Gå til innhold
Hundesonen.no

Kursdeltagere som "tar stor plass"


Recommended Posts

Skrevet

Kan du ikke bare si i fra da? Enten til instruktør eller til personen det gjelder? Da slipper du å sitte å irritere deg og snakke bak ryggen til de som tar mye plass :)

Nå har jeg vel ikke nevnt hva jeg evt har gjort og ikke gjort i slike settinger, og har vel egentlig ikke sitti og irritert meg og baksnakket i slike settinger siden jeg tok etologi på UMB og vi var dritt lei damen som måtte kommentere "jammen min hund" til hver minste lille ting læreren sa. :lol: Da skal jeg love deg vi både stønnet og mumlet på bakerste benk. Eller jamnt over hvilken benk folk satt på... :P

Men når man ikke løper rundt blandt deltagerne og spør, så vet man faktisk ikke hva andre tenker i slike settinger. Og da synes jeg det er bedre å spørre litt generelt på et forum enn å løpe rundt på et kurs og nettopp baksnakke. ;)

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg vel ikke nevnt hva jeg evt har gjort og ikke gjort i slike settinger, og har vel egentlig ikke sitti og irritert meg og baksnakket i slike settinger siden jeg tok etologi på UMB og vi var dritt lei damen som måtte kommentere "jammen min hund" til hver minste lille ting læreren sa. :lol: Da skal jeg love deg vi både stønnet og mumlet på bakerste benk. Eller jamnt over hvilken benk folk satt på... :P

Men når man ikke løper rundt blandt deltagerne og spør, så vet man faktisk ikke hva andre tenker i slike settinger. Og da synes jeg det er bedre å spørre litt generelt på et forum enn å løpe rundt på et kurs og nettopp baksnakke. ;)

... en sånn var det da jeg tok etologi der også... :)
Skrevet

Jeg har skjeldent de problemene på mine kurs jeg.. Vet ikke helt om det egentlig er positivt eller negativt jeg?!

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Skrevet

... en sånn var det da jeg tok etologi der også... :)

He he. Hvilket år tok du etologi der? Kanskje vi var i samme klasse? :P

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Akkurat slikt tenke jeg på. Men du forklarte det mye bedre enn meg. :)

Skrevet

Det er irriterende å være på kurs med slike, og jeg blir glad om instruktøren klarer å skjære igjennom.

Evt. bare ved å si at vi kan ta det med din hun etterpå e.l.

Skrevet

Jeg syns vel egentlig at det er instruktøren sin jobb å påse at alle får den hjelpa de trenger. Hvis man som kursdeltaker føler at man ikke får den tiden/hjelpen de trenger, så får man ta det opp med instruktøren. Hvis man har en sånn tjater på kurs, så bør man fortsatt ta det opp med instruktøren. Det er instruktøren som får betalt for å gjøre dette liksom, da bør instruktøren håndtere det.

Folk som tar stor plass, veit det ikke alltid selv at andre syns de er noen masete brødhuer. Da er det greit å få beskjed på en ordentlig måte :)

Skrevet

Jeg syns vel egentlig at det er instruktøren sin jobb å påse at alle får den hjelpa de trenger. Hvis man som kursdeltaker føler at man ikke får den tiden/hjelpen de trenger, så får man ta det opp med instruktøren. Hvis man har en sånn tjater på kurs, så bør man fortsatt ta det opp med instruktøren. Det er instruktøren som får betalt for å gjøre dette liksom, da bør instruktøren håndtere det.

Folk som tar stor plass, veit det ikke alltid selv at andre syns de er noen masete brødhuer. Da er det greit å få beskjed på en ordentlig måte :)

Amen! Og folkens, et tips.. gud forby at dere noen ganger havner på kurs med meg.. jeg spør, jeg graver - også når vi sitter og ser på trening av hunder enkeltvis, antagelig tar jeg plass som en mastadont - men jeg tar imot tilbakemelding. Og som kursdeltager som spør og spør, forsøker å utveksle erfaringer for å få tilbakemelding om temaet fra instruktør, hvordan pokker skal jeg vite at det ikke er OK? Å sitte på sidelinja og sutre bak ryggen på alle, som Margrete nevner, synes jeg er ganske unfair altså. Da skal man si ifra til instruktør istedenfor å sitte der og irritere seg og/eller føle man ikke får utbytte av kurset,

  • Like 2
Skrevet

Sånn semi-relatert:

jeg har vært på kurs en gang. Jeg var jækla ny til hundeverdenen, jeg var full av håp og engasjement - men jeg er ikke god til å stikke meg fram i mengder. Spesielt ikke blant damer. Mannfolk er litt enklere sånn sett. Men nok om det - poenget er:

Hva skal man gjøre om man føler man blir oversett på kurs? Jeg tenkte ofte på hva jeg skulle gjøre (var 5 kurskvelder), men jeg falt stadig tilbake på at det kom til å høres frekt ut om jeg sa til instruktøren "du jeg føler meg oversett og nedprioritert". Hver kveld var det jenteklubben grei hvor alle kjente hverandre (av en eller annen grunn) og kun var opptatt av å prate om neste konkurranse og fokuserte veldig mye på hver sin framgang. Det er jo i og for seg greit om de hadde hatt en privat trening seg i mellom, men jeg betalte ikke 1500kr for å føle meg som 5 hjulet på vogna.

Er dette utbredt eller var jeg uheldig?

Skrevet

Noen ganger er man bare uheldig tror jeg…og noen ganger må man bare avfinne seg med at en annen styrer "showet" hele tiden. Jeg har vært på kurs som har vært totalt preget av ETT annet menneske, og der det etterhvert viste seg at denne personen nok hadde "ekstra baggasje" med seg som gjorde det umulig å korrigere uten å skade betydelig. Så da tier man. Og håper man slipper å måtte ta slike hensyn på neste kurs.

For enkelte blir slike hunde-relaterte kurs et substitutt for "annen behandling".

Skrevet

Lykken er når det kommer to sånne på kurs. For da står de og skravler med hverandre og konkurrerer om de beste historiene. Så får alle andre bedre tid fordi de tar opp nada tid på kurset, bare hverandres :D

  • Like 8
Skrevet

Jeg syns det er innmari irriterende med slike mennesker. Nå tror jeg at jeg mest har opplevd dette på teorikus (kurs i problematferd, etologi, ++ ). Og ALLTID er det noen som skal kommentere og spørre hele tiden. Og istedet for at de kanskje forsøker å gjøre spørsmålet generelt slik at vi andre og kan føle at vi har nytte av å høre svaret, så kommer det en lang historie om min hund som er slik og slik.

Og ja, slike mennesker tar opp litt for mye plass. Jeg tror kanskje de er veldig glad i å høre sin egen stemme. I tillegg til at de tror de har verdens flotteste hunder som alle vi andre vet hvem er.

Instruktørene eller foredragsholderne burde bli flinkere til å legge premissene for kurset klar før start.

Skrevet

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Som sagt, jeg har ikke dette problemet på de kursene jeg har, sikkert fordi det er jeg som kommer med alle digresjonene :D Jeg syns som 2ne at det er instruktørens ansvar og se alle deltagere. Om jeg har en masekopp på kurs, så pleier jeg å si at "det tar vi etterpå, nå trener vi"

Forøvrig elsker jeg å ha så engasjerte deltagere som TonjeM på kurs, for da får man ofte mange perspektiver på engang. Kangerlussuaq: Jeg syns absolutt at du skulle ha tatt det opp med instruktøren, ingen skal føle seg oversett på kurs, det er en av grunnene til at jeg bestreber meg etter å lære alle navn veldig fort, for da blir man med engang mye mer personlig, enn å tiltale folk med hundenavn, eller enda værre; "Du der med den svarte labbisen"..

Det er slik at når man melder seg på et kurs så kjøper man en vare og om man ikke er fornøyd med varen så tar man det i det minste opp med selgeren, sant?!

Skrevet

Nå har jeg vært på kurs med TonjeM og hun er jo slettes ikke irriterende på noen som helst måte.

Så jeg tror ikke du er som du tror Tonje!

Det er greit å være ivrig og komme med spørsmål. Har aldri hørt deg prate så mye om hva Strider gjorde igår at vi ikke får gjennomgått teorien som tenkt feks.

Skrevet

Som sagt, jeg har ikke dette problemet på de kursene jeg har, sikkert fordi det er jeg som kommer med alle digresjonene :D Jeg syns som 2ne at det er instruktørens ansvar og se alle deltagere. Om jeg har en masekopp på kurs, så pleier jeg å si at "det tar vi etterpå, nå trener vi"

Forøvrig elsker jeg å ha så engasjerte deltagere som TonjeM på kurs, for da får man ofte mange perspektiver på engang. Kangerlussuaq: Jeg syns absolutt at du skulle ha tatt det opp med instruktøren, ingen skal føle seg oversett på kurs, det er en av grunnene til at jeg bestreber meg etter å lære alle navn veldig fort, for da blir man med engang mye mer personlig, enn å tiltale folk med hundenavn, eller enda værre; "Du der med den svarte labbisen"..

Det er slik at når man melder seg på et kurs så kjøper man en vare og om man ikke er fornøyd med varen så tar man det i det minste opp med selgeren, sant?!

Og er det rart man elsker å gå påkurs hos Gråtass?

Nå har jeg vært på kurs med TonjeM og hun er jo slettes ikke irriterende på noen som helst måte.

Så jeg tror ikke du er som du tror Tonje!

Det er greit å være ivrig og komme med spørsmål. Har aldri hørt deg prate så mye om hva Strider gjorde igår at vi ikke får gjennomgått teorien som tenkt feks.

:lol: og :heart: Marie!

Skrevet

Amen! Og folkens, et tips.. gud forby at dere noen ganger havner på kurs med meg.. jeg spør, jeg graver - også når vi sitter og ser på trening av hunder enkeltvis, antagelig tar jeg plass som en mastadont - men jeg tar imot tilbakemelding. Og som kursdeltager som spør og spør, forsøker å utveksle erfaringer for å få tilbakemelding om temaet fra instruktør, hvordan pokker skal jeg vite at det ikke er OK? Å sitte på sidelinja og sutre bak ryggen på alle, som Margrete nevner, synes jeg er ganske unfair altså. Da skal man si ifra til instruktør istedenfor å sitte der og irritere seg og/eller føle man ikke får utbytte av kurset,

Ikke skryt på deg ting som ikke stemmer, a.. Du er bare knallkul og skikkelig humørspreder, du! :-)

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

i pedagogikken kan man jo skille mellom flere stereotypier og mønstre mennesker følger. og tro det eller ei, hvis man skal generalisere dette litt, så er det "alltid" én som tar utgangspunkt i seg selv, sine erfaringer, seg, seg, seg. Og det er igrunn mye for annerkjennelse, svar og bekreftelse. Som regel, som jeg har forstått det, er det ubevisst, og i mangel på selvinnsikt (det høres jo fælt ut, men de mangler hvertfall en god del selvinnsikt) og dette fører til at de hele tiden prater og jabber ivei. De trenger å være i "sentrum" eller ha et eller annet fokus.

Tror du kan få mye utbytte av å lese pedagogikk, og de forskjellige tilnærmingene man kan bruke for å avlede sånne situasjoner. :)

Skrevet

Jeg er av typen hyperengasjert og jeg ELSKER å lære nye ting, og har en liten tendens til kanskje å bli litt nerdete samtidig som jeg får mye energi av å være i læremodus.

Jeg tror jeg av og til kan oppfattes som en som tar mye plass. Jeg holder meg oftest til temaet, men jeg spør og graver og supplerer gjerne med mine tanker, om det er "setting for det". Mange instruktører spør åpent uten egentlig å ønske noe svar, og jeg kan være raskt frampå om jeg vet svaret - for vedkommende spurte jo og ingen andre ser ut til å ha vurdert å åpne munnen en gang.

Samtidig er jeg jo biolog, så noen ganger når det kommer superbastante uttalelser innenfor ting jeg har god greie på klarer jeg ikke å la være å si noe om at det der kan det være flere syn på, eller "biologisk sett så...". En del mener tydeligvis at biologi ikke gjelder for hunder, og da klarer jeg ikke å la være.

Samtidig er jeg klar over egen personlighet, og jeg forsøker aktivt å dempe meg. Men at jeg skremmer enkelte instruktører er helt klart, selv i dempet form, og jeg opplever av og til å bli fullstendig oversett. Jeg kan rekke opp en hånd alt jeg vil, men de skal ikke slippe meg til, selv når de spurte spørsmålet og ingen vil svare. Jeg opplever ofte at engasjement irriterer, og blir naturlig nok veldig lei meg over å bli totalt oversett.

Jeg har vært litt frem og tilbake i forhold til dette. Skal jeg slutte å være engasjert? Skal jeg slutte å smile og være superentusiastisk? Skal jeg forsøke å ta bort energien jeg føler over å lære noe nytt, som tydelig gjør enkelte irriterte, for jeg klarer ikke å skjule energi? Da blir verden så tom og trist og følelsesløs at jeg har valgt å heller være energisk og engasjert. Det er et aktivt valg.

Noen ganger treffer jeg andre som meg. To slike i en gruppe tar enda mer plass, vi kaster inn kommentarer over hverandre - det er fantastisk moro og går i en forrykende fart. Jeg blir helt høy. Da skjønner jeg hvordan jeg kan fremstå innimellom, og så ser jeg at jeg liker det og vil at flere skal være sånn. Så min reaksjon er nok helt feil i forhold til hvordan de fleste andre på kurset opplever.

Jeg elsker mennesker som er frempå og offensive og kjeder meg fortere i selskap av folk som er bakpå og defensive.

Jeg tror det er lettere for de andre å håndtere èn som gjør mye av seg enn å være den eneste mer tilbakeholdne i en hel gjeng med plasskrevende mennesker. Selv om jeg elsker å være i en gruppe med forholdsvis plasskrevende mennesker, jeg!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
×
×
  • Opprett ny...