Gå til innhold
Hundesonen.no

Amerikansk Bulldog - underbitt?


Recommended Posts

Skrevet

Bare sånn kjapt: Jeg aner ikke hvor jeg skal plassere denne tråden, gjetta litt, så fint om noen flytter den dit den skal om den står feil! :P

Jeg leste nettopp på rasestandarden til Amerikansk Bulldog, skulle sjekke om de skal være bracycephalic eller hva som er greia der (aldri sett en "live" :o). Stod at det var foretrukket med tett underbitt, og var godtatt opptil ca. halvannen cm så lenge ingen tenner synes. Hvorfor foretrekkes det underbitt? Er det fordi rasen liksom "er sånn" så det er om å gjøre med minst underbitt, eller er det fordi man vil ha rasen med underbitt? I så fall, hvorfor vil man beholde underbittet? Og hvis noen kan svare på hvor mye bulldog-nese Ambullen har, så godtas det med takk også :ahappy: Liksom er nesa som boxer eller som rottis eller hæ?

Skrevet

Amerikansk bulldog kan ha alt fra ganske markert underbitt til saksebitt. Begge deler er tillatt i standarden (det er en grense for underbittet). Saksebitt foretrekkes av mange, meg inkludert.

Hvorfor noen ønsker underbitt har vel noe mer bulldoggens tradisjon og historie å gjøre, de opprinnelige bulldoggene hadde gjerne underbitt og det var vel trodd at de hadde fastere bitt på oksen. De fleste som driver med villsvinjakt med bulldog har hunder av standard type (lang nese og saksebitt/minimalt underbitt), så det er jo lett å tro at det er en myte da en villsvinjeger er helt avhengig av å ha et godt bitt ellers blir det mye svinn i flokken.

Amerikansk bulldog er en veldig lite homogen rase og har to typer som skiller seg markant fra hverandre. Det er derfor vanskelig å si hva en amerikansk bulldog "er" eller "skal være". Standarden tillater mye mangfold og det ene er ikke mer riktig enn det andre, selv om de fleste bulldog-folk har klare preferanser.

Jeg har/har hatt begge typer, og de er vel greie eksemplarer begge to, iallfall når det kommer til bitt og neselengde.

Töddel (Standard type) hadde saksebitt og relativt lang snute

2296511129_08881c1565.jpg

(bilde IW)

Fyda (bully type) har underbitt og relativt kort snute

4722181490_16e0a8943b.jpg

Skrevet

Amerikansk bulldog kan ha alt fra ganske markert underbitt til saksebitt. Begge deler er tillatt i standarden (det er en grense for underbittet). Saksebitt foretrekkes av mange, meg inkludert.

Hvorfor noen ønsker underbitt har vel noe mer bulldoggens tradisjon og historie å gjøre, de opprinnelige bulldoggene hadde gjerne underbitt og det var vel trodd at de hadde fastere bitt på oksen. De fleste som driver med villsvinjakt med bulldog har hunder av standard type (lang nese og saksebitt/minimalt underbitt), så det er jo lett å tro at det er en myte da en villsvinjeger er helt avhengig av å ha et godt bitt ellers blir det mye svinn i flokken.

Amerikansk bulldog er en veldig lite homogen rase og har to typer som skiller seg markant fra hverandre. Det er derfor vanskelig å si hva en amerikansk bulldog "er" eller "skal være". Standarden tillater mye mangfold og det ene er ikke mer riktig enn det andre, selv om de fleste bulldog-folk har klare preferanser.

Jeg har/har hatt begge typer, og de er vel greie eksemplarer begge to, iallfall når det kommer til bitt og neselengde.

Töddel (Standard type) hadde saksebitt og relativt lang snute

*klipp*

(bilde IW)

*klipp*

Fyda (bully type) har underbitt og relativt kort snute

Tusen takk for godt svar :) Siden du har hatt/har begge typene, hva av forskjell er det mellom standarden og bullyen mtp. hvordan de takler varme og aktivitet? Tenker på nesepartiet og pusten og sånn (og ansiktsrynkene, sår?), ser standarden er ganske grei, men bullyen, har den (betydelig) mer problemer med sånne ting? Og har standarden egentlig noen problemer med sånt?

Graver litt jeg, på forhånd takk for svar! :D

Skrevet

Jeg tror aldri jeg har sett ansiktsrynker på amerikansk bulldog som trenger noe pleie av noe slag, eller at de får sår (??). Om standarden har noe problem med sånt? Jeg skjønner ikke helt hva du spør om her. Om du spør om ansiktsrynker som forårsaker problemer vil bli slått ned på? Isåfall ja, en dommer vil trekke for sånt.

Amerikansk bulldog er en arbeidende rase, den blir brukt på eksplosiv, hard og krevende jakt. Den skal tåle å jobbe i vanskelige forhold, også varme.

Det sagt, det er alltid rykter her og der om bullyer som besvimer, som da igjen benektes. Hva som er sant er vanskelig å si, men det er ikke vanskelig å se for seg at bullyene vil ha en større utfordring her. Fyda løper som en tullball etter ballen sin uansett hvor varmt det er, men jeg ser jo at hun bruker lengre tid på å hente seg inn etter en hard økt enn det f.eks Töddel gjorde. Og det høres når hun kjøres høyt. Jeg vil uansett ikke si at det er vanlig at de har pusteproblemer i markant grad, ikke i det hele tatt.

Dette er hunder med mye guffe som er skapt for å stå på selv med mye motstand, sånn sett må man sette grenser for de da de absolutt er truanes til å sprenge seg selv.

Skrevet

Jeg tror aldri jeg har sett ansiktsrynker på amerikansk bulldog som trenger noe pleie av noe slag, eller at de får sår (??). Om standarden har noe problem med sånt? Jeg skjønner ikke helt hva du spør om her. Om du spør om ansiktsrynker som forårsaker problemer vil bli slått ned på? Isåfall ja, en dommer vil trekke for sånt.

Amerikansk bulldog er en arbeidende rase, den blir brukt på eksplosiv, hard og krevende jakt. Den skal tåle å jobbe i vanskelige forhold, også varme.

Det sagt, det er alltid rykter her og der om bullyer som besvimer, som da igjen benektes. Hva som er sant er vanskelig å si, men det er ikke vanskelig å se for seg at bullyene vil ha en større utfordring her. Fyda løper som en tullball etter ballen sin uansett hvor varmt det er, men jeg ser jo at hun bruker lengre tid på å hente seg inn etter en hard økt enn det f.eks Töddel gjorde. Og det høres når hun kjøres høyt. Jeg vil uansett ikke si at det er vanlig at de har pusteproblemer i markant grad, ikke i det hele tatt.

Dette er hunder med mye guffe som er skapt for å stå på selv med mye motstand, sånn sett må man sette grenser for de da de absolutt er truanes til å sprenge seg selv.

Sorry at jeg var litt uklar, men du fikk uansett svart på det jeg lurte på ihvertfall da, altså jeg lurte på rynker, aktivitet og varme rundt bullyen, og kun aktivitet og varme rundt standarden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...