Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva om noen ikke betaler for seg?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Er tispeeier frekk (og dum) nok forfalsker vedkommende hannhundeiers signatur, så blir de registrert og solgt med papirer, så blir det ******* i ettertid når hannhundeier finner ut at kullet er registrert. Eier melder da fra til SKK og anmelder tispeeier. Bot og straff og utestengign av SKK, tilbakebetaling til valpekjøpere, valpene mister registreringspapirene med mindre hannhundeier viser velvilje og skriver under slik at valpekjøperene ikke sitter med uregistrerte valper.

Det kan jo også være at tispeeier ikke registrerer kullet og selger valpene uregistrert.

Okke som hadde jeg varslet SKK, dersom det er i Sverige tispeeier holder til, så slipper man en masse styr dersom tispeeier skulle være frekk og dum nok til å forfalske papirene. Vedkommende som gjorde dette i Norge i sin tid, slapp unna med forfalske forskjellige hannhundeieres signaturer noen ganger, men så traff h*n på en hannhundeier som kontaktet NKK ang mangel på penger. Dette var i gamle dager, før man enkelt kunne slå opp i DogWeb.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at dette har skjedd med en sheltieoppdretter. På sheltie er det ikke vanlig med sprangavgif, så hun dro til sverige og parret tispa si, og dro hjem igjen. Valpene kom, ble solgt og hannhundeier fikk ingen penger. Han prøvde og kontakte henne flere ganger, men fikk ikke svar. Tok kontakt med andre norske sheltie oppdrette, for og se om de fikk kontakt med henne. Til slutt betalte hun for seg, og da var valpene ca 6 mnd. Men det var ikke nok med det. Hun gadd ikke ta kontakt med medeier av tispa, for og få hennes underskrift. Til slutt var det noen valpekjøpere som tok kontakt med en anne sheltieoppdretter, fordi de ikke fikk kontakt med oppdretteren. Disse andre sheltieoppdretterene tok kontakt med medeier av tispa og forklarte at hun måtte skrive under på noen papirer før valpene ble ferdig registrert. Hun gjorde det selvfølgelig med en gang, og valpene var omtrent 1 år, før de var ferdig registrert. Hun har gjort det samme med en annen hanhundeier i sverige også...

Dette ble et skrekkelig rotete innlegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at dette har skjedd med en sheltieoppdretter. På sheltie er det ikke vanlig med sprangavgif, så hun dro til sverige og parret tispa si, og dro hjem igjen. Valpene kom, ble solgt og hannhundeier fikk ingen penger. Han prøvde og kontakte henne flere ganger, men fikk ikke svar. Tok kontakt med andre norske sheltie oppdrette, for og se om de fikk kontakt med henne. Til slutt betalte hun for seg, og da var valpene ca 6 mnd. Men det var ikke nok med det. Hun gadd ikke ta kontakt med medeier av tispa, for og få hennes underskrift. Til slutt var det noen valpekjøpere som tok kontakt med en anne sheltieoppdretter, fordi de ikke fikk kontakt med oppdretteren. Disse andre sheltieoppdretterene tok kontakt med medeier av tispa og forklarte at hun måtte skrive under på noen papirer før valpene ble ferdig registrert. Hun gjorde det selvfølgelig med en gang, og valpene var omtrent 1 år, før de var ferdig registrert. Hun har gjort det samme med en annen hanhundeier i sverige også...

Dette ble et skrekkelig rotete innlegg...

Trur jeg veit hvem du snakker om også. Er bare så utrolig dårlig gjort, både overfor valpekjøpere og den som låner ut hannhunden sin!
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakte Espen Lie. :aww:

Selv hadde jeg aldri lånt ut hannhund til noen som skulle betale etterpå. Så mine hadde nok vært som de prostituerte der. :P

I et slikt tenkt tilfelle, ville jeg nok gitt tispeeier beskjed om at enten så får jeg pengene på konto, eller så kommer dette til å komme ut i rasehundmiljøet. Og så får man lære av sine feil og ikke gjøre det en gang til rett og slett, og evt ta det på tabbekvota.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stoler blindt på at folkene som låner gutta' mine er seriøse og skikkelige folk, jeg.. Har lånt bort hanner sånn i underkant av 20 ganger - har aldri hatt problemer med å få betalingen.

Jeg skriver også under papirene sånn at valpene kan forhåndsregistreres, uavhengig av betalingen. Og javel, noen har vært litt trege å betale (må vente til de har fått solgt en eller to valper), men har alltid fått oppgjør, ja.

Ser liksom på det som at det har faktisk ikke vært noen kjempestor jobb (verdt 6-8 tusen, liksom) - så ingen tar faktisk noen reell skade av om pengene aldri kommer..

Valpekjøperne får da papirene sine og oppdretteren sørger jeg får en skikkelig "knekk" i ryktet sitt. Jeg lever i troen at jeg faktisk har såpass "rykte" som en seriøs og ærlig person, at de fleste andre vettuge beardisfolkene ville så absolutt høre på meg hvis jeg skulle advart dem om noen kjeltringer. Og jeg tror de færreste vil ha et sånt rykte innenfor et såpass gjennomsiktig miljø som beardismiljøet er her i Skandinavia i alle fall.

Men ja, det har stort sett bare vært kjente og "store" oppdrettere som har fått låne noen av gutta også, da...

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en del av avtalen er det jo noe helt annet enn i dette scenarioet.

Har akkurat snakka med SKK, og det viser seg at det i tillegg til standard parringsavtale, også må sendes inn en registreringsansøkan etter at valpene er født og er ca 5 uker gamle. Her må også hannhundeier signere. Så da er jo det i så fall en grei sanksjonsmulighet; får jeg ikke pengene mine, forblir valpene uregistrerte.

men hva med valpekjøperene? Om de har betalt full pris for en renraset hund, etter premierte foreldre, så må det jo være forferdelig kjipt og sitte der med en uregistrert hund... Jeg hadde blitt fly forbanna hvertfall :angry: (på oppdretter så klart. Ikke på hannhundeier)

Trur jeg veit hvem du snakker om også. Er bare så utrolig dårlig gjort, både overfor valpekjøpere og den som låner ut hannhunden sin!

og jeg som prøvde og utelate noen detaljer så folk ikke skulle skjønne hvem jeg snakket om. Så bra gikk det :P

men ja, det er veldig dårlig gjort. Og h*n skyter seg jo selv i foten, for h** får jo et veldig frynsete rykte etterhvert. Fatter ikke at hun gidder jeg...

Endret av turbobensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hva med valpekjøperene? Om de har betalt full pris for en renraset hund, etter premierte foreldre, så må det jo være forferdelig kjipt og sitte der med en uregistrert hund... Jeg hadde blitt fly forbanna hvertfall :angry: (på oppdretter så klart. Ikke på hannhundeier)

Nå er dette faktisk ikke mulig å gjøre i Sverige, fordi valpene selges med stamtavle, forutsatt at alle papirer er underskrevet av også hannhundeier, selvsagt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...