Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Spray og dill er uaktuelt. Grunnen til at jeg vil ha et halsbånd som ikke tover pelsen, er fordi jeg vil slippe å måtte børste hunden en gang i uka :P

"Svenskestrupen" var en god ide. Hadde kanskje håper at noen hadde et tips om et skikkelig fint halsbånd, men det synes jo ikke uansett... Det eneste er at det hadde vært kjekt med et halsbånd der jeg kan feste id-tag. Hva med ruffwear-halsbåndene?

Skrevet
Amoken.com har flere typer halsbånd som ikke ødelegger pelsen på våre langhårete hunder (mener at hundehjørnet i Oslo selger varer fra Amoken, hvis jeg husker riktig). Og så har jeg sett at Line M. Haugen (Kennel La Faja, bearded collie) syr halsbånd med "silkefor" som visstnok ikke skal slite på pelsen. Link til facebook-bilde.
Guest Belgerpia
Skrevet

Spray og dill er uaktuelt. Grunnen til at jeg vil ha et halsbånd som ikke tover pelsen, er fordi jeg vil slippe å måtte børste hunden en gang i uka :P

"Svenskestrupen" var en god ide. Hadde kanskje håper at noen hadde et tips om et skikkelig fint halsbånd, men det synes jo ikke uansett... Det eneste er at det hadde vært kjekt med et halsbånd der jeg kan feste id-tag. Hva med ruffwear-halsbåndene?

Jeg tror jeg skal spare deg for summen jeg har brukt i jakten på halsbånd som ikke sliter pels, men det er en anseelig sum - og jeg har prøvd både dette og hint for å si det sånn. Inkludert ruffwear (som var dritdyre og like rævva som alle andre bånd). Så langt så er det eneste båndet som ikke sliter belgerpels vært svenskestrupen faktisk.

Du kan jo feste ID-tags på den, bare kjøpe halsbåndet så lite at du akkurat får det over hodet på han - bulldoggen har ett så lite ett fordi jeg aldri bruker strup på henne - funker fint det. (men jeg bruker ikke ID tags da, hater ringling).

Skrevet

Easydog er ikke de beste i kulde, da flere har erfart at klipsen kan ryke. Og så passer det ikke til hunder som lærer på null komma niks at man kan vri seg ut av det. :whistle:

Kan de ha forbedret de kanskje? Eller så har jeg vært veldig heldig med mitt for det har holdt i halvannet år nå, uansett årstid.

Og Harly er vel ikke akkurat kjent for sin gode impulskontroll.... :P

Hva med ruffwear-halsbåndene?

Klipsen røk etter en måneds tid på det som jeg hadde, så jeg kjøper ikke de flere ganger :P

Skrevet

Jeg har rundsydd lærhalsbånd med kjettingdel :) Kjettinghalsstrup liksom! Venninnen min har langhåret Collie og hun bruker også rundsydd lærhalsbånd (halvstrup eller ikke strup i heletatt) og sliter ikke på hennes hund heller.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Dette er ett helt fantastisk halsbånd når det kommer til pels - det sliter IKKE, men det MÅ være orginalen, det finnes billigere kopier der ute som suger big time. Originalen har også helsveisede ringer og er mer solide i så måte.

Jeg har brukt denne typen på mine belgerhannhunder med MYE pels rundt nakken i 10-12 år, og det er første båndet jeg har funnet som overhodet ikke sliter pels selv om hunden går med båndet hele tiden (om jeg glemmer å ta det av).

Anbefales på det sterkeste.

Men de er ikke veldig solide? Jeg kjenner en goldensak som har ryki flere sånne.

Men hva med et rundsydd lærbånd med kjettinghalvstrup? Det er det jo ingen spenner, og kjettingen vil gli bra? Eller? det har iallefall ikke slitt på pelsen til tolleren, som bruker det hver dag.Jeg synes liksom ikke at helstrup er noe godt hverdagshalsbånd jeg da.

tira-og-casper-nytt-halsbc3a5nd-og-valpepakke-008.jpg

Jeg bruker sånt nå for øyeblikket, og de er ikke ille, men alle halvstrup sliter på pelsen. Jeg ser ikke hvorfor helstrup skal være noe problem som hverdagsbånd hvis hunden går pent i bånd og ikke plutselig rykker ut? Gamlehunden brukte jeg rundsydd helstrup i lær på. Hun stramma aldri båndet, så hvilken forskjell gjør det som det var strup eller ikke? Han jeg har nå går også pent i halsbånd, så jeg vurderer å få et helstrup til han og for å få på plass igjen pelsen rundt halsen. Det skal en del til før pelsen hans blir slitt, normalt sett kan jeg bruke det meste av halsbånd, men når det først er blitt slitt ødelegges strukturen i pelsen eller noe sånt, så det skal ikke noe til før det slites mer...

http://minxdesign.se/? Virker som om de fleste halvstrup (som er "myke", ikke nylontau, liksom) jeg har hatt generelt har vært veldig snille på pelsen. :)

Min erfaring er at sånne halvstruphalsbånd er omtrent det værste når det kommer til slitasje på pelsen. Ellers er de gode da, men de er ikke snille på pelsen :)

Skrevet

Min erfaring er at sånne halvstruphalsbånd er omtrent det værste når det kommer til slitasje på pelsen. Ellers er de gode da, men de er ikke snille på pelsen :)

Aner ikke åssen de er på andre typer pels, men på golden/flat/basenjipels har det ikke vært noe problem overhode. :)

  • 5 months later...
Skrevet

Drar opp denne litt igjen, jeg. Jeg har et lite problem, som ikke er helt tatt opp her sålangt, så da drar jeg tråden videre.

Dyret mitt har S.I.N.N.S.Y.K.E. menger med pels rundt halsen. Den er latterlig tykk og kompakt, men også lang, og står rett ut. Så det må jobbes med for å få halsbåndet inntil halsen, og ikke bare oppå pelsen. Diameteren rundt halsen med og uten pels er svært ulik. Sålangt har vi brukt et helt enkelt klips-halsbånd med reguleringsmuligheter fordi jeg ikke ville kjøpe nye halsbånd hver uke. Det er 2 cm bredt, og usynlig pga all pelsen. Det har slitt litt på pelsen, men ikke sånn allverdens, det kan jeg overleve. Det det derimot gjør, er å tove pelsen under/rundt slik at det blir en tett liten "pelskant" rundt hele halsen.

Stort sett bruker vi sele på han, Hurtta brystsele, men jeg liker å ha på han halsbånd med tag just in case. Selen derimot har klart å nappe ut en flekk midt på ryggen hans, der er han tom for dekkpelsen og har kun underull. Det er fordi overpelsen er såpass lang at den kommer innimellom ringen og festet til kobbelet på selen. Og dette problemet er jeg redd kanskje kan skje på mange type kobbel som har en del bevegelsesfrihet og rom for steder hvor pelsen kan sette seg innimellom, typ strup og halvstrup etc. Jeg vet ikke, jeg bare frykter. Videre bør ikke halsbåndet være for bredt, for da må det legges oppå all pelsen og størrelsesforholdene blir feil. Det bør enten være et halsbånd som kan være på hele tiden, eller et som er lett å få av og på når man skal ut og inn, da med pelsmengdene tatt i betraktning. Det vi har nå, er det nesten et prosjekt å ta av og på fordi det er så mye pels i veien.

Så ja, halsbånd som enten er enkelt å ta av/på, eller kan være på hele tiden, som ikke napper pels, og ei heller floker. Kravstor?

:icon_confused:

Skrevet
Så ja, halsbånd som enten er enkelt å ta av/på, eller kan være på hele tiden, som ikke napper pels, og ei heller floker. Kravstor?

:icon_confused:

Jeg tenker tynne nylonstrup jeg. Det er min beste erfaring. Du trenger ikke å bruke strupen, men feste i den andre ringen. Jeg prøvde slike "hjemmelagde" med klatretau, det var en katastrofe for pelsen!

Skrevet

For å bevare pels må man ha glattest mulig materiale uten særlig bevegelige deler som gnukker og gnir. Jeg mener jeg kan påberope meg lang erfaring med pels og slitasje - eller mer pels og unngåelse av slitasje :). Det som fungerer best for mine hunder er helt klart kjetting. Man trenger ikke å bruke strupefunksjonen, men kan jo feste leiebåndet i den andre ringen liksom :). Kjetting glir godt i pelsen og sliter minimalt. Det KAN kanskje avsette noe farge i hvit pels.

Når det gjelder seler så er det også her samme prinsipp: Minst mulig reimer og stæsj som gnager og gnisser og spenner hvor pelsen kan sette seg fast. Enkel nomesele er vel det beste i så måte :).

Skrevet

Selv om min hund er mindre enn din, Puttiva, så kjenner jeg igjen problemet. Ozu har også latterlige mengder kragepels rundt halsen, og han er ikke engang ferdig utvokst og utpelset enda. Jeg må innrømme at for min del bruker jeg så og si aldri halsbånd. Jeg har kjøpt et standard lærbånd, men bruker det sjelden. Jeg har en genial sele som kun har et fast bånd over brystet og en stor festeklemme i båndet som går over magen. Det tover ikke pelsen noe.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Rundsydd helstrup i lær som ikke er festa i strupefunksjonen. Men det krever selvfølgelig at hunden ikke tar av seg halsbåndet da :P For det blir sittende veldig løst. Ekko kan ta av seg sitt ved å bøye hodet ned hehe men han vet han ikke får lov å ta det av, så det er ikke noe problem hos meg. Det sliter veldig lite pels fordi det glir så lett rundt.

Skrevet

Nå har ikkje eg langhåret hund. Men er super fornøyd med min hund sitt jokke mamba halsbånd. Eit halsbånd der det øverste laget er kuskinn mens læret som er inn mot hunden er elgskinn som ikkje sliter på pelsen. utrulig mykt og godt halsbånd. Hatt det i mange år. Men det var dyrt, men absolutt verdt det :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...