Gå til innhold
Hundesonen.no

Kursdeltagere som "tar stor plass"


Nirm
 Share

Recommended Posts

Kan du ikke bare si i fra da? Enten til instruktør eller til personen det gjelder? Da slipper du å sitte å irritere deg og snakke bak ryggen til de som tar mye plass :)

Nå har jeg vel ikke nevnt hva jeg evt har gjort og ikke gjort i slike settinger, og har vel egentlig ikke sitti og irritert meg og baksnakket i slike settinger siden jeg tok etologi på UMB og vi var dritt lei damen som måtte kommentere "jammen min hund" til hver minste lille ting læreren sa. :lol: Da skal jeg love deg vi både stønnet og mumlet på bakerste benk. Eller jamnt over hvilken benk folk satt på... :P

Men når man ikke løper rundt blandt deltagerne og spør, så vet man faktisk ikke hva andre tenker i slike settinger. Og da synes jeg det er bedre å spørre litt generelt på et forum enn å løpe rundt på et kurs og nettopp baksnakke. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vel ikke nevnt hva jeg evt har gjort og ikke gjort i slike settinger, og har vel egentlig ikke sitti og irritert meg og baksnakket i slike settinger siden jeg tok etologi på UMB og vi var dritt lei damen som måtte kommentere "jammen min hund" til hver minste lille ting læreren sa. :lol: Da skal jeg love deg vi både stønnet og mumlet på bakerste benk. Eller jamnt over hvilken benk folk satt på... :P

Men når man ikke løper rundt blandt deltagerne og spør, så vet man faktisk ikke hva andre tenker i slike settinger. Og da synes jeg det er bedre å spørre litt generelt på et forum enn å løpe rundt på et kurs og nettopp baksnakke. ;)

... en sånn var det da jeg tok etologi der også... :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skjeldent de problemene på mine kurs jeg.. Vet ikke helt om det egentlig er positivt eller negativt jeg?!

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... en sånn var det da jeg tok etologi der også... :)

He he. Hvilket år tok du etologi der? Kanskje vi var i samme klasse? :P

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Akkurat slikt tenke jeg på. Men du forklarte det mye bedre enn meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel egentlig at det er instruktøren sin jobb å påse at alle får den hjelpa de trenger. Hvis man som kursdeltaker føler at man ikke får den tiden/hjelpen de trenger, så får man ta det opp med instruktøren. Hvis man har en sånn tjater på kurs, så bør man fortsatt ta det opp med instruktøren. Det er instruktøren som får betalt for å gjøre dette liksom, da bør instruktøren håndtere det.

Folk som tar stor plass, veit det ikke alltid selv at andre syns de er noen masete brødhuer. Da er det greit å få beskjed på en ordentlig måte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel egentlig at det er instruktøren sin jobb å påse at alle får den hjelpa de trenger. Hvis man som kursdeltaker føler at man ikke får den tiden/hjelpen de trenger, så får man ta det opp med instruktøren. Hvis man har en sånn tjater på kurs, så bør man fortsatt ta det opp med instruktøren. Det er instruktøren som får betalt for å gjøre dette liksom, da bør instruktøren håndtere det.

Folk som tar stor plass, veit det ikke alltid selv at andre syns de er noen masete brødhuer. Da er det greit å få beskjed på en ordentlig måte :)

Amen! Og folkens, et tips.. gud forby at dere noen ganger havner på kurs med meg.. jeg spør, jeg graver - også når vi sitter og ser på trening av hunder enkeltvis, antagelig tar jeg plass som en mastadont - men jeg tar imot tilbakemelding. Og som kursdeltager som spør og spør, forsøker å utveksle erfaringer for å få tilbakemelding om temaet fra instruktør, hvordan pokker skal jeg vite at det ikke er OK? Å sitte på sidelinja og sutre bak ryggen på alle, som Margrete nevner, synes jeg er ganske unfair altså. Da skal man si ifra til instruktør istedenfor å sitte der og irritere seg og/eller føle man ikke får utbytte av kurset,

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn semi-relatert:

jeg har vært på kurs en gang. Jeg var jækla ny til hundeverdenen, jeg var full av håp og engasjement - men jeg er ikke god til å stikke meg fram i mengder. Spesielt ikke blant damer. Mannfolk er litt enklere sånn sett. Men nok om det - poenget er:

Hva skal man gjøre om man føler man blir oversett på kurs? Jeg tenkte ofte på hva jeg skulle gjøre (var 5 kurskvelder), men jeg falt stadig tilbake på at det kom til å høres frekt ut om jeg sa til instruktøren "du jeg føler meg oversett og nedprioritert". Hver kveld var det jenteklubben grei hvor alle kjente hverandre (av en eller annen grunn) og kun var opptatt av å prate om neste konkurranse og fokuserte veldig mye på hver sin framgang. Det er jo i og for seg greit om de hadde hatt en privat trening seg i mellom, men jeg betalte ikke 1500kr for å føle meg som 5 hjulet på vogna.

Er dette utbredt eller var jeg uheldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er man bare uheldig tror jeg…og noen ganger må man bare avfinne seg med at en annen styrer "showet" hele tiden. Jeg har vært på kurs som har vært totalt preget av ETT annet menneske, og der det etterhvert viste seg at denne personen nok hadde "ekstra baggasje" med seg som gjorde det umulig å korrigere uten å skade betydelig. Så da tier man. Og håper man slipper å måtte ta slike hensyn på neste kurs.

For enkelte blir slike hunde-relaterte kurs et substitutt for "annen behandling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er innmari irriterende med slike mennesker. Nå tror jeg at jeg mest har opplevd dette på teorikus (kurs i problematferd, etologi, ++ ). Og ALLTID er det noen som skal kommentere og spørre hele tiden. Og istedet for at de kanskje forsøker å gjøre spørsmålet generelt slik at vi andre og kan føle at vi har nytte av å høre svaret, så kommer det en lang historie om min hund som er slik og slik.

Og ja, slike mennesker tar opp litt for mye plass. Jeg tror kanskje de er veldig glad i å høre sin egen stemme. I tillegg til at de tror de har verdens flotteste hunder som alle vi andre vet hvem er.

Instruktørene eller foredragsholderne burde bli flinkere til å legge premissene for kurset klar før start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er positivt. Man snakker jo ikke om engasjerte kursdeltakere som spør og er engasjerte. Man snakker om de som tar mye mer plass enn de igjen. Sånn jeg oppfatter det. Jeg tenker heller på de som forteller den ubegripelig lange og uinteressante historien om sauen de møtte på jordet når de gikk tur en dag i nittenhundredeogsyttiåtte fordi en eller annen tilfeldigvis nevnte "border collie" i en bisetning og man da kom på sauen fordi border collie er en sauehund. De har jeg møtt noen av på kurs og de er som regel fryktelig slitsomme, tar mye plass og bruker opp tiden på unødvendig tull.

Engasjerte deltakere som spør relevante spørsmål og gjerne tar opp litt mer tid på den måten synes jeg er helt ok.

Som sagt, jeg har ikke dette problemet på de kursene jeg har, sikkert fordi det er jeg som kommer med alle digresjonene :D Jeg syns som 2ne at det er instruktørens ansvar og se alle deltagere. Om jeg har en masekopp på kurs, så pleier jeg å si at "det tar vi etterpå, nå trener vi"

Forøvrig elsker jeg å ha så engasjerte deltagere som TonjeM på kurs, for da får man ofte mange perspektiver på engang. Kangerlussuaq: Jeg syns absolutt at du skulle ha tatt det opp med instruktøren, ingen skal føle seg oversett på kurs, det er en av grunnene til at jeg bestreber meg etter å lære alle navn veldig fort, for da blir man med engang mye mer personlig, enn å tiltale folk med hundenavn, eller enda værre; "Du der med den svarte labbisen"..

Det er slik at når man melder seg på et kurs så kjøper man en vare og om man ikke er fornøyd med varen så tar man det i det minste opp med selgeren, sant?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært på kurs med TonjeM og hun er jo slettes ikke irriterende på noen som helst måte.

Så jeg tror ikke du er som du tror Tonje!

Det er greit å være ivrig og komme med spørsmål. Har aldri hørt deg prate så mye om hva Strider gjorde igår at vi ikke får gjennomgått teorien som tenkt feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg har ikke dette problemet på de kursene jeg har, sikkert fordi det er jeg som kommer med alle digresjonene :D Jeg syns som 2ne at det er instruktørens ansvar og se alle deltagere. Om jeg har en masekopp på kurs, så pleier jeg å si at "det tar vi etterpå, nå trener vi"

Forøvrig elsker jeg å ha så engasjerte deltagere som TonjeM på kurs, for da får man ofte mange perspektiver på engang. Kangerlussuaq: Jeg syns absolutt at du skulle ha tatt det opp med instruktøren, ingen skal føle seg oversett på kurs, det er en av grunnene til at jeg bestreber meg etter å lære alle navn veldig fort, for da blir man med engang mye mer personlig, enn å tiltale folk med hundenavn, eller enda værre; "Du der med den svarte labbisen"..

Det er slik at når man melder seg på et kurs så kjøper man en vare og om man ikke er fornøyd med varen så tar man det i det minste opp med selgeren, sant?!

Og er det rart man elsker å gå påkurs hos Gråtass?

Nå har jeg vært på kurs med TonjeM og hun er jo slettes ikke irriterende på noen som helst måte.

Så jeg tror ikke du er som du tror Tonje!

Det er greit å være ivrig og komme med spørsmål. Har aldri hørt deg prate så mye om hva Strider gjorde igår at vi ikke får gjennomgått teorien som tenkt feks.

:lol: og :heart: Marie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen! Og folkens, et tips.. gud forby at dere noen ganger havner på kurs med meg.. jeg spør, jeg graver - også når vi sitter og ser på trening av hunder enkeltvis, antagelig tar jeg plass som en mastadont - men jeg tar imot tilbakemelding. Og som kursdeltager som spør og spør, forsøker å utveksle erfaringer for å få tilbakemelding om temaet fra instruktør, hvordan pokker skal jeg vite at det ikke er OK? Å sitte på sidelinja og sutre bak ryggen på alle, som Margrete nevner, synes jeg er ganske unfair altså. Da skal man si ifra til instruktør istedenfor å sitte der og irritere seg og/eller føle man ikke får utbytte av kurset,

Ikke skryt på deg ting som ikke stemmer, a.. Du er bare knallkul og skikkelig humørspreder, du! :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

i pedagogikken kan man jo skille mellom flere stereotypier og mønstre mennesker følger. og tro det eller ei, hvis man skal generalisere dette litt, så er det "alltid" én som tar utgangspunkt i seg selv, sine erfaringer, seg, seg, seg. Og det er igrunn mye for annerkjennelse, svar og bekreftelse. Som regel, som jeg har forstått det, er det ubevisst, og i mangel på selvinnsikt (det høres jo fælt ut, men de mangler hvertfall en god del selvinnsikt) og dette fører til at de hele tiden prater og jabber ivei. De trenger å være i "sentrum" eller ha et eller annet fokus.

Tror du kan få mye utbytte av å lese pedagogikk, og de forskjellige tilnærmingene man kan bruke for å avlede sånne situasjoner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av typen hyperengasjert og jeg ELSKER å lære nye ting, og har en liten tendens til kanskje å bli litt nerdete samtidig som jeg får mye energi av å være i læremodus.

Jeg tror jeg av og til kan oppfattes som en som tar mye plass. Jeg holder meg oftest til temaet, men jeg spør og graver og supplerer gjerne med mine tanker, om det er "setting for det". Mange instruktører spør åpent uten egentlig å ønske noe svar, og jeg kan være raskt frampå om jeg vet svaret - for vedkommende spurte jo og ingen andre ser ut til å ha vurdert å åpne munnen en gang.

Samtidig er jeg jo biolog, så noen ganger når det kommer superbastante uttalelser innenfor ting jeg har god greie på klarer jeg ikke å la være å si noe om at det der kan det være flere syn på, eller "biologisk sett så...". En del mener tydeligvis at biologi ikke gjelder for hunder, og da klarer jeg ikke å la være.

Samtidig er jeg klar over egen personlighet, og jeg forsøker aktivt å dempe meg. Men at jeg skremmer enkelte instruktører er helt klart, selv i dempet form, og jeg opplever av og til å bli fullstendig oversett. Jeg kan rekke opp en hånd alt jeg vil, men de skal ikke slippe meg til, selv når de spurte spørsmålet og ingen vil svare. Jeg opplever ofte at engasjement irriterer, og blir naturlig nok veldig lei meg over å bli totalt oversett.

Jeg har vært litt frem og tilbake i forhold til dette. Skal jeg slutte å være engasjert? Skal jeg slutte å smile og være superentusiastisk? Skal jeg forsøke å ta bort energien jeg føler over å lære noe nytt, som tydelig gjør enkelte irriterte, for jeg klarer ikke å skjule energi? Da blir verden så tom og trist og følelsesløs at jeg har valgt å heller være energisk og engasjert. Det er et aktivt valg.

Noen ganger treffer jeg andre som meg. To slike i en gruppe tar enda mer plass, vi kaster inn kommentarer over hverandre - det er fantastisk moro og går i en forrykende fart. Jeg blir helt høy. Da skjønner jeg hvordan jeg kan fremstå innimellom, og så ser jeg at jeg liker det og vil at flere skal være sånn. Så min reaksjon er nok helt feil i forhold til hvordan de fleste andre på kurset opplever.

Jeg elsker mennesker som er frempå og offensive og kjeder meg fortere i selskap av folk som er bakpå og defensive.

Jeg tror det er lettere for de andre å håndtere èn som gjør mye av seg enn å være den eneste mer tilbakeholdne i en hel gjeng med plasskrevende mennesker. Selv om jeg elsker å være i en gruppe med forholdsvis plasskrevende mennesker, jeg!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...