Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Kelpie


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert. Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en m

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Posted Images

Det kan man vet du! Når det gjelder svenske og norske hunder, så ville jeg droppe oppdretter som en varm potet hvis det ikke er MH eller Korad på avlsdyrene deres. Finske oppdrett er det litt verre med, såfremt man ikke kan finsk da..

En annen ting er helse - sjekk opp for epilepsi der du kan. Det er ikke utbredt med ep såvidt jeg vet, men det er en lidelse som man helst vil unngå. De skal være HD røntgnet også.

Jeg har etterhvert forstått at det er en del forskjeller i kelpier også (! tenk det :lol: .. etter å ha truffet JeanetteHs kelpier trodde jeg alle kelpier var slik - men det er de ikke - så jeg er glad jeg fikk Strider fra hennes oppdrett!). Generelt sett så er det livate vennlige hunder, myke i den forstand at det skal ingenting til å irettesette dem - og de er svært følsomme for førers kroppspråk (de kan helt sikkert styres helt uten stemmebruk eller håndtegn tror jeg) - men mentalt svært robuste Hangups slik du beskriver med din hvite skjønnhet, tror jeg vel omtrent ikke finnes.

Noen folk synes nok at kelpier er for livate og gjør for mye ut av seg for deres smak, men det er jo så ymse hvordan man opplever det. Gubben og jeg nyter å ha en hund som er så livlig og så til de grader med, så vi har ikke tenkt på ro-øvelser overhode noen gang, men jeg kan forstå at noen ville synes at Strider er litt mye av det gode for å si det slik.

Men forsøk å få hilst på noen AK-er hvis du kan. Da får du opplevd deres vesen, og kan kjenne på om du kunne leve med slikt. Arbeidsmessige er jeg nemlig ikke i tvil om at rasen duger!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar Tonje :)

Jeg har sett noen AK her, men aldri hilst på dem. Vi har en oppdretter på Klepp tror jeg :) Får se å ta kontakt med dem etterhvert og treffe noen. Har trent med en WK, og den var utrolig usikker på trening. Ville ikke leke og.... :wacko: da er til og med min rare hund 10 ganger bedre. hehe

Jeg elsker når hundene har litt futt og fart! Savner det i min. Selv om hun kan slå til innimellom :) Gamle blandingstispa mi var full av fart. Savner det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kullsøstern til Geo, så hun er også straks 8 mnd. Hun er trygg, sosial og miljøsterk som broren sin, men hun er en type som ikke tar nei for et nei :P I motsetning til hva *mokken* skriver om Harly, så må man ofte snakke med store bokstaver til Dany, ellers trenger man ikke ta notis av det. Hun er en litt tøff type som går på, sjekker ut og hun svarer gjerne om hun har noen meninger. Jeg kaller det "skravling" for det er akkurat det det høres ut som. Hun er høyt og lavt og verden er en eneste stor festplass. Hun trenger virkelig å få kanalisert all enegien for at det ikke skal bli helt rairai. Men gjør man det så er hun verdens fineste!

Allerede nå har hun en mye bedre arbeidskapasitet og konsentrasjon enn min kooiker på 4 år, noe som er naturlig med tanke på hvor ulike rasene er, men det viser hvor mye kapasitet det bor i henne. Når hun er "på jobb" så vil hun være flink og prøver så godt hun kan hele tiden. Hvis man ikke begrenser det kan hun bare jobbe og jobbe.

Hun er en håndfull eller ti i hverdagen akkurat nå, men hun er verdens beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kelpie er veldig myk og veldig oppmerksom på alt jeg gjør; kommandoer, korreksjoner osv. Hun har en ekstrem arbeidskapasitet og en utrolig god konsentrasjonsevne :) Hun er oversosial ovenfor folk hun kjenner, men usikker på fremmede. Hun er også veldig miljøsterk.

Det der med usikker på fremmede er noe jeg ikke liker.... har dette problemet på mange HG linjer og det kan fort bli et handicap i brukstrening.

Er det mange Kelpier som er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der med usikker på fremmede er noe jeg ikke liker.... har dette problemet på mange HG linjer og det kan fort bli et handicap i brukstrening.

Er det mange Kelpier som er det?

Nei, defintivt ikke. De skal være svært sosiale faktisk. Strider er feks plagsomt glad i folk, der skal du holde på mandlene dine altså. Han bryr seg nada om de er vildt fremmede eller hvor høye de er (man kan da hoppe&klatre), trommehinner skal renses og han har et intenst behov for å formidle hvor mye han elsker deg. Hans mor, far og mormor er lik dan. Men Strider og Ikke til Benedikte er søsken og fra samme kull faktisk. Så noe variasjon er det. Dog, normalen er svært sosial!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og Balrog som også er i samme kull er en mellomting. Han er ikke usikker på fremmede, men kan godt hilse rolig. Han er bare ikke så innmari interessert i andre enn meg egentlig. Jeg har derimot merket litt sosial usikkerhet, men kun i mer pressede situasjoner som rundering og budføring. Og det klarer vi å jobbe oss igjennom.

Men sånn som du skriver her:

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Takk for utfyllende svar Tonje :)

Jeg har sett noen AK her, men aldri hilst på dem. Vi har en oppdretter på Klepp tror jeg :) Får se å ta kontakt med dem etterhvert og treffe noen. Har trent med en WK, og den var utrolig usikker på trening. Ville ikke leke og.... :wacko: da er til og med min rare hund 10 ganger bedre. hehe

Jeg elsker når hundene har litt futt og fart! Savner det i min. Selv om hun kan slå til innimellom :) Gamle blandingstispa mi var full av fart. Savner det.

... er så langt fra Balrog som man kan komme. Han gir alt på trening og vil alltid jobbe og leke uansett. Det betyr alt i verden for han. Jeg kan gjøre masse feil med han, og skulle det skjedd et uhell som gjør at han får vondt e.l så hadde det ikke hatt noe å si.

Syntes MH'en hans viser hvordan han er i virkeligheten også. :)

Man ser feks at han ikke ville leke med figurant på avstandsleken, det ble hakket for tøft. Men på kontaktbiten i starten gjorde han det bra.

Edit: Han har masse futt og fart og glede og morsomme rampestreker. :wub:

Men det holder å kremte til han om han gjør noe han ikke skal, så slutter han. Veldig myk på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi er jo ganske langt ifra de andre kelpiene :P hun har mye skruller og brister, men hun har begynt å bli en hund som gir alt på trening, men det skal lite å tippe hun av. f.ex fikk jeg tråkket på hun når vi lekte og da ble den leken skummel noen timer, neste dag var den glemt. Men hun er veldig trygg sosialt og er ikke helt i drøvelen :P mange sier litt oi kan kelpier være rolige når de er på besøk da hun kan legge seg og sove på ryggen og bare chille helt. Men hun avreagerer godt, og det er jeg glad for. MH'en hennes ligger her.

Hun har vanvittig mye vil please, hun vil trikse og show for alle for oppmerksomhet. Hun er myk og er ikke komfortabel om man kjefter på andre hunder ol rundt henne, det begynner å bli bedre men jah. Issi har jo litt annet utgangspunkt enn de andre kelpiene mtp hun kom til meg som 2 åring :)

Men til gjengjeld for litt skrupler så er hun ekstremt trygg i fellesøvelser, med skjult fører, med skudd, med leker som flyr rundt hun, hunder som sendes forran ol.

250440_10151251601916745_571160589_n.jpg

527764_10152129693140464_2063169009_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mikke er min «boble-kelpie». Jeg har innimellom sagt at jeg lurer litt på hva han har røyka i og med at det ikke finnes mange hjerneceller i den skallen hans. Han er en forholdsvis enkel hund som ikke tenker så mye og lever i sin egen lille boble med alt det har å by på. :lol: Han er ikke den tøffeste bikkja, men han er veldig stødig og grei i hverdagen. Før skulle han hilse på alt og alle, i dag er det kulest med de han kjenner, mens ukjente er han som regel ikke spesielt interessert i, de er rett og slett for kjedelig. Men om de skulle by opp til lek så er jo saken en helt annen, sier Mikke!

Gneisen er jo fortsatt ung, men det ser ut som om hun blir av en litt annen type enn Mikke. Mens Mikke er omtrent like myk som betong så reagerer hun fort på både kroppspråk og stemmen. Hun har en helt annen konsentrasjon og utholdenhet enn «boblen», og er det en av disse som tenker så er det hu. Jeg venter bare på at hun skal bli stor nok til å rekke opp til dørhåndtaket for da regner jeg med at det ikke tar lange tiden før hun åpner dørene her i huset. Hun er av den supersosiale typen og skal gjerne trykke seg inn under huden din for å få hilse på deg skikkelig.

Selv om de er litt forskjellige så ville ingen av dem hatt et problem med at en kost skulle falle. De hadde antagelig begge reagert på lyden akkurat der og da, kommet med et bjeff, sjekket det ut, men så hadde det ikke tatt lang tid før jeg kunne ha trent med begge uten at jeg hadde merket noe som helst. Mikke feks har satt seg fast i vedkassa som er i stål flere ganger og den bråker fælt når den blir trukket bortover flisene. Han har blitt skremt der og da, men det husker han tydeligvis ikke særlig lenge. :aww: For han stikker fortsatt hodet oppi der på jakt etter mer papp å rive i stykker.

8098026420_abea351e57_o.jpg

Og uttrykket til Mikke synes jeg beskriver veldig godt hvordan det er å ha kelpie er i huset. Mye tull og moro! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare digger beskrivelsene dere alle kommer meg :) Føler meg ganske sikker på at valget mitt er riktig hvertfall, gleder meg veeeeldig til å få en egen kelpie i hus!

Jeg har ikke møtt en kelpie som er usikker på folk enda :) Uten at jeg har møtt så mange da (3-5 stk har ejg møtt), og de fleste der har vært veldig sosiale og imøtekommende! Og utifra den kombinasjonen jeg vil ha valp fra så¨får jeg en sosial skrulle selv, hehe ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare digger beskrivelsene dere alle kommer meg :) Føler meg ganske sikker på at valget mitt er riktig hvertfall, gleder meg veeeeldig til å få en egen kelpie i hus!

Jeg har ikke møtt en kelpie som er usikker på folk enda :) Uten at jeg har møtt så mange da (3-5 stk har ejg møtt), og de fleste der har vært veldig sosiale og imøtekommende! Og utifra den kombinasjonen jeg vil ha valp fra så¨får jeg en sosial skrulle selv, hehe ;)

åååå! Har du bestemt deg fpr kelpie? Har fulgt litt med på dine rasetråder og ser at meg og deg har sett på mange av de samme rasene :)

Jeg har sett på noen(kun noen få) MH beskrivelser av Kelpie, og der kommer det frem lite jakt og lek. er litt skeptisk til det, men har jo intrykk av at Kelpie er en meget aktiv rase og at den brukes som konurransehund av mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett på noen(kun noen få) MH beskrivelser av Kelpie, og der kommer det frem lite jakt og lek. er litt skeptisk til det, men har jo intrykk av at Kelpie er en meget aktiv rase og at den brukes som konurransehund av mange.

Nå er ikke jeg så dreven på MH, men Harly løp ikke etter lilleharen når han gikk MH.

På første forsøk tok han seg en tur bort til damen med fjernkontrollen og på andre forsøk løp han et stykke avgårde før han bestemte seg for å sjekke ut "skinnene" som linen gikk mellom istedenfor.

I forhold til trening har ikke det gitt oss noe begrensning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... de skal jo ikke ha så mye "jakt" i den forstand, men lek skal de jo ha. Imidlertid er det jo også mye om hvordan det lekes. På MH-en vi gikk, så ble feks samme lekefilla brukt til alle hundene og i førsten så blir noen hunder nysgjerrige på å sjekke ut med nesa hvem som har vært bortpå filla, og så leker de etterpå.

Et annet moment er den der med om de fortsetter å leke når figuranten blir passiv (del 1 der). Jeg lærte Strider tidlig, fordi han var så hissig på å leke - og jeg er garantert ikke alene om det - at når man blir passiv så slutter man å leke. Innlært fra 2 mnds alder liksom, og på MH-en blir lekelysten målt på det.. at de skal fortsette å leke. Jeg syntes akkurat det var litt urimlig, for når man har veldig lekne hunder (og kelpier er det) og man skal bruke lek som belønning, så legger man selvfølgelig rammer og regler på leken. Jeg tok det opp med testleder der, som var fullstending oppmerksom på det, men mente at det var en småting i det store hele når man ser på en MH totalt. Dette med at man har lært hunden å slutte å leke når man blir passiv, gir altså utslag på MH-en! Så man må lese MH-en med sånt i bakhode også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man skal huske på er at AK har aldri blitt avlet for "fullt bitt/godt grep/apportering" slik som de fleste tjeneste/retriever raser har blitt. Det betyr ikke at de har noe mindre lek av den grunn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... de skal jo ikke ha så mye "jakt" i den forstand, men lek skal de jo ha. Imidlertid er det jo også mye om hvordan det lekes. På MH-en vi gikk, så ble feks samme lekefilla brukt til alle hundene og i førsten så blir noen hunder nysgjerrige på å sjekke ut med nesa hvem som har vært bortpå filla, og så leker de etterpå.

Et annet moment er den der med om de fortsetter å leke når figuranten blir passiv (del 1 der). Jeg lærte Strider tidlig, fordi han var så hissig på å leke - og jeg er garantert ikke alene om det - at når man blir passiv så slutter man å leke. Innlært fra 2 mnds alder liksom, og på MH-en blir lekelysten målt på det.. at de skal fortsette å leke. Jeg syntes akkurat det var litt urimlig, for når man har veldig lekne hunder (og kelpier er det) og man skal bruke lek som belønning, så legger man selvfølgelig rammer og regler på leken. Jeg tok det opp med testleder der, som var fullstending oppmerksom på det, men mente at det var en småting i det store hele når man ser på en MH totalt. Dette med at man har lært hunden å slutte å leke når man blir passiv, gir altså utslag på MH-en! Så man må lese MH-en med sånt i bakhode også.

At hunden slutter å leke når figurant blir passiv er forsåvidt greit vel? Det viser jo bare at hunden leser kroppsspråket riktig?

Huff, nå er jeg redd det ble litt mye OT i tråden om rasen Kelpie... kanskje en moderator kan overføre det til en annen tråd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden slutter å leke når figurant blir passiv er forsåvidt greit vel? Det viser jo bare at hunden leser kroppsspråket riktig?

Huff, nå er jeg redd det ble litt mye OT i tråden om rasen Kelpie... kanskje en moderator kan overføre det til en annen tråd?

Flir.. synes dette passer utmerket i en tråd om rasen kelpie jeg,nettopp fordi det er så mange med MH resultater!

Den der med passiv figurant er en del av forskjellen mellom 3 og 4 på lek 2c drakamp (har sjekket nå.. Figuranten ble passiv og Strider slapp derfor leken umiddelbart slik han har lært og fikk en 3, men selvfølgelig, en liten detalj selvom jeg husker fremdeles at jeg syntes det var litt urettferdig! Om figuranten ikke hadde gjort seg passiv, hadde det kanskje blitt en 3-er allikevel, men jeg vet jo ikke.. godt man har noen kjepphester å gnage på resten av livet liksom!)

Men kelpier er gjerne fryktelig lekne altså!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååå! Har du bestemt deg fpr kelpie? Har fulgt litt med på dine rasetråder og ser at meg og deg har sett på mange av de samme rasene :)

Jeg har sett på noen(kun noen få) MH beskrivelser av Kelpie, og der kommer det frem lite jakt og lek. er litt skeptisk til det, men har jo intrykk av at Kelpie er en meget aktiv rase og at den brukes som konurransehund av mange.

Jeg har bestemt meg ja :) etter å ha pløyet gjennom en haug med rasen og nesten bestemt meg for en annen rase, men kom stadig tilbake til Kelpie og Kelpie er en av de få rasene jeg faktisk hadde en kjempegod magefølelse ved, så da var jeg vell solgt da sikkert :angel:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg drar opp denne igjen, jeg.. :P

Hvordan er det å ha en kelpie løs i skog og sånt, er det mye jaktinnstinkt? Stor eller liten radius? Hvordan er den mtp trekking og snørekjøring? Og har den mye gjeterinstinkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar opp denne igjen, jeg.. :P

Hvordan er det å ha en kelpie løs i skog og sånt, er det mye jaktinnstinkt? Stor eller liten radius? Hvordan er den mtp trekking og snørekjøring? Og har den mye gjeterinstinkt?

Er det et problem å ha kelpien løs? :-P

Det er da en gjeterhund, og de har ikke fuglehund radius(som regel).

Min gikk løs overalt, helt ok radius, fikk ikke lov til å forsvinne ut av syne. De fleste fungerer bra til trekk og snøre kjøring. Og nei. Ikke mye gjeter instinkt kontra bc ol. Min hadde ingenting. Hun gikk rett forbi sauen på fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det et problem å ha kelpien løs? :-P er da en gjeterhund. Min gikk løs overalt, helt ok radius, fikk ikke lov til å forsvinne ut av syne. De fleste fungerer bra til trekk og snøre kjøring. Og nei. Ikke mye gjeter instinkt kontra bc ol. Min hadde ingenting.

Okei, takk for svar! :)

Trenger den mye mental aktivisering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, takk for svar! :)

Trenger den mye mental aktivisering?

Både og, jeg tror ikke de trives uten, da tar mange saken i egen hånd :) De vil bli brukt, og de burde brukes. Det er ikke bare en utstillings rase osv. De trenger å bruke hodet sitt, enten i form av lp,bruks,ag osv, i tillegg til tur. Selv min sedat variant av en kelpie KREVDE å gjøre noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...