Gå til innhold
Hundesonen.no

Kursdeltagere som "tar stor plass"


Nirm
 Share

Recommended Posts

Kan du ikke bare si i fra da? Enten til instruktør eller til personen det gjelder? Da slipper du å sitte å irritere deg og snakke bak ryggen til de som tar mye plass :)

Nå har jeg vel ikke nevnt hva jeg evt har gjort og ikke gjort i slike settinger, og har vel egentlig ikke sitti og irritert meg og baksnakket i slike settinger siden jeg tok etologi på UMB og vi var dritt lei damen som måtte kommentere "jammen min hund" til hver minste lille ting læreren sa. :lol: Da skal jeg love deg vi både stønnet og mumlet på bakerste benk. Eller jamnt over hvilken benk folk satt på... :P

Men når man ikke løper rundt blandt deltagerne og spør, så vet man faktisk ikke hva andre tenker i slike settinger. Og da synes jeg det er bedre å spørre litt generelt på et forum enn å løpe rundt på et kurs og nettopp baksnakke. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vel ikke nevnt hva jeg evt har gjort og ikke gjort i slike settinger, og har vel egentlig ikke sitti og irritert meg og baksnakket i slike settinger siden jeg tok etologi på UMB og vi var dritt lei damen som måtte kommentere "jammen min hund" til hver minste lille ting læreren sa. :lol: Da skal jeg love deg vi både stønnet og mumlet på bakerste benk. Eller jamnt over hvilken benk folk satt på... :P

Men når man ikke løper rundt blandt deltagerne og spør, så vet man faktisk ikke hva andre tenker i slike settinger. Og da synes jeg det er bedre å spørre litt generelt på et forum enn å løpe rundt på et kurs og nettopp baksnakke. ;)

... en sånn var det da jeg tok etologi der også... :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skjeldent de problemene på mine kurs jeg.. Vet ikke helt om det egentlig er positivt eller negativt jeg?!

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... en sånn var det da jeg tok etologi der også... :)

He he. Hvilket år tok du etologi der? Kanskje vi var i samme klasse? :P

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Akkurat slikt tenke jeg på. Men du forklarte det mye bedre enn meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel egentlig at det er instruktøren sin jobb å påse at alle får den hjelpa de trenger. Hvis man som kursdeltaker føler at man ikke får den tiden/hjelpen de trenger, så får man ta det opp med instruktøren. Hvis man har en sånn tjater på kurs, så bør man fortsatt ta det opp med instruktøren. Det er instruktøren som får betalt for å gjøre dette liksom, da bør instruktøren håndtere det.

Folk som tar stor plass, veit det ikke alltid selv at andre syns de er noen masete brødhuer. Da er det greit å få beskjed på en ordentlig måte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel egentlig at det er instruktøren sin jobb å påse at alle får den hjelpa de trenger. Hvis man som kursdeltaker føler at man ikke får den tiden/hjelpen de trenger, så får man ta det opp med instruktøren. Hvis man har en sånn tjater på kurs, så bør man fortsatt ta det opp med instruktøren. Det er instruktøren som får betalt for å gjøre dette liksom, da bør instruktøren håndtere det.

Folk som tar stor plass, veit det ikke alltid selv at andre syns de er noen masete brødhuer. Da er det greit å få beskjed på en ordentlig måte :)

Amen! Og folkens, et tips.. gud forby at dere noen ganger havner på kurs med meg.. jeg spør, jeg graver - også når vi sitter og ser på trening av hunder enkeltvis, antagelig tar jeg plass som en mastadont - men jeg tar imot tilbakemelding. Og som kursdeltager som spør og spør, forsøker å utveksle erfaringer for å få tilbakemelding om temaet fra instruktør, hvordan pokker skal jeg vite at det ikke er OK? Å sitte på sidelinja og sutre bak ryggen på alle, som Margrete nevner, synes jeg er ganske unfair altså. Da skal man si ifra til instruktør istedenfor å sitte der og irritere seg og/eller føle man ikke får utbytte av kurset,

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn semi-relatert:

jeg har vært på kurs en gang. Jeg var jækla ny til hundeverdenen, jeg var full av håp og engasjement - men jeg er ikke god til å stikke meg fram i mengder. Spesielt ikke blant damer. Mannfolk er litt enklere sånn sett. Men nok om det - poenget er:

Hva skal man gjøre om man føler man blir oversett på kurs? Jeg tenkte ofte på hva jeg skulle gjøre (var 5 kurskvelder), men jeg falt stadig tilbake på at det kom til å høres frekt ut om jeg sa til instruktøren "du jeg føler meg oversett og nedprioritert". Hver kveld var det jenteklubben grei hvor alle kjente hverandre (av en eller annen grunn) og kun var opptatt av å prate om neste konkurranse og fokuserte veldig mye på hver sin framgang. Det er jo i og for seg greit om de hadde hatt en privat trening seg i mellom, men jeg betalte ikke 1500kr for å føle meg som 5 hjulet på vogna.

Er dette utbredt eller var jeg uheldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er man bare uheldig tror jeg…og noen ganger må man bare avfinne seg med at en annen styrer "showet" hele tiden. Jeg har vært på kurs som har vært totalt preget av ETT annet menneske, og der det etterhvert viste seg at denne personen nok hadde "ekstra baggasje" med seg som gjorde det umulig å korrigere uten å skade betydelig. Så da tier man. Og håper man slipper å måtte ta slike hensyn på neste kurs.

For enkelte blir slike hunde-relaterte kurs et substitutt for "annen behandling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er innmari irriterende med slike mennesker. Nå tror jeg at jeg mest har opplevd dette på teorikus (kurs i problematferd, etologi, ++ ). Og ALLTID er det noen som skal kommentere og spørre hele tiden. Og istedet for at de kanskje forsøker å gjøre spørsmålet generelt slik at vi andre og kan føle at vi har nytte av å høre svaret, så kommer det en lang historie om min hund som er slik og slik.

Og ja, slike mennesker tar opp litt for mye plass. Jeg tror kanskje de er veldig glad i å høre sin egen stemme. I tillegg til at de tror de har verdens flotteste hunder som alle vi andre vet hvem er.

Instruktørene eller foredragsholderne burde bli flinkere til å legge premissene for kurset klar før start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Som sagt, jeg har ikke dette problemet på de kursene jeg har, sikkert fordi det er jeg som kommer med alle digresjonene :D Jeg syns som 2ne at det er instruktørens ansvar og se alle deltagere. Om jeg har en masekopp på kurs, så pleier jeg å si at "det tar vi etterpå, nå trener vi"

Forøvrig elsker jeg å ha så engasjerte deltagere som TonjeM på kurs, for da får man ofte mange perspektiver på engang. Kangerlussuaq: Jeg syns absolutt at du skulle ha tatt det opp med instruktøren, ingen skal føle seg oversett på kurs, det er en av grunnene til at jeg bestreber meg etter å lære alle navn veldig fort, for da blir man med engang mye mer personlig, enn å tiltale folk med hundenavn, eller enda værre; "Du der med den svarte labbisen"..

Det er slik at når man melder seg på et kurs så kjøper man en vare og om man ikke er fornøyd med varen så tar man det i det minste opp med selgeren, sant?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært på kurs med TonjeM og hun er jo slettes ikke irriterende på noen som helst måte.

Så jeg tror ikke du er som du tror Tonje!

Det er greit å være ivrig og komme med spørsmål. Har aldri hørt deg prate så mye om hva Strider gjorde igår at vi ikke får gjennomgått teorien som tenkt feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg har ikke dette problemet på de kursene jeg har, sikkert fordi det er jeg som kommer med alle digresjonene :D Jeg syns som 2ne at det er instruktørens ansvar og se alle deltagere. Om jeg har en masekopp på kurs, så pleier jeg å si at "det tar vi etterpå, nå trener vi"

Forøvrig elsker jeg å ha så engasjerte deltagere som TonjeM på kurs, for da får man ofte mange perspektiver på engang. Kangerlussuaq: Jeg syns absolutt at du skulle ha tatt det opp med instruktøren, ingen skal føle seg oversett på kurs, det er en av grunnene til at jeg bestreber meg etter å lære alle navn veldig fort, for da blir man med engang mye mer personlig, enn å tiltale folk med hundenavn, eller enda værre; "Du der med den svarte labbisen"..

Det er slik at når man melder seg på et kurs så kjøper man en vare og om man ikke er fornøyd med varen så tar man det i det minste opp med selgeren, sant?!

Og er det rart man elsker å gå påkurs hos Gråtass?

Nå har jeg vært på kurs med TonjeM og hun er jo slettes ikke irriterende på noen som helst måte.

Så jeg tror ikke du er som du tror Tonje!

Det er greit å være ivrig og komme med spørsmål. Har aldri hørt deg prate så mye om hva Strider gjorde igår at vi ikke får gjennomgått teorien som tenkt feks.

:lol: og :heart: Marie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen! Og folkens, et tips.. gud forby at dere noen ganger havner på kurs med meg.. jeg spør, jeg graver - også når vi sitter og ser på trening av hunder enkeltvis, antagelig tar jeg plass som en mastadont - men jeg tar imot tilbakemelding. Og som kursdeltager som spør og spør, forsøker å utveksle erfaringer for å få tilbakemelding om temaet fra instruktør, hvordan pokker skal jeg vite at det ikke er OK? Å sitte på sidelinja og sutre bak ryggen på alle, som Margrete nevner, synes jeg er ganske unfair altså. Da skal man si ifra til instruktør istedenfor å sitte der og irritere seg og/eller føle man ikke får utbytte av kurset,

Ikke skryt på deg ting som ikke stemmer, a.. Du er bare knallkul og skikkelig humørspreder, du! :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

i pedagogikken kan man jo skille mellom flere stereotypier og mønstre mennesker følger. og tro det eller ei, hvis man skal generalisere dette litt, så er det "alltid" én som tar utgangspunkt i seg selv, sine erfaringer, seg, seg, seg. Og det er igrunn mye for annerkjennelse, svar og bekreftelse. Som regel, som jeg har forstått det, er det ubevisst, og i mangel på selvinnsikt (det høres jo fælt ut, men de mangler hvertfall en god del selvinnsikt) og dette fører til at de hele tiden prater og jabber ivei. De trenger å være i "sentrum" eller ha et eller annet fokus.

Tror du kan få mye utbytte av å lese pedagogikk, og de forskjellige tilnærmingene man kan bruke for å avlede sånne situasjoner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av typen hyperengasjert og jeg ELSKER å lære nye ting, og har en liten tendens til kanskje å bli litt nerdete samtidig som jeg får mye energi av å være i læremodus.

Jeg tror jeg av og til kan oppfattes som en som tar mye plass. Jeg holder meg oftest til temaet, men jeg spør og graver og supplerer gjerne med mine tanker, om det er "setting for det". Mange instruktører spør åpent uten egentlig å ønske noe svar, og jeg kan være raskt frampå om jeg vet svaret - for vedkommende spurte jo og ingen andre ser ut til å ha vurdert å åpne munnen en gang.

Samtidig er jeg jo biolog, så noen ganger når det kommer superbastante uttalelser innenfor ting jeg har god greie på klarer jeg ikke å la være å si noe om at det der kan det være flere syn på, eller "biologisk sett så...". En del mener tydeligvis at biologi ikke gjelder for hunder, og da klarer jeg ikke å la være.

Samtidig er jeg klar over egen personlighet, og jeg forsøker aktivt å dempe meg. Men at jeg skremmer enkelte instruktører er helt klart, selv i dempet form, og jeg opplever av og til å bli fullstendig oversett. Jeg kan rekke opp en hånd alt jeg vil, men de skal ikke slippe meg til, selv når de spurte spørsmålet og ingen vil svare. Jeg opplever ofte at engasjement irriterer, og blir naturlig nok veldig lei meg over å bli totalt oversett.

Jeg har vært litt frem og tilbake i forhold til dette. Skal jeg slutte å være engasjert? Skal jeg slutte å smile og være superentusiastisk? Skal jeg forsøke å ta bort energien jeg føler over å lære noe nytt, som tydelig gjør enkelte irriterte, for jeg klarer ikke å skjule energi? Da blir verden så tom og trist og følelsesløs at jeg har valgt å heller være energisk og engasjert. Det er et aktivt valg.

Noen ganger treffer jeg andre som meg. To slike i en gruppe tar enda mer plass, vi kaster inn kommentarer over hverandre - det er fantastisk moro og går i en forrykende fart. Jeg blir helt høy. Da skjønner jeg hvordan jeg kan fremstå innimellom, og så ser jeg at jeg liker det og vil at flere skal være sånn. Så min reaksjon er nok helt feil i forhold til hvordan de fleste andre på kurset opplever.

Jeg elsker mennesker som er frempå og offensive og kjeder meg fortere i selskap av folk som er bakpå og defensive.

Jeg tror det er lettere for de andre å håndtere èn som gjør mye av seg enn å være den eneste mer tilbakeholdne i en hel gjeng med plasskrevende mennesker. Selv om jeg elsker å være i en gruppe med forholdsvis plasskrevende mennesker, jeg!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...