Gå til innhold
Hundesonen.no

Når den ene hunden viser glede...


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg har to hunder, og vi har lagt merke til noe rart som de begge to gjør.

Det gjelder når en av dem viser glede, typisk nok i situasjonen der en av oss i huset kommer hjem. Stor gjensynsglede, spesielt fra den eldste. Når yngstemann ser og hører at eldstehunden viser glede, kommer yngstemann styrtende bort, han også. Men ikke for å hilse på oss, men for "å ta" eldstehunden og "arrestere" henne når hun viser glede! Da biter han henne i nakken og prøver å hoppe på henne og dra henne vekk med å ta nakketaket.

Det er likedan i motsatt fall også. Hvis det tilfeldigvis er han (den yngste) som kommer og viser gjensynsglede, kommer eldste-berta joggende med en gang og skal "ta" han og prøver seg med de samme nakkebitt-takene for å "vrenge" han vekk. Dette kan også skje hvis jeg f.eks. bare tilfeldigvis går gjennom stua, møter yngstemann på gulvet og bøyer meg ned for å kose og hilse litt på han. Når han da legger på ørene og logrer og begynner å stryke seg mot beina mine, kommer eldste-frua joggende igjen og skal "ta han".

Det virker ikke som de liker å se den andre vise glede, av en eller annen grunn. Det virker ikke som sjalusi heller, ikke i akkurat den situasjonen der, men jeg vet jo ikke. Men jeg syns ikke det virker som sjalusi, for den som biter i nakken, prøver ikke ta den andres plass for å få kos selv. (det skjer i andre situasjoner, som jeg da vil betegne som sjalusi, men det er altså annerledes enn dette)

Hva tror andre hundeeiere? Hvorfor skal de to hundene absolutt "arrestere" den andre når den viser glede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, dette skjer mellom mine to og også mellom mine to og Kiyomi nevnt over her. Imouto er alltid VELDIG glad, logrende og dansende, og da må Aiko stramme henne opp litt, både fordi hun heller vil at knertisk skal leke med henne, men også fordi det skal være orden i rekkene. :P Hvis Kiyomi er hos oss, går de to eldste sammen for å stramme opp elleville Imouto.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som å høre Ophelia dette :P

Hver gang vi kommer hjem er Bali og Nitro overlykkelige, og de hopper opp og ned og er helt tullinger. Ophelia er mer opptatt av å leke politi, bite de andre over nakken og kjefte. Hun får ingen repsons på dette, men selvfølgelig ett nei fra oss. Sånn har hun vært siden hun var liten :lol: Det er ikke noe leking, men mer "seriøst, klarer dere ikke å hilse ordentlig eller??" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husket at når jeg hadde Chanti og jeg kom hjem, ble hun alltid så glad og tok imot meg. Nitro var ofte på henne og "bet" henne over snuten. Holdt hele kjeften over hennes snute mens han knurret litt. Noen ganger la han halsen over nakken hennes og prøvde å herje med henne. Jeg ble nesten oversett hehe.

Ser det på ville dyr at de dominerende gjør akkurat likedan på de andre. Biter over snuten ihvetfall.

Kanskje den ene hunden prøver å da å dominere den andre og vil at eieren skal hilse på han først. Vet ikke, men kanskje det. Ikke alltid like greit å skjønne seg på disse hundene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora gjør noe lignende, men trolig med en helt annen mening. Hun er slik mot andre hunder(som som oftest er pappas vorstehhunder) om de er glade og hopper og spretter rundt. Da ser det ut som at hun mener at slik skal det ikke være og hun løper mot den aktuelle og begynner å kødde(stiller seg ved siden av, står stivt, og biter etter om den andre forsetter. Går den andre hunden videre, så løper hun etter den med litt "gjeting", og prøve å "ta" den igjen. Men som sagt, Nora legger nok en del mer i dette enn deres hunder, så hun blir korrigert. Slikt er ikke akseptabelt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...