Gå til innhold
Hundesonen.no

ny valp i hus,,, hva når vi må på jobb igjen ?


Hekla
 Share

Recommended Posts

da er det ikke veldig lenge til vi får oss et nytt familemedlem icon_smile.gif vi gleder oss stort.. vi leser til øyet blir stort og vått.. og ser at det er like mange meninger som det er hundeiere icon_wink.gif .... men.. vi skal være hjemme med valpen til den første månden.. i den perioden tenker vi å venne ham til det å være alene.. for tre dager i uken er vi alle ute på dagtid...

det jeg lurer på er.. hva er best ? Bruk av bur ?

Tillgang på bur og en tillgang på huset som er begrenset til feks gangen og rommet sitt ? ...

Jeg er skeptisk til å la ham få "løpe" rundt i hele

huset

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler å gå til innkjøp av kompostgrinder, disse får du kjøpt rimelig på biltema. De er geniale for å lage valpegrind f.ex, evnt stenge av mellom rom, eller beskytte møbler ol.

Ville ryddet et sted valpen kan være, du kan jo la buret stå åpent i et hjøne også har den f.ex en valpegrind eller et rom den kan få være på.

Slik har jeg startet med alle mine, og etterhvert har de fått mer og mer plass.

Lag en større versjon av denne f.ex

IMG_0024.JPG

Kan også legge avis på gulvet tilfelle uhell ol. + legge ut litt leker og evnt tyggeben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler også å starte fra dag 1 med å forlate rommet noen sekunder når valpen er tilstede. Ikke lag noe oppstuss av verken det at du går ut av rommet (evt. lukker baderomsdøren/kjøkkendøren, etc, og heller ingen ros og "dill" når man kommer tilbake. Ignorer om valpen blir veldig glad når du kommer - bare lat som ingenting.

Gjør det til den mest naturlige ting i verden at du går og kommer litt nå og da. Det er ikke sååå mye ugang den kan få til på noen sekunder, liksom.. (Men sørg for at du ikke har levende lys og fineste vasene og lange duker på bordet...)

Nå er jo ikke mine nye valper alene (de har jo alltid selskap av andre hunder), men i prinsipp gjelder det samme uansett. Forskjellen er bare at alene hjemme-treningen er over på en dag eller to når de har selskap.. Jeg begynte på jobb etter tre fridager sammen med valpen min, og hun er stille som en østers når jeg går på morgenen, og bare lekelyder på dagtid (broren min bor som nabo til kjøkkenet mitt hvor valpen er sammen med bostonen Moxy).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for kjappe og greie svar dere ! Jeg ser jeg skal holde meg her i dette forumet ;).. Det er en lur ting det der å forlate den når man feks skal på badet som den største sannsynlighet.. håper da overgangen går lettere.. jeg er blitt anbefalt å ha bur.. slik at den har et sted å trekke seg tilbake ( sin lille hule liksom ) ... jeg tenkte at den skulle få ligge der første natten.. (med døren åpen ) og så ligger jeg på madrass ved siden av.. åh .. jeg kjenner jeg gleder meg til å få gutten i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjerringa mot straumen:

Hvis valpen er kofmortabel med bur er det en ekstremt effektiv metode for å få en trygg hund alene hjemme. Spør din oppdretter hva han eller hun synes er en fin måte å gjøre ting på. Alle valper er forskjellige og individsforskjeller kan være enorme når det kommer til selvstendighet og mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjerringa mot straumen:

Hvis valpen er kofmortabel med bur er det en ekstremt effektiv metode for å få en trygg hund alene hjemme. Spør din oppdretter hva han eller hun synes er en fin måte å gjøre ting på. Alle valper er forskjellige og individsforskjeller kan være enorme når det kommer til selvstendighet og mot.

Det er også en ekstremt effektiv måte å passifisere små valper på. Mine ekstremt effektive metoder for å få en trygg hund hjemme er å ha dem løse, da blir dem ekstremt flinke til å roe seg hvor som helst også.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke anbefalt noe, jeg sier at bur går an å bruke. På lik linje med alt annet må den vurderingen gjøres ut fra valpens individ, og dette ser man kun i samarbeid med oppdretter og i tiden etter valpen er i hus. For alt man vet får man en rolig valp uten destruktive behov, da er bur, grinder og innestengning fullstendig overflødig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen dere . Jeg setter pris på at folk sier sine forskjellige meninger for de vet jeg er mange.. Jeg tenker at det som jeg ender opp med er det som er det beste for hunden og ikke noe annet :) Her må man vel muligens se når den kommer, sin egen plass skal den i allefall ha.. bur eller ikke bur.. Jeg syns dette virker som et fint forum og lufte sine spørsmål i :) dere er flinke til å svare !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bruke buret som soveplass/liggeplass med burdøren åpen er det jo ingenting i veien med :) Da blir det jo bare en overbygget hundeseng. Så kan jo valpen ha tilgang til det og ellers kunne bevege seg som den vil på et rom eller to når den er aleine hjemme.

Det mange er skeptiske til er alle de nye valpeeierne som helt ureflekterende stenger valpen inne i buret med lukket dør, kanskje både om natten og når valpen er aleine hjemme på dagtid. Det blir lite bevegelsesfrihet over lang tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brukt bur til noen av mine valper og har heller ikke tenkt å gjøre det denne gangen heller (ny valp i november). Jeg har en voksen hund fra tidligere og de kommer til å ha selskap av hverandre.

Dengang Amigo kom i hus fikk han være i hundegården sammen med de to voksne - den er todelt så han stod i ene og tispene i den andre. Greit å ha kontakt men ikke full kontakt når jeg er borte.

Slik skal det nok bli nå også. Jeg har ikke mulighet til å være hjemme en måned så her kommer hjemme-alene-treningen til å starte med en gang. (Får jeg 3-4 dager + helg fri så er jeg heldig).

Vi finner nok utav det :) Jeg har alltid hatt hunder løse i hus og har tilgode å få møbler mm oppspist. Vi får se om sønnen til Amigo vil være unntaket eller ei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...