og føler det tar noe vekk fra individet å si at de er dårlig skrudd sammen i hodet, noe det selvsagt ikke gjør. Eller at det er et slags svik mot en god venn. Hvem vet.

Men det er alikevel ikke alle som havner i den kategorien, sikkert ikke alle som du tror gjør det engang.
For det er mulig at noen mener Fyda var dårlig i hodet fordi hun kunne bli bøs i et uventet hundemøte, jeg kan leve med det, no biggie at all. Det forandrer ikke det faktum at jeg kjente den hunden best, og jeg vet at bikkja var solid med god avreagering.

Er vi ikke egentlig ganske enige? Kanskje med unntak av kategoriseringen.

edit: autocorrect

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har sagt var crappy, Mari, er de hundene som blir ødelagt av ett møte med en hund som Grim. Jeg står for det fortsatt. Tåler de ikke en bøs og kranglete hund, så er de ikke spesielt solide mentalt, og de har dårlig avreagering hvis de bærer ett sånt møte med seg resten av sitt liv.

At man får det til å bli at jeg syns at hunder skal tåle og finne seg i å bli jult opp av fremmede hunder, som man prøver å si i noen av innleggene her, blir nesten for teit til at man gidder å kommentere det. Jeg syns at hunder skal være skuddfaste også, helt uten at man er nødt til å utsette de for høye smell hele tiden. Jeg syns at hunder skal tåle litt hardhendt håndtering av fremmede også uten å bli aggressive og bite, uten at jeg mener at de bør mishandles litt bare fordi at de skal tåle det. Men som alt annet i denne diskusjonen, så blåses ting ut av sine proporsjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santo er redd for både fremmede hunder, menn (noen tilfeller damer) og barn. Det ble utløst etter at han ble angrepet av hunder, skremt av veterinær og barn. Pga Santo ble faren hans tatt ut av avl fordi han hadde gitt mange "aggressive" avkom. Gemyttet når det gjelder fremmede er ikke det beste, men det ble ikke bedre av disse "angrepene" han opplevde.

Doffen var utrolig stødig når det gjaldt mennesker og andre dyr. Dessverre var han et mobbeoffer som ble utsatt for mange aggressive hunder. Han ble bare lettere skadet en gang, pelsen reddet han de andre gangene. Han ble utsatt for kanskje 10-15 angrep fra løse bikkjer av forskjellige større raser. Han svarte ALDRI, men etter det siste angrepet (boxer) ble han livredd og skulle ta alle boxerne han så når han var i bånd. Han var ikke i nærheten av crappy, men et sted går grensen. Man vet faktisk ikke hvor mange ganger en bikkje har blitt angrepet. Et sted går grensen for de også. Man kan ikke dømme eier/bikkje utifra det liksom. Ingen hunder fortjener å bli overfalt av andre. Uhell skjer jo, men jeg syns det blir feil når noen her forsvarer det med at "hvis hunden blir dust etter det uhellet så er bikkja crappy". Hva om bikkja har blitt angrepet 20 ganger før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santo er redd for både fremmede hunder, menn (noen tilfeller damer) og barn. Det ble utløst etter at han ble angrepet av hunder, skremt av veterinær og barn. Pga Santo ble faren hans tatt ut av avl fordi han hadde gitt mange "aggressive" avkom. Gemyttet når det gjelder fremmede er ikke det beste, men det ble ikke bedre av disse "angrepene" han opplevde.

Doffen var utrolig stødig når det gjaldt mennesker og andre dyr. Dessverre var han et mobbeoffer som ble utsatt for mange aggressive hunder. Han ble bare lettere skadet en gang, pelsen reddet han de andre gangene. Han ble utsatt for kanskje 10-15 angrep fra løse bikkjer av forskjellige større raser. Han svarte ALDRI, men etter det siste angrepet (boxer) ble han livredd og skulle ta alle boxerne han så når han var i bånd. Han var ikke i nærheten av crappy, men et sted går grensen. Man vet faktisk ikke hvor mange ganger en bikkje har blitt angrepet. Et sted går grensen for de også. Man kan ikke dømme eier/bikkje utifra det liksom. Ingen hunder fortjener å bli overfalt av andre. Uhell skjer jo, men jeg syns det blir feil når noen her forsvarer det med at "hvis hunden blir dust etter det uhellet så er bikkja crappy". Hva om bikkja har blitt angrepet 20 ganger før?

Dette er det resultat man får av å bedrive årsaksanalyse. Det er da vel slett ikke sikkert at bikkjene dine ble crappy FORDI de hadde noen dårlige opplevelser. Det er din forklaring, som sikkert gjør hverdagen med de crappy hundene bedre, fordi du da får noe/noen å skylde på..? Kan ikke tenke meg en seriøs oppdretter som tar bikkja ut av avl fordi et avkom har utviklet negativ adferd utløst av "uhell"? det er vel kanskje sannsynlig at både den og flere av avkommene har utviklet negativ adferd? Og da er det kanskje ikke så sikkert at det var de uhellene som skal vektlegges så tungt? Uten at jeg sier at det ikke kan være tilfelle at de hendelsene var utløsere for den type adferd som lå latent i hundens psyke fra før.

Kan man ikke bare se på bikkja, istedet for å analysere den ihjel og prøve å finne all verdens unnskyldninger da? Ta bikkja for den den er, liksom?

Synes for øvrig og som alltid at Mari har mye vettugt å komme med :)

Red: Må bare legge til en sak, siden folk sliter med å omsette det jeg sier til generelle termer. Det er ikke DEG (eller TS) jeg "kritiserer", jeg bruker dere som et eksempel på en typisk og generell menneskelig adferd. Forsvarsmekanismene våre, som slår inn og lager en masse forklaringsmodeller. Vi gjør det alle sammen. Men det er ikke alltid like konstruktivt bare :)

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det resultat man får av å bedrive årsaksanalyse. Det er da vel slett ikke sikkert at bikkjene dine ble crappy FORDI de hadde noen dårlige opplevelser. Det er din forklaring, som sikkert gjør hverdagen med de crappy hundene bedre, fordi du da får noe/noen å skylde på..? Kan ikke tenke meg en seriøs oppdretter som tar bikkja ut av avl fordi et avkom har utviklet negativ adferd utløst av "uhell"? det er vel kanskje sannsynlig at både den og flere av avkommene har utviklet negativ adferd? Og da er det kanskje ikke så sikkert at det var de uhellene som skal vektlegges så tungt? Uten at jeg sier at det ikke kan være tilfelle at de hendelsene var utløsere for den type adferd som lå latent i hundens psyke fra før.

Kan man ikke bare se på bikkja, istedet for å analysere den ihjel og prøve å finne all verdens unnskyldninger da? Ta bikkja for den den er, liksom?

Synes for øvrig og som alltid at Mari har mye vettugt å komme med :)

Red: Må bare legge til en sak, siden folk sliter med å omsette det jeg sier til generelle termer. Det er ikke DEG (eller TS) jeg "kritiserer", jeg bruker dere som et eksempel på en typisk og generell menneskelig adferd. Forsvarsmekanismene våre, som slår inn og lager en masse forklaringsmodeller. Vi gjør det alle sammen. Men det er ikke alltid like konstruktivt bare :)

Hvis du leser hva jeg skriver, så ble ikke Doffen "aggressiv" (han ble aldri aggressiv, han sluttet bare å like boxere) før han hadde blitt angrepet 10-15 ganger. Og faren til Santo ble tatt ut av avl fordi han var en drittbikkje selv, og alltid hadde vært det. Og nei, det er ikke for å ha noe å skylde på. Jeg mener at disse uhellene Santo ble utsatt for var utløsere til en atferd som lå latent. Jeg tar derimot hunden for den han er, ingen tvil om det. Jeg kjenner han, han er sjelden løs, og problemene hans unngår vi lett. Men det er likevel ikke nødvendig å utsette han for andre drittbikkjer, sant? Han er egentlig usikker, og mener at det tryggeste for han er å "angripe" først. Derfor skjermer vi han for situasjoner han ikke takler særlig bra. Det er grunnen til at han ikke var med på treffet i romjulen, og at jeg dro uten hund. Han blir bare verre av å få "ta" andre, for da ser han at det lønner seg fordi den andre hunden da stikker av fra han. Hva tror du DIN hund hadde lært hvis den hadde fått knøvle f eks Doffen (aussien til AnetteH og Evelzz) når den var løs på det treffet? Hva tror du Doffen hadde lært av det?

Akita er så stabil som det går an å bli, tror jeg. Likevel så er det ikke særlig lurt å la henne bli angrepet av andre, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syntes er merkelig med Grim, er at det er han som er fredsmekler når vi omgås hunder. Her om dagen jafset en rottisfrøken ut en halv håndfull av manken til Grim fordi hun mente hun hadde rett til å forsvare godbitlomma mi - og han bumper bare unna like blid og tilbyr henne å sjekke ut den digge profilen hans. Lett til sinns og trekker seg heller. Derfor syntes jeg der er vanskelig å skjønne hvor denne buse-adferden kommer fra. Ser ikke noe tydelig mønster. Kan det ha vært et kontrollbehov?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har sagt var crappy, Mari, er de hundene som blir ødelagt av ett møte med en hund som Grim. Jeg står for det fortsatt. Tåler de ikke en bøs og kranglete hund, så er de ikke spesielt solide mentalt, og de har dårlig avreagering hvis de bærer ett sånt møte med seg resten av sitt liv.

Fyda hadde ikke blitt ødelagt av et slikt møte, men på riktig tidspunkt hadde det satt meg tilbake. Og det hadde vært ****** irriterende.

Slik Grim taler fra sitt ståsted, med en hund som har god lydighet men et par uhell, så må andre få lov til å snakke fra sitt ståsted, hvor et slikt møte hadde vært opprørende fordi det setter en sårbar hund i en ufortjent situasjon. Helt uten at det betyr at bikkja blir ødelagt av det, for helt ærlig så blir da vittelig de færreste det. Det er møte mellom disse to som byr på problemer, og det er kjipt for begge parter.

Det er irriterende når andre ødelegger for en selv, det betyr ikke at man forventer at alle andre skal ta spesialhensyn, eller at man er en sart liten spire som knekker under en liten bris. Det betyr at man setter pris på at andre yter normalt hensyn og vanlig høflighet. Man kan fint akseptere at andre har uhell med sine hunder og samtidig synes det er kjipt at det er en selv som må leve med konsekvensen. Man klarer de to tingene på en gang. Iallfall gjør jeg det.

Men som alt annet i denne diskusjonen, så blåses ting ut av sine proporsjoner.

Ja, det gjør det virkelig. Det er vind i seilene fra begge sider synes jeg.

Kan man ikke bare se på bikkja, istedet for å analysere den ihjel og prøve å finne all verdens unnskyldninger da? Ta bikkja for den den er, liksom?

Jeg er helt enig. Det er en sånn iver etter å putte ting i bokser, som om det betyr noe å stemple en hund som ditt eller datt om det nå er rævva eller super. Men the proof is in the pudding - på stygg norsk - hunden du har foran deg er den den er uansett. (Dette er grunnen til at jeg i en eller annen tråd kom fram til at jeg mener at når man skal trene bort en atferd er ikke motivasjonen bak spesielt viktig sammenlignet med andre ting.)

Hovedvekten av mine hunder har vært fine og stabile hunder som har gitt meg enormt mye, jeg har kost meg mye ved å dele livet mitt med dem, men de har også hatt sine diller alle som en. Det er ikke diskvalifiserende, det er ikke noen biggie, det er ikke alle diller jeg har giddet å trene på engang. Jeg tror at om litt flere aksepterte hunden sin i sin helhet så hadde de stresset langt mindre med alt mulig. Enten det gjelder krav fra andre eller om kravene kommer innad fra seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyda hadde ikke blitt ødelagt av et slikt møte, men på riktig tidspunkt hadde det satt meg tilbake. Og det hadde vært ****** irriterende.

Slik Grim taler fra sitt ståsted, med en hund som har god lydighet men et par uhell, så må andre få lov til å snakke fra sitt ståsted, hvor et slikt møte hadde vært opprørende fordi det setter en sårbar hund i en ufortjent situasjon. Helt uten at det betyr at bikkja blir ødelagt av det, for helt ærlig så blir da vittelig de færreste det. Eller at den er ei drittbikkje heller for den saks skyld. Det er møte mellom disse to som byr på problemer, og det er kjipt for begge parter.

Det er irriterende når andre ødelegger for en selv, det betyr ikke at man forventer at alle andre skal ta spesialhensyn, eller at man er en sart liten spire som knekker under en liten bris. Det betyr at man setter pris på at andre yter normalt hensyn og vanlig høflighet. Man kan fint akseptere at andre har uhell med sine hunder og samtidig synes det er kjipt at det er en selv som må leve med konsekvensen. Man klarer de to tingene på en gang. Iallfall gjør jeg det.

Hvor har jeg sagt at jeg ikke har forståelse for at folk syntes det er kjipt med en sånn hendelse? Grim har blitt flydd på et dusin ganger, og det var fryktelig kjedelig og satte oss alltid litt tilbake i treninga. Men jeg slenger ikke med leppa til alle andre som har hatt uhell forde. Ikke klandrer jeg de for at bikkja mi har "blitt sånn og sånn" heller. Jeg syntes det er helt greit at folk deler erfaringer, men jeg føler ikke for å stå som målskive av den grunn. Og du sitter med det intrykket av at jeg ikke er høflig eller tar hensyn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg sagt at jeg ikke har forståelse for at folk syntes det er kjipt med en sånn hendelse?

Hvor har jeg sagt at du ikke har forståelse for det?

Jeg tror du leser meg veldig feil nå, eller jeg formulerer meg klumsete, for hele poenget mitt var at det er kjipt for begge parter når slike møter skjer. At det er lov til å synes det er kjipt enten man står på den ene eller andre siden av konflikten.

Vi snakker alle fra vårt eget ståsted, sant? Vi snakker på grunnlag av våre erfaringer og historie. Jeg gjør det når jeg sier at jeg skulle ønske at folk hadde sine utagerende hunder i bånd. Du gjør det når du sier at du har en veldig lydig hund som har hatt minimalt med uhell. Vi har begge helt rett, ikke sant? Det blir en konflikt i denne tråden fordi vi er oss selv nærest, og når ting blir snudd og belyst fra den andre siden, så er det lett å oppfatte det som kritikk av seg selv.

Det er helt naturlig, men kunne alikevel svært enkelt vært unngått.

Grim har blitt flydd på et dusin ganger, og det var fryktelig kjedelig og satte oss alltid litt tilbake i treninga. Men jeg slenger ikke med leppa til alle andre som har hatt uhell forde. Ikke klandrer jeg de for at bikkja mi har "blitt sånn og sånn" heller. Jeg syntes det er helt greit at folk deler erfaringer, men jeg føler ikke for å stå som målskive av den grunn. Og du sitter med det intrykket av at jeg ikke er høflig eller tar hensyn?

Ok, og da spør jeg som deg. Hvor har jeg slengt med leppa til alle, klandret andre, sagt at du ikke er høflig eller tar hensyn, eller brukt deg som målskive? Ser du? Jeg tviler på at det var det du mente. Hehe, jeg håper iallfall det.

Når en tråd blir såpass lang som denne så har man gjerne vandret vekk fra det første innlegget, diskusjonen har utviklet seg, og det som begynte som et utgangspunkt har blitt til et eksempel. Jeg forstår at du har tatt denne tråden personlig, og jeg kan til en viss grad forstå hvorfor, men jeg tror ikke du trenger å leve ethvert innlegg i tråden som om det er potensiell kritikk av deg spesifikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde Grim flydd på Issi når jeg fikk hun ville det nok utsatt oss et halvt år eller noe sånt. Hun var jo mega skrall. Men hun har jo faktisk blitt brummet såvidt til av Grim hvor eier Grim gjorde alt riktig i forhold til å stoppe han og jeg ba Issi gå unna.

Men jeg kjenner jeg tenker litt på Grim eier som da har jobbet masse med han og han er fungerbar nå, er jo ikke som om vi med skrulle skralle nerve hunder ikke har gjort det samme. Alle jobber jo for at hundene skal fungere best mulig i verden.

At en schafer løp Issi inn i buret på et stevne gjorde at vi strøk glatt i alt, hun var livredd. Vil fort anta at om en hissig hund kom i konflikt er stevnet ødelagt for de også.

Og virkelig at en hund kan gå lp betyr ikke så mye på mentalitet synes jeg Mtp at jeg har fått skrulle lille til å gå :-P

Vi stod der fint når Grim tok første plass og jeg andre på lp stevne. Fra helt forskjellige plasser har vi begge kommet langt og til et felles mål. Det var gøy det!

Og nå mistet jeg litt tråden i det jeg prøver å si, men jeg tror jeg blir like sint og lei meg om noen tar å skremmer liv skiten av Issi kontra de som ikke vil høre når jeg sier bc tispa ikke vil hilse for å unngå evnt slagsmål.

Og der glemte jeg det iallefall :-P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg sagt at du ikke har forståelse for det?

Jeg tror du leser meg veldig feil nå, eller jeg formulerer meg klumsete, for hele poenget mitt var at det er kjipt for begge parter når slike møter skjer. At det er lov til å synes det er kjipt enten man står på den ene eller andre siden av konflikten.

Vi snakker alle fra vårt eget ståsted, sant? Vi snakker på grunnlag av våre erfaringer og historie. Jeg gjør det når jeg sier at jeg skulle ønske at folk hadde sine utagerende hunder i bånd. Du gjør det når du sier at du har en veldig lydig hund som har hatt minimalt med uhell. Vi har begge helt rett, ikke sant? Det blir en konflikt i denne tråden fordi vi er oss selv nærest, og når ting blir snudd og belyst fra den andre siden, så er det lett å oppfatte det som kritikk av seg selv.

Det er helt naturlig, men kunne alikevel svært enkelt vært unngått.

Ok, og da spør jeg som deg. Hvor har jeg slengt med leppa til alle, klandret andre, sagt at du ikke er høflig eller tar hensyn, eller brukt deg som målskive? Ser du? Jeg tviler på at det var det du mente. Hehe, jeg håper iallfall det.

Når en tråd blir såpass lang som denne så har man gjerne vandret vekk fra det første innlegget, diskusjonen har utviklet seg, og det som begynte som et utgangspunkt har blitt til et eksempel. Jeg forstår at du har tatt denne tråden personlig, og jeg kan til en viss grad forstå hvorfor, men jeg tror ikke du trenger å leve ethvert innlegg i tråden som om det er potensiell kritikk av deg spesifikt.

Nei jeg ser kanskje at jeg var litt kjapt ute. :P Mistet litt oversikten over hvem som snakker på generelt grunnlag og ikke.

Edit: Og anngående den lp greia, så selvsagt ikke AnetteH. :lol: Tror nok ikke det var det som ble ment heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå får jeg ikke svart under quoten her, men Santo er mye verre når jeg er til stede, enn når samboeren er på tur/hjemme med han. Han vokter mer med meg til stede, og skal passe på meg. Mulig Grim også kontrollerer/passer på deg?

Det jeg syntes er merkelig med Grim, er at det er han som er fredsmekler når vi omgås hunder. Her om dagen jafset en rottisfrøken ut en halv håndfull av manken til Grim fordi hun mente hun hadde rett til å forsvare godbitlomma mi - og han bumper bare unna like blid og tilbyr henne å sjekke ut den digge profilen hans. Lett til sinns og trekker seg heller. Derfor syntes jeg der er vanskelig å skjønne hvor denne buse-adferden kommer fra. Ser ikke noe tydelig mønster. Kan det ha vært et kontrollbehov?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå får jeg ikke svart under quoten her, men Santo er mye verre når jeg er til stede, enn når samboeren er på tur/hjemme med han. Han vokter mer med meg til stede, og skal passe på meg. Mulig Grim også kontrollerer/passer på deg?

Nei, jeg tror ikke det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...