Gå til innhold
Hundesonen.no

Farlege hundar


Mari
 Share

Recommended Posts

Ane Møller Gabrielsen skriver doktoravhandling om farlige hunder, raseforbud og samfunnet. Utrolig interessant dame med spennende innfallsvinkler, jeg gleder meg til å høre mer.

http://www.ntnu.no/gemini/2012-03/38-39.htm

"Berre i vesle Noreg finst det om lag ein halv million hundar. Og det finst så mange ulike haldningar til korleis dei skal trenast og tilpassast og kontrollerast. Så mange teoriar og så mykje debatt, ei gullgruve for ein forskar. Først tenkte eg at det var det eg ville skrive om. Men så byrja eg sjå på lovverket om hundehald, og den svære debatten dei siste åra om dei påstått farlege rasane. Då vart eg interessert i fenomenet «farlege hundar»: Korleis har vi blitt så sikre på at dei er det?

Eg ser på historia etter 1991, då vi fekk Kamphundlova. Ho forbaud innførsel, hald og avl av farlege hundar. Materialet mitt er lover og forarbeid til lover, odelstingsproposisjonar, odels- tingsreferat, høyringsdokument og avisar. Eg prøver å finne ut kva dei seier om vårt syn på hundar – men òg om våre meir allmenne førestellingar. Kva er «det farlege»? Kvifor er vi så opptekne av rasar, når rase ikkje eingong er ein genetisk kategori? Kvifor ser vi på spesielle rasar som farlege akkurat no, når vi ikkje gjorde det før? Er det slik at farlege menneske skaffar seg farlege hundar? Eller blir hundane farlege av å bu hos dei?"

"Eg synest at våre forbodne hunderasar er påfallande like Lombrosos kriminelle stereotypiar! Viss det er utsjånaden som avgjer kva for eigenskapar vi tillegg ein type hund, og derfor om han skal få leve, så er eg ikkje vidare komfortabel med det. Lova rammar skeivt, og vi treng ein annan debatt.

Eg trur Hundelova fortel veldig mykje om samfunn, menneske, natur og kultur. Eg trur ho har skapt nokre nye oppfatningar som ikkje alltid er i tråd med vitskapen. Eg trur tankane om det farlege er mykje farlegare enn hundane er."

Min utheving.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har dere noen forslag på hunderaser?
    • Så da kan jeg velge hvilken gjeter som jeg ønsker da? Tenkte på gjeterhunder som har minst mulig bruks. Men selvfølgelig litt.
    • Anekdotisk er nettopp det. Jeg fraråder sterkt å velge en rase i håp om å få et individ som er utypisk for rasen. Lyd er noe som påvirkes av hva rasen er avlet for og egnet til. Det finnes alltid unntak, og en god pedagog og hundetrener kan kanskje greie å minske og delvis kontrollere egenskapene i større grad, men det er ikke noe å ta utgangspunkt i med mindre man virkelig ønsker en spesifikk rase. @maskot schnauzere generelt er raser med mye lyd, og riesen er ingen unntak. De små spanielene også kan ha MYE lyd, de er jo selskapshunder som også er holdt for å varsle eierene om trusler.
    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...