Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Kelpie


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

I mine øyne er ikke aussier og kelpier osv krevende fordi de forlanger så sinnsykt mye trim (både fysisk og psykisk) for å ikke gå på veggene. Er man en aktiv person så skal man klare å tilfredsstille de. Men jeg tror mange syns det ellers kan bli litt "mye hund" sammenlignet med typiske selskapsraser. Mine to gjetere gjør veldig mye ut av seg om de har mulighet, og det hender fortsatt at de "tester" om de får lov til å løpe i sofaen, hente lekene sine hvert 5. sekund, ha maraton rundt stuebordet og så videre.

Det er så vanskelig å forklare forskjellen. Jeg syns mallevalpene egentlig har vært enklere valper enn Tia og Ikke. Jeg tror man må oppleve å ha slike raser i hus for å vite hva man egentlig går til.

Veldig veldig enig i dette.

Jeg synes ikke trimmedelen av det å ha en kelpie er det som er vanskeligst, tvert i mot. Det er resten av pakken som kan være litt utfordrende, om man ikke er forberedt på det. Det er ikke hunder man ikke merker at man har i hus liksom (og det selv om min har en helt utrolig avknapp hjemme). Men om man liker den type hunder og vet ca hva man går til, da hadde ikke jeg nølt. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert. Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en m

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Posted Images

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert.

Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en min har.

Issi er søt og yndig og elsker og ligger i armkroken, kos er hva livet går utpå. Hun elsker å trene triks og har begynt å få motor og utholdenhet til å trene lp og etterhvert bruks (har sikkert noe med at hun fikk en lang stilleperiode mens hun ble omplassert). Hun er som de andre kelpiene ekstremt myk, hun har mye jakt, noe som satte meg litt ut første gangen men jeg bare ropte på hun så avbrøt hun sin ferd etter fuglen og kom tilbake fornøyd. Hun er kjempesøt og snill med tantebarna mine, sitter veldig forsiktig og lar de kose og får slikke masse på de. Litt snodig er det corgien som går på veggene her, mens kelpien kunne ikke brydd seg mindre :P

Alle i familien og venner vil helst passe Issi fordi hun hører etter på alt, forstår alt og er stille og snill å ha i hus, og det synes jeg er positivt at hun hører på familie og venner.

Hun har en flott av og på knapp, inne er hun rolig, de leker litt på gulvet og slikt, men ellers sløver hun i sofaen, på fanget eller under pulten ol. Så fort jeg sier vi skal trene er hun 100% på, hun blir brukt opp fort så jeg må ha mye pauser men igjen er nok dette mest pga livet hun har hatt før hun kom til meg, men hun begynner sakte å få god motor for lengre økter :D

Hittil har de fleste kelpier jeg har møtt vært slikkeglade og sosiale, man skjønner lett at det er en kelpie :P

Issi har aldri vært aggressiv, hun kom med masse bagasje jeg har jobbet vekk, blant annet ressursforsvar over alt mulig. Dette er nå ca 99% borte. Hun synes andre hunder er spennende men roper jeg kommer hun i full fart og blir med videre.

Hun er nok ikke typisk kelpie som kelpie-klanen her på sonen men man ser nå likhetene ganske ofte på treninger ol :P

Hun er glad i gå på tur i mark og holder lenge, hun begynner å synes skitur er gøy, men er mest glad i rote rundt og se på ting og lukte og slikt. Når vi går turer med Balrog så er det full fart og lek og sprett og tjo hei. Hun klarer helt fint rolige dager nå som jeg er syk, bytter vi ut lengre turer med litt mer hjernetrim ol inne.

Jeg hadde masse på hjertet og hjernen jeg skulle si men har glemt. Men jeg angrer ikke på kelpie valget, neste gang blir det valp fra starten av, men jeg angrer ikke på at jeg har gitt Issi et flott hjem også jobber vi med det vi har :)

Og iallefall når jentene mine er så glad i hverandre og så flotte med hverandre.

298022_10150816669150464_804145463_20370504_1211170665_n.jpg

313166_10150770314095464_497629595_n.jpg

308994_10150804350490464_1475377659_n.jpg

376059_10150898972955464_804145463_20928690_692940637_n.jpg

Hun er pappadalt delux da, helst i armkroken hans, får sitte på fanget og se på tv,spille på pcen osv :P

319474_10150741055510464_804145463_19724228_3260573_n.jpg

263877_10150672922105464_804145463_18853986_1016158_n.jpg

248071_10150188129981917_568186916_7471828_789615_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig veldig enig i dette.

Jeg synes ikke trimmedelen av det å ha en kelpie er det som er vanskeligst, tvert i mot. Det er resten av pakken som kan være litt utfordrende, om man ikke er forberedt på det. Det er ikke hunder man ikke merker at man har i hus liksom (og det selv om min har en helt utrolig avknapp hjemme). Men om man liker den type hunder og vet ca hva man går til, da hadde ikke jeg nølt. :ahappy:

Hehe :) jeg vet ikke heelt hva jeg går til, for jeg har aldri eid en gjeter før. Så det blir nytt for meg, og jeg føler at gjetere ikke er helt meg. Men det kan jo selvsagt ha noe med hva jeg er vant til. Jeg er oppvokst med ridgeback og rottweiler og har nå dalmatiner selv :) Men de kelpiene jeg har møtt har jeg ikke hatt noe imot, jeg syns også de er veldig pene. Og samtidig tilfredsstiller de mange av de ønskene jeg har. Så får bare vente å se :)

Kjempeinteressant å lese det dere skriver her altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud jeg får lyst på kelpie! Det vil si MER lyst på etterhvert... :wub: Akkurat sånn jeg liker hunder. Det skal være litt motor og de skal gjøre lit ut av seg synes jeg. Kelpie er definitivt på lista over akutelle hunder.

Så bra!

Her er noen veldig beskrivende bilder av Ikke:

314642_10150421880301399_679816398_10709838_1273200639_n.jpg

301056_10150421875636399_679816398_10709768_1133435259_n.jpg

298138_10150421877391399_679816398_10709794_646114960_n.jpg

296445_10150421877556399_679816398_10709797_1453304671_n.jpg'

307614_10150421877841399_679816398_10709801_1267278792_n.jpg

Bildene ovenfor er tatt av Marie Sønstabø

Typisk Tia og Ikke: når jeg ikke er tilstede prøver de ut hva som er lov og ikke. Denne gangen å klatre på stuebordet:

185532_10150335199775610_733890609_10112272_4721192_n.jpg

189339_10150335200355610_733890609_10112283_6045994_n.jpg

284533_10150335201115610_733890609_10112301_275803_n.jpg

De andre bildene er tatt av Marie Aaberg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig bare enig med de andre, ettersom de har sagt så mye bra! :)

Kan bidra med litt annet istedet!

Valpe Ikke og Balrog som leker!

Balrog før han kunne svømme :lol:

Balrog fra valp til eldre:

47937_475502981398_679816398_7222684_6218037_n.jpg

67482_487559706398_679816398_7470727_7531795_n.jpg

154940_10150104469306399_679816398_7933730_526096_n.jpg

189461_10150165502756399_679816398_8782973_5030628_n.jpg

248351_10150270123361399_679816398_9435650_6384283_n.jpg

316546_10150411063771399_679816398_10644147_878663552_n.jpg

319645_10150421881506399_679816398_10709856_768742307_n.jpg

300645_10150458951471399_436228154_n.jpg

378457_10150536810001399_679816398_11179413_1906175063_n.jpg

262889_10150336665936399_679816398_10055538_7305110_n.jpg

Håper ikke jeg har glemt å si dette før, men jeg elsker den hunden av hele mitt :heart:

og er så takknemlig for alt vi har fått oppleve sammen!

... blir fort litt klissete når vi skal snakke om vidundrene våre ja! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøøøøøøst.. Jeg vil ha kelpie en gang i fremtiden, spesielt hver gang jeg har møtt Mikke :wub: For en kjekk og koselig kar han er!

Og en ekstrem tigger! :lol: Jeg tror du i dag ble hans o'store helt med utømmelige godislommer!

(Og det varmer jo selvfølgelig mitt matmorhjerte å høre slike fine ord om Tullingen min! :flowers::wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...