Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene passering?


Kaja
 Share

Recommended Posts

Takk for godt svar. Jeg har problemer med at min stresser seg opp pga godbitene og ros når vi er på tur. Min tipper så lett over at kurs og treff er helt uaktuelt. Sliter veldig med å finne en måte å belønne på annet enn at vi starter å gå igjen, siden oppmerksomhet fra meg i en eller annen form fremprovoserer utfall og stress. Jeg har tittet litt på hund-i-fokus som du tipset til. Er privattimer der noe å anbefale?

Beklager OT.

Jeg vil heller anbefale kurset, i tillegg til Grisha Stewart sin bok om BAT (kurset til Hund i Fokus er i stor grad basert på den, med individuelle råd og tilpasninger og litt i tillegg). Det blir tatt veldig hensyn til hver enkelt hunds behov på kurset, så ville ikke vært redd for det. Men om du fortsatt er usikker så gir hun privattimer også. Kurset starter jo også med en privatkonsultasjon der du får et program tilpasset din hund.

Hvis hunden din stresser seg sånn opp ville jeg kanskje heller bare ignorert og vært rolig selv. Gå bort fra situasjonen og ignorere hunden til den er rolig. Det samme på god avstand på kurs/treninger (hvor man kan forvente at situasjonen er relativt kontrollert), bare sitt helt rolig og slapp av, og ta hunden ut av situasjonen (bilen/hjem) etter den har vært rolig en stund.

Har du prøvd mindre attraktive godbiter, tørrfôr elns?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller anbefale kurset, i tillegg til Grisha Stewart sin bok om BAT (kurset til Hund i Fokus er i stor grad basert på den, med individuelle råd og tilpasninger og litt i tillegg). Det blir tatt veldig hensyn til hver enkelt hunds behov på kurset, så ville ikke vært redd for det. Men om du fortsatt er usikker så gir hun privattimer også. Kurset starter jo også med en privatkonsultasjon der du får et program tilpasset din hund.

Hvis hunden din stresser seg sånn opp ville jeg kanskje heller bare ignorert og vært rolig selv. Gå bort fra situasjonen og ignorere hunden til den er rolig. Det samme på god avstand på kurs/treninger (hvor man kan forvente at situasjonen er relativt kontrollert), bare sitt helt rolig og slapp av, og ta hunden ut av situasjonen (bilen/hjem) etter den har vært rolig en stund.

Har du prøvd mindre attraktive godbiter, tørrfôr elns?

Det er over en time hver vei til der kursene holdes og når neste runde i tillegg er midt i eksamensperioden blir det litt vanskelig. Ser også at helgekursene er seks-timersøkter i februar og jeg har nakenhund, ikke helt den beste kombinasjonen. :P Derfor jeg tenkte at privattimer ble den beste løsningen i første omgang.

Teknikken vi bruker er at jeg stopper når hun stresser og jeg venter til hun roer seg og tar kontakt. Da går vi videre med en gang. Møter vi hunder må jeg bare snu med en gang, det blir for ukontrollert og lite effektivt å trene på den måten annet enn med passering av mennesker. Hun er ikke interessert i kjipe godbiter ute i det heletatt.

Er det denne boken du snakker om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke helt å slutte å smile!

Vi begynte ordentlig IGÅR med både "ikke trekke i båndet" og "ikke klikk mongo når du ser andre hunder/mennesker som kanskje har hunder/katter" treningen.

Idag gikk i en god kveldstur, bare Rio og jeg. Hadde bare tenkt å tusle så han fikk gått litt på do men det var så deilig vær (friskt akkurat som jeg liker det) og han oppførte seg så pent at vi var ute i hvertfall en halvtime. På hele turen måtte jeg stoppe opp TRE ganger, han bremset seg selv om han kjente båndet stramme, og stort sett holdt han mitt tempo helt av seg selv.

Det toppet seg virkelig da vi møtte en katt, den satt bare et par meter fra oss og Rio så den, jeg tenkte ååååånei, Rio tittet på katten, jeg kremtet, han gikk videre og snuste på et tre, kasta ikke ett eneste blikk til på katten.

Noen hundre meter senere ser jeg at det kommer en hund, setter Rio ned FØR han rekker å oppdage den også sitter vi der og tenker på andre ting. Plutselig kommer det en hund bakfra, gneldrene, den var løs i hagen. Rio blir utrolig nok sittende, piper et par ganger men roer seg, og vi går videre når den hunden vi i utgangspungtet skulle vente på hadde passert. Han gikk rolig resten av veien hjem.

Det er HELT utrolig at dette har gått på bare to dager, at han allerede har blitt så rolig. Stemningen på turen er en helt annen, og jeg kan faktisk slappe av og kose meg, mot tidligere ha irritert meg en del og vært frustrert. Det er jo ikke Rio sin feil, han viste jo ikke hvordan man gikk i bånd, men hvorfor i allverden startet jeg ikke før? Jeg tror det er fordi Cosmo aldri lærte det, uansett hvor mye vi stoppet opp. Rio derimot tok det på to dager!

Jeg regner selvsakt med at det ikke er over enda, men vi fant verktøyet som fungerte, nemmelig å sitte på stumpen!

Nå blir det å gå en del tur, bare med Rio, deretter sammen med Tesh som er relativt grei i passering, samt trene Kua på samme måten så hun også slutter å være teit. Drømmen er å gå på tur med tre rolige hunder, det kan nok ta noen år men jeg øyner hvertfall håp :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...