Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av en brukshund?


Recommended Posts

Skrevet

Ja sier som flere: Slutt å tenk! Jeg orker ikke å tenke så mye på hvem og hvor og hvordan, de er med meg overalt punkt slutt. Har de ikke opplevd en eller flere ting, regner jeg med at den likevel skal klare det

Sier hun som tenker så altfor mye selv *flir* Jeg overtenker når det har blitt ett problem jeg, det er så kjekt at vi er to som stresser med ting :aww:

Skrevet

tenk! sier nå jeg. Hva trenger hunden å takle av folk og hunder som voksen? (=sosialiser den på dette), Hvilke miljøer skal den ferdes i OG være trygg (=miljøtrening i disse typer miljøer).

Skrevet

tenk! sier nå jeg. Hva trenger hunden å takle av folk og hunder som voksen? (=sosialiser den på dette), Hvilke miljøer skal den ferdes i OG være trygg (=miljøtrening i disse typer miljøer).

og vi som er vant til gjeterhunder sier IKKE tenk, bare gjør det vanlige :P

Skrevet

Du skal få deg en kelpie, jeg har inntrykk av at de er temmelig sosiale av natur, hvis du ikke ønsker dette som en del av personligheten så kanskje det kan være lurt å se på en annen rase? Ikke for å være kjip, men det er ikke noe vits i å velge en hund som rasetypisk ikke er det du er ute etter, ikke sant?

Og nummer to, hvor stort problem kan det egentlig være at en kelpie er veldig sosial? De er jo ikke store sakene, om du i verste fall må drasse den forbi i halsbåndet ved passering av andre hunder, det er neppe noe issue? Det er jo bare peanuts av problemer i hundeverden.

På en rase med så mye arbeidslyst så kan jeg heller ikke se for meg at en sosial kelpie vil la det sosiale trumfe å jobbe i en treningssituasjon. Jeg tror oppmerksomheten kommer til å være veldig rettet mot deg, i verste fall er andre hunder/folk en forstyrrelse du må generalisere mot.

Helt ærlig, jeg tror du problematiserer et ikke-problem. Få deg hund og kos deg med den, gjør de tingene med den som du liker å gjøre med hunder, gå tur, tren, lek. Lev det hundelivet du ønsker å ha, helt uten å la potensielle bekymringer langt fram i tid skygge for sola di. Jepp, du kommer til å få utfordringer, det gjør vi alle i hundeholdet vårt, spesielt med hunder vi har tenkt å trene aktivt med, det er en del av gamet. Så får du takle de etterhvert som de kommer. Det er bedre det, enn å lage problemer før hunden i det hele tatt er leveringsklar. :)

  • Like 5
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men er problemet med han du har nå at han er for sosial eller at han ikke har lært å la være å hilse og å konsentrere seg rundt andre hunder?

Ta med deg valpen rundt og se verden, men ikke tenk og planlegg alt for mye rundt dette med sosialisering :) Det kommer ganske naturlig når man er aktiv med hundetrening og så lenge man ikke bor langt i gokk uten kontakt med verden. Jeg ville heller fokusert på å ikke sosialisere på alt mulig. F.eks. ikke la han hilse på alt av folk og hunder på hundetrening, selv om han er en søt valp.

Skrevet

Jeg liker den sosiale siden ;-) jeg tror kelpie er veldig riktig. jeg vil bare ikke overdrive og få enda en oversosial hund :-P

Han jeg har nå er veeeldig sosial, jeg var veldig nøye på å ikke la han hilse på gud og hvermansen men han er evig optimist eller noe slikt :-) Vi trener myyye,og konkurrerer. problemet er nok at en annen person/hilsing har høyere verdi enn enhver belønning jeg har :-P Jeg kunne stått å vifta med en biff, men om jeg da ikke krever lydighet samtidig men bare vifter med biffen så vil nok å hilse på person bety mer enn biffen! og han er faktisk en matglad hund :-P

Men tror ikke han kan sammenlignes med en kelpie. En kelpie vil sikkert være myyye mer på hugget i forhold til å arbeide med meg :-) Og nå når jeg klarer å holde styr på 40kg hund så er jo kelpien myye mindre.

Jeg har et hat/elsk-forhold til dette sosiale greiene :-) Jeg liker definitivt sosiale tullehunder best og har ikke øyst på en reservert og tilbaketrukket hund. Jeg vil bare ikke ha oversosial! men nå skal jeg slutte å tenke, jeg skal ta ting som det kommer :-) Det viktigste er jo å gjøre valpen trygg når den tid kommer og så tilpasser jeg trening til individet. Kan jo hende valpen virkelig TRENGER sosialisering ;-)

Skrevet

Nå skal man selvsagt alltid se helheten på en hund, men en hund som er overdrevet sosial til den grad at den har et stort og uttalt behov for å hilse på absolutt alle, og som så vanskelig lar seg avlede? Vel, det er mulig denne hunden har en liten mental brist altså. Ikke engang mine bullehunder som er menneskelovers til tusen er slik.

Skrevet
Han jeg har nå er veeeldig sosial, jeg var veldig nøye på å ikke la han hilse på gud og hvermansen men han er evig optimist eller noe slikt :-) Vi trener myyye,og konkurrerer. problemet er nok at en annen person/hilsing har høyere verdi enn enhver belønning jeg har :-P Jeg kunne stått å vifta med en biff, men om jeg da ikke krever lydighet samtidig men bare vifter med biffen så vil nok å hilse på person bety mer enn biffen! og han er faktisk en matglad hund :-P

Det jeg leser ut av det du skriver her, er egentlig at du har en hund som antakelig, som Mari nevner under, har en mental brist mht det sosiale. Det slår over i oversosial hilsing og antakelig et stort kontrolbehov mht dette. Det har antakelig ikke så mye med at hunden er sosial å gjøre. Sosiale hunder har et avbalansert forhold til folk og ikke nødvendigvis et sånt uttalt hilsebehov på alt og alle.

Uansett hund, så må man selvsagt jobbe med hunden og samarbeidsevnen/viljen (som varierer både fra individ til individ og rase til rase), og får å komme seg videre innen hundesport, må man også stille en del krav til hunden. Det holder ikke alltid å BARE belønne det man vil ha - ulydighet må få konsekvenser.

Skrevet (endret)

og vi som er vant til gjeterhunder sier IKKE tenk, bare gjør det vanlige :P

har hatt "gjeterhund" (både gr1 og 5) jeg og. mener fortstt de må sosialiseres. Om du legger i begrepet at hunden skal lære å hilse på alt og alle, så er vi uenige i begrepsbruk. "Sosialisering er å lære å kommunisere med, samhandle med og kjenne igjen".

når det gjelder det å "hilse på alle": Hunden må lære seg til å ikke hilse på alle og å jobbe konsentrert uansett hvor og hvem som er i nærheten.. dog skjønner jeg poenget- tar du med valpen på det "vanlige", får den sosialisering og miljøtrening på den måten. Likevel: det er mye jeg ikke gjør til vanlig, som jeg må gjøre med valper. Feks må jeg "oppsøke" barn (invitere alle jeg kjenner med barn hjem). Har lite med barn å gjøre ellers.

oversosial hund? er ikke det snakk om en hund som ikke har lært at man ikke skal hilse på alle?

Endret av Meg
Skrevet (endret)

har hatt "gjeterhund" (både gr1 og 5) jeg og. mener fortstt de må sosialiseres. Om du legger i begrepet at hunden skal lære å hilse på alt og alle, så er vi uenige i begrepsbruk. "Sosialisering er å lære å kommunisere med, samhandle med og kjenne igjen". Hunden må lære seg til å ikke hilse på alle og å jobbe konsentrert uansett hvor og hvem som er i nærheten.. dog skjønner jeg poenget- tar du med valpen på det "vanlige", får den sosialisering og miljøtrening på den måten. Likevel: det er mye jeg ikke gjør til vanlig, som jeg må gjøre med valper. Feks må jeg "oppsøke" barn (invitere alle jeg kjenner med barn hjem). Har lite med barn å gjøre ellers.

er det egentlig noe som heter oversosial hund? er ikke det snakk om en hund som ikke har lært at man ikke skal hilse på alle?

Du kaller det sosialisering, jeg kaller det hverdagen ;) Altså, mine gjeterhunder skal kunne oppføre seg ute blant folk og fe, men det er ikke noe jeg maser med om du skjønner. En godt stabla hund skal takle slike ting. Nå bor jeg midt i byen og slipper å oppsøke ting og tang. Den eneste hunden jeg har opplevd at måtte gjøres flere ting med for å sørge for at han taklet det, var bc'n, men så var ikke han spesielt godt stabla heller. Schæferne mine har jeg aldri tenkt på sosialisering, og vi har da klart oss strålende uten å mase rundt det. Nå juger jeg litt, kennelschæferen måtte tilvennes trillende ting, men så var hun to år og synes det var litt tøft å komme til Oslo med busser og trailere etter å ha bodd inne i skogen på landet. Jeg stresset dog ikke med det, vi gikk turer der det var trafikk, men satte meg ikke til på ring3 med godbiter og kaffe. Sikkert vanskeligere om man bor utenfor alfarvei. Tror vi snakker om det samme jeg, men jeg har ikke noe fint ord på det :)

Kan forøvrig ikke tenke meg at far og hans medkjørere stressa noe voldsomt med sine trekkhunder heller ;) Funket fin fint ute blant folk og fe de å.

Så jeg tenker, stabile hunder trenger man ikke å tenke med. Er det derimot en ustabil hund, så må det mer til.

Endret av Margrete
  • Like 1
Skrevet

Du kaller det sosialisering, jeg kaller det hverdagen ;) Altså, mine gjeterhunder skal kunne oppføre seg ute blant folk og fe, men det er ikke noe jeg maser med om du skjønner. En godt stabla hund skal takle slike ting. Nå bor jeg midt i byen og slipper å oppsøke ting og tang. Den eneste hunden jeg har opplevd at måtte gjøres flere ting med for å sørge for at han taklet det, var bc'n, men så var ikke han spesielt godt stabla heller. Schæferne mine har jeg aldri tenkt på sosialisering, og vi har da klart oss strålende uten å mase rundt det. Nå juger jeg litt, kennelschæferen måtte tilvennes trillende ting, men så var hun to år og synes det var litt tøft å komme til Oslo med busser og trailere etter å ha bodd inne i skogen på landet. Jeg stresset dog ikke med det, vi gikk turer der det var trafikk, men satte meg ikke til på ring3 med godbiter og kaffe. Sikkert vanskeligere om man bor utenfor alfarvei. Tror vi snakker om det samme jeg, men jeg har ikke noe fint ord på det :)

Kan forøvrig ikke tenke meg at far og hans medkjørere stressa noe voldsomt med sine trekkhunder heller ;) Funket fin fint ute blant folk og fe de å.

Så jeg tenker, stabile hunder trenger man ikke å tenke med. Er det derimot en ustabil hund, så må det mer til.

de fleste i dag er faktisk nokså opptatt av sosialisering av valper, selv om de "bare" skal bli trekkhunder

man skiller mellom miljøtrening og sosialisering, sånt rent begrepsmessig.

  • Like 1
Skrevet

Sosialisering er ikke for meg at hunden skal hilse på alt og alle av folk eller hunder, det er å läre hunden at fremmede mennesker og fremmede hunder er en normal ting i hverdagen og gi den verktöy til å håndtere dem på en måte som gir mestring for den.

Det er helt fint å bare ta med hunden på ting i hverdagen hvis du bor i et miljö der det hender mye, men bor man midt ute på landet og treffer en annen hund i mnden så bör man kanskje legge litt mer effort ned i miljötrening og sosialisering enten det er gjeterhund eller ikke. Det kan jo feks hende at man må flytte en gang i löpet av livet og da er det ganske slitsomt å ha en hund som aldri har lärt å takle nye miljöer, mennesker og hunder...

  • Like 1
Skrevet

De aller fleste av oss som har svart, har svart ut fra startinnlegget, og jeg uthever:

Jeg skal etterhvert ha meg en brukshund av gjeterhund typen (kelpie er planen), jeg har derfor snakket litt rundt med folk som har brukshund selv av forskjellig rase rundt dette med sosialisering. Grunnen til at jeg spør er at jeg fra før har en dalmatiner hannhund på 2,5 år som rett og slett er oversosial. Rottweilern vi har i familien på 10 år er også veldig sosial av seg. Så vi er tydeligvis litt for flinke til å sosialisere? Ellers så har vi fått individer som er veldig sosiale av natur :twitch:

Dalmatineren min var veldig myk og dempet med andre hunder som liten, han er oppvokst med rottisen som jeg er glad for. Jeg var nøye med å møte andre trygge hunder, spesielt etter valpen tydelig var redd/skeptisk på andre store hunder. Han skulle hilse på boxer på 3 år og boxeren gikk han i møte og valpen hylte og sprang med halen mellom bena. etter kort tid ble han veldig godt kjent med denne boxeren som han også er vokst tett opp med. Og den hendelsen var en av grunnene til at jeg tenkte "oi, her må jeg sosialisere og få han trygg!". Som sagt så gjort, og nå sitter jeg her da med en oversosial klomp. Heller sosial enn redd :angel: Men han er litt for sosial, vi trener og konkurrere lydighet og da er det litt ugunstig at han er så sosial. Ingen belønning er mer verdi enn en hund eller en person. Så det byr jo på litt trøbbel og utfordringer, selv om det går ganske greit.

Så i sommer var vi på kurs (ukeskurs som observatør). Der var det maller, hollendere, dobbere og rottweilere. Ja og en og annen riesen. Mest hollendere og maller. Spurte jo litt rundt om rasene da jeg vurderte dem der og da. Og spurte rundt valpetiden og sosialisering o.l.

Svaret jevnt over var at de IKKE sosialiserte sine valper? :huh: Fordi deres hunder ikke skulle ha noen interesse for andre hunder likevell, og de skulle ikke hilse på andre hunder likevell. Så er dette det vanlige?

Jeg vil jo ha en hund som går overens med andre hunder, som er trygg på andre hunder og sosial nok til å kunne leke med noen. Men jeg vil ikke at den skal være overinteressert og oversosial heller, for jeg vil at hundens verden skal dreie litt rundt meg, om dere skjønner.

Spørsmålet er vell litt hvordan dere har gjort dette med sosialisering med deres brukshunder? Og om dere har noen gode tips til meg på området? :yes:

Og jeg står for det første svaret mitt i tråden. Jeg sosialiserer ikke hundene mine med andre hunder, utover det at de får treffe en håndfull hunder der vi kjenner og omgås eierene. Jeg oppsøker ikke miljøer for at de skal treffe andre hunder, utover det at vi er på utstilling/konkurranser, men der lærer mine valper seg at vi ikke skal hilse - ergo, vi sosialiserer ikke sånn som det blir spurt om i startinnlegget.

Man kan neppe kalle det å sosialisere når man ikke lar hunden treffe alt og alle - da lærer man den at man kan møte andre uten å være sosial, da. Man lærer valpen at man skal ha fokus på eier, selv om det er andre hunder rundt. Vinduet for sosialisering lukkes når de er 12-16 uker gamle, alt etter det er miljøtrening - og miljøtrening kan man holde på med hele hundens liv. Det å være i et miljø uten å måtte hilse på alle andre levende vesener, er oppdragelse.

Skrevet

Jeg vil ikke si hunden min har en mental brist :-) Og han har blitt bedre han også. Og vil ikke si at han gir meg noen hverdagslige problemer, bare konkurranse/trenings problemer.

Men jeg skal slutte å bekymre meg :-) Jeg skal sosialisere og miljøtrene godt nok, å så ser jeg an det individet jeg får i hus ;-) Og det går nok bra!

Skrevet

og jeg tror du tenker på litt to forskjellige sosiale settinger. Kelpien er oversosial, ca alle jeg har møtt er det. de er in your face løøøve. Sånn er de.

Issi er sånn,hun kan finne på å hoppe på mennesker og vil kose og slikke om jeg lar hun, da går hun fra person til person på tur. Men det var ikke verre enn at hver gang vi møtte noen (og det er ofte i nordmarka :P ) så sa jeg her, så gikk hun fot ved meg forbi også løste jeg hun ut igjen, problem avoided. ja hun har prøvd å hoppe ut og bare MEN JEG MÅ og jeg sier nei kom igjen skjerp deg.

at hun er oversosial hjemme og koser ned folk får hun få være, men vi styrer det jo der også, f.ex svigers liker det ikke og sier nei trekk til deg tunga og hun slurpern inn og får klapp istedenfor.

miljøtrene gjør jeg masse av, hundene er med overalt på alt alltid. deal with it. lær deg at på toget sover du eller slapper av og vi hilser på ingen osv.

sosialisere gjør jeg ikke så mye, doffen leker f.ex egentlig bare med noomi, de er såpass like fysisk og mentalt og passer godt sammen. å drive og dra på hundejorder for å leke og styre gjør jeg ikke, jeg møter nok folk på tur :P

ps, om jeg står med pølse så vinner jeg :P hun har vel løpt bort et par ganger under trening men jeg sier bare eyh, kom hit og hun smetter tilbake og jobber videre. Tror ikke det blir et problem jeg. husk at kelpie er en heeelt annen hund enn dalmis. Doffen og Amiga velger andre belønninger enn meg om jeg ikke er kul nok :P

Skrevet

Jeg skal etterhvert ha meg en brukshund av gjeterhund typen (kelpie er planen), jeg har derfor snakket litt rundt med folk som har brukshund selv av forskjellig rase rundt dette med sosialisering. Grunnen til at jeg spør er at jeg fra før har en dalmatiner hannhund på 2,5 år som rett og slett er oversosial. Rottweilern vi har i familien på 10 år er også veldig sosial av seg. Så vi er tydeligvis litt for flinke til å sosialisere? Ellers så har vi fått individer som er veldig sosiale av natur :twitch:

Dalmatineren min var veldig myk og dempet med andre hunder som liten, han er oppvokst med rottisen som jeg er glad for. Jeg var nøye med å møte andre trygge hunder, spesielt etter valpen tydelig var redd/skeptisk på andre store hunder. Han skulle hilse på boxer på 3 år og boxeren gikk han i møte og valpen hylte og sprang med halen mellom bena. etter kort tid ble han veldig godt kjent med denne boxeren som han også er vokst tett opp med. Og den hendelsen var en av grunnene til at jeg tenkte "oi, her må jeg sosialisere og få han trygg!". Som sagt så gjort, og nå sitter jeg her da med en oversosial klomp. Heller sosial enn redd :angel: Men han er litt for sosial, vi trener og konkurrere lydighet og da er det litt ugunstig at han er så sosial. Ingen belønning er mer verdi enn en hund eller en person. Så det byr jo på litt trøbbel og utfordringer, selv om det går ganske greit.

Så i sommer var vi på kurs (ukeskurs som observatør). Der var det maller, hollendere, dobbere og rottweilere. Ja og en og annen riesen. Mest hollendere og maller. Spurte jo litt rundt om rasene da jeg vurderte dem der og da. Og spurte rundt valpetiden og sosialisering o.l.

Svaret jevnt over var at de IKKE sosialiserte sine valper? :huh: Fordi deres hunder ikke skulle ha noen interesse for andre hunder likevell, og de skulle ikke hilse på andre hunder likevell. Så er dette det vanlige?

Jeg vil jo ha en hund som går overens med andre hunder, som er trygg på andre hunder og sosial nok til å kunne leke med noen. Men jeg vil ikke at den skal være overinteressert og oversosial heller, for jeg vil at hundens verden skal dreie litt rundt meg, om dere skjønner.

Spørsmålet er vell litt hvordan dere har gjort dette med sosialisering med deres brukshunder? Og om dere har noen gode tips til meg på området? :yes:

Sjekk ut denne artikkelen :)

http://www.staalhjerte.no/www.staalhjerte.no/Brukshundvalpen.html

Skrevet

Uten at jeg skal debattere Slush sine treninger og metodevalg, så kan jeg si at jeg har sett denne ekstremt sosiale hunden det er snakk om. Den har ingen mental brist slik den fremsto for meg, den er bare ekstremt sosial- rett og slett. Så dere trenger ikke å antyde at den er hverken ulydig, nevrotisk eller uten grenser. Den er bare svært raseutypisk og igjen ekstremt sosial.

Skrevet

Jeg er på nivå "keep it simple". Jeg har rett og slett valpen med meg hele tiden.

Valpene sosialiseres med andre hunder forholdsvis strengt, dvs de hundene jeg forventer de skal omgås med og de etablerer en trygghet via de og lærer hva jeg/andre mennesker kontrollerer. Valpen min får rett og slett ikke hilse på hunder som er ukjent for meg.

All annen sosialisering får de igjennom min hverdag og mine venner. Og jeg drar den md på armen eller på bena overalt. Er jeg på senteret og jeg har 5-10 min til overs så går vi i 5-10 min rundt senteret. Skal jeg hente noen på flyplassen så er valpen med inn, skal jeg møte noen på bensinstasjon så er jeg 10 min for tidlig ute og står med valpen ute på bensinstasjonen.

Den hunden jeg hadde minst tid til å miljøtrene pga omveltning i hverdagen og den hadde ikke noe annet valg enn å bare bli med uten at jeg tenkte på det, det er den tryggeste og mest sosiale hunden jeg har eid...

Skrevet

Jeg er på nivå "keep it simple". Jeg har rett og slett valpen med meg hele tiden.

Valpene sosialiseres med andre hunder forholdsvis strengt, dvs de hundene jeg forventer de skal omgås med og de etablerer en trygghet via de og lærer hva jeg/andre mennesker kontrollerer. Valpen min får rett og slett ikke hilse på hunder som er ukjent for meg.

All annen sosialisering får de igjennom min hverdag og mine venner. Og jeg drar den md på armen eller på bena overalt. Er jeg på senteret og jeg har 5-10 min til overs så går vi i 5-10 min rundt senteret. Skal jeg hente noen på flyplassen så er valpen med inn, skal jeg møte noen på bensinstasjon så er jeg 10 min for tidlig ute og står med valpen ute på bensinstasjonen.

Den hunden jeg hadde minst tid til å miljøtrene pga omveltning i hverdagen og den hadde ikke noe annet valg enn å bare bli med uten at jeg tenkte på det, det er den tryggeste og mest sosiale hunden jeg har eid...

Hørtes ikke dumt ut :) :) Måtte tyde teksten litt, ble litt rare tegn inni teksten din, hehe. Men gode tips der :) Jeg får rett og slett bare ta den med overalt, det gjorde jeg litt med den forrige også. Men jeg skal trene mer i by med neste, bare sette meg ned i sentrum å sitte der.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har gjort med Jäger som jeg har med alle de andre,uten egentlig å tenke over det.

Der jeg kan ta med hund er en eller flere alltid med,hva som er rundt betyr ingenting :) . Nå er Jäger ni måneder og takler det meste,både alene og sammen med de andre. :berner: .

Skrevet

Jeg er på nivå "keep it simple". Jeg har rett og slett valpen med meg hele tiden.

Valpene sosialiseres med andre hunder forholdsvis strengt, dvs de hundene jeg forventer de skal omgås med og de etablerer en trygghet via de og lærer hva jeg/andre mennesker kontrollerer. Valpen min får rett og slett ikke hilse på hunder som er ukjent for meg.

All annen sosialisering får de igjennom min hverdag og mine venner. Og jeg drar den md på armen eller på bena overalt. Er jeg på senteret og jeg har 5-10 min til overs så går vi i 5-10 min rundt senteret. Skal jeg hente noen på flyplassen så er valpen med inn, skal jeg møte noen på bensinstasjon så er jeg 10 min for tidlig ute og står med valpen ute på bensinstasjonen.

Den hunden jeg hadde minst tid til å miljøtrene pga omveltning i hverdagen og den hadde ikke noe annet valg enn å bare bli med uten at jeg tenkte på det, det er den tryggeste og mest sosiale hunden jeg har eid...

det meste av dette er ikke sosialisering, men miljøtrening. Men jeg er ellers enig. ta med valpen på det meste. Da får man en miljøsterk hund. Sosialiserer man den (før 12-16 Uker) i tillegg på ulike typer hunder, evt andre dyr, og mennesker, blir det riktig så bra!

legger til: om man er som meg, mest ute i skog og mark i fritiden og ikke har anledning til å ta med hund på jobb, så må man faktisk gjøre en innsatts for at valpen skal få opplevd noe annet. Jeg må aktivt oppsøke bysentrum, bensinstasjoner, folkemengder, barn, osv.

Skrevet

det meste av dette er ikke sosialisering, men miljøtrening. Men jeg er ellers enig. ta med valpen på det meste. Da får man en miljøsterk hund. Sosialiserer man den (før 12-16 Uker) i tillegg på ulike typer hunder, evt andre dyr, og mennesker, blir det riktig så bra!

legger til: om man er som meg, mest ute i skog og mark i fritiden og ikke har anledning til å ta med hund på jobb, så må man faktisk gjøre en innsatts for at valpen skal få opplevd noe annet. Jeg må aktivt oppsøke bysentrum, bensinstasjoner, folkemengder,

Hvis jeg oppsøker alle de stedene jeg reiser og farter så treffer de også folk i de miljøene. De treffer også de hundene jeg VIL sosialisere valpen med. Er den med på trening då treffer de folk der.

Nå har jeg personlig ingen interesse av andre dyr annet enn at de ikke skal oppsøke de.

Jeg vil nok tro at om man driver med hest e.l så er det en del av hverdagen.

De fleste miljøtrygge hundene jeg har hatt har også hatt selvtilliten i orden med folk og fe. På mine hunder går det gjerne en rødtråd igjennom det hele der.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...