Gå til innhold
Hundesonen.no

Placebo hos dyr?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Det som er bevist er vel først og fremst muskel og leddplager, kanske ikke helt tilfeldig at Thoresen gjør det godt blant travhester? Og kvalme :o

Styrelederen i akupunkturforeningen presenterte selv nærmest uoppfordet ett tall på 25% placebo, tar du med alle andre psykologiske effekter er det vel ikke usannsynlig at tallet er langt høyere og sikkert over 50%.

Hva tror du prosentvis placeboeffekten på skolemedisin er ?

Jeg jobbet sammen med ei som var avhengig av Paracet pga en slags omvendt placeboeffekt. Hun fikk hodepine i det hun bestemte seg for å ikke ta hodepinetablett. Hun måtte behandles på Modum bad.

Edit: kan gi deg svaret med det samme. 20-30 %...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva tror du prosentvis placeboeffekten på skolemedisin er ?

Jeg jobbet sammen med ei som var avhengig av Paracet pga en slags omvendt placeboeffekt. Hun fikk hodepine i det hun bestemte seg for å ikke ta hodepinetablett. Hun måtte behandles på Modum bad.

Edit: kan gi deg svaret med det samme. 20-30 %...

Har da aldri betvilt placebo innen skolemedisin.. Kollegaen din fikk vel abstinenser da, ikke noe rakettforskning det om de er innbilt eller virkelige. Det er også folk som fortsetter ta piller eller hva de nå enn tar selvom det gir hodepine eller andre plager.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har da aldri betvilt placebo innen skolemedisin.. Kollegaen din fikk vel abstinenser da, ikke noe rakettforskning det om de er innbilt eller virkelige. Det er også folk som fortsetter ta piller eller hva det nå enn tar selvom det gir hodepine eller andre plager.

Hva er forskjellen på placebo innen skolemedisin og akupunktur? Hvorfor reduserer placeboeffekten akupunturens troverdighet og ikke skolemedisinens ?

Jeg har en mor som har vært kreftsyk flere ganger og en av grunnene til at jeg fortsatt har en mor er hennes klokketro på at hun vil overleve hver gang. I tillegg til skolemedisin.

Forøvrig fikk jeg ikke akupunktur mot hverken kvalme eller muskelplager , jeg fikk det når riedempende medisin ikke virket og situasjonen ble akutt farlig for meg. Hvor mye det virket aner jeg ikke, det hele var litt hektisk. Jeg lever i ihvertfall, så noe gjorde de riktig :-P

Edit: la til litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Problemet til alternativ medisin er at med en gang det beviselig fungerer blir det skolemedisin. Akupunktur er på vei inn i skolemedisinen...

Hunder kan ikke få placeboeffekt av medisiner, men eierne deres kan. Om eiern har stor tro på at en behandling av hunden fungerer kan eiern få placeboeffekt "på vegne av" hunden. Det er eiern som vurderer hundens helsetilstand, og om eiern tror det fungerer kan h*n legge godviljen til og se litt bedre bevegelser, en litt gladere hund, en hund som løper litt mer osv. Det betyr ikke at det ikke kan fungere, men jeg er helt sikker på at eiere kan få placeboeffekt på vegne av hundens behandling. Altså, det sitter i hodet på eiern og eierns tro på at hunden er blitt bedre. Hunden blir selvfølgelig ikke bedre av det.

Hunder har ingen forståelse for behandlingen, og derfor heller ingen forventning til den. Derfor mener jeg hunder ikke kan bli bedre av placebo (selv om eierne kan tro det). Eneste unntaket må være om de har gått til en behandling som funka i starten og dermed fått en forventning til at de føler seg bedre når de kommer dit. Når da ikke behandlingen har samme effekt mer kan de i teorien også oppleve placebo. Men veldig reelt er kanskje ikke det senarioet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Placebo er i høyeste grad tilstede i skolemedisinen og skolemedisinen er ikke redd for å innrømme det. Det er et kjent problem når medisinprodusentene skal evaluere virkningen av medisin, noe som er svært vanskelig å gjøre selv med dobbel blindtester.

Placebo er for øvrig mektige saker og skal ikke undervurderes. Jeg hørte nettopp en historie om ei dame som ble blind av placebo medisin f.eks. Forbigående selvsagt. Sånt er veldig interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen på placebo innen skolemedisin og akupunktur? Hvorfor reduserer placeboeffekten akupunturens troverdighet og ikke skolemedisinens ?

Fordi innen medisin kan de korrigere for effekten ved dobbel-blind studier. Det lar jeg vanskelig gjøre ved akupunktur. I beste fall kan du lure pasienten til å tro at h*n har blitt stukket med nåler, men uføreren vil vite om det er brukt nål eller ikke, altså enkelt-blind.

Placebo blir også hyppig brukt i skolemedisin. Og det anbefales å bruke det mer , men dilemmaet ligger i hvor ærlig man skal være ovenfor pasienten.

Kilde?

Jeg synes faktisk det er latterlig å dra inn placeboeffekten på alt man ikke kan forklare.

Det forutsetter faktisk at vedkommende overhodet ikke har noen tro på skolemedisin , siden placeboeffekten like gjerne kunne slått ut der ?

Med fare for å gjenta meg selv, innen medisin regner de med at det er en placeboeffekt, og har strenge krav for kalkulere på hvor stor effekten er, som ved dobbel-blind studier. Først etter å ha korrigert for dette, sammenlignes kontroll og behandlet, og ved statistiske analyser og klassisk hypotesetesting ser man om det er en signifikant (med minimum 95% konfidensintervall) forskjell eller ikke av behandlingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi innen medisin kan de korrigere for effekten ved dobbel-blind studier. Det lar jeg vanskelig gjøre ved akupunktur. I beste fall kan du lure pasienten til å tro at h*n har blitt stukket med nåler, men uføreren vil vite om det er brukt nål eller ikke, altså enkelt-blind.

Kilde?

Med fare for å gjenta meg selv, innen medisin regner de med at det er en placeboeffekt, og har strenge krav for kalkulere på hvor stor effekten er, som ved dobbel-blind studier. Først etter å ha korrigert for dette, sammenlignes kontroll og behandlet, og ved statistiske analyser og klassisk hypotesetesting ser man om det er en signifikant (med minimum 95% konfidensintervall) forskjell eller ikke av behandlingen.

Får ikke til å linke via mobilen, men forskning.no hadde en artikkel i mai 2011 som omhandlet en stor undersøkelse om tyske og canadiske legers bruk av placeboeffekten. Sykepleien.no har hatt artikler som har belyst det samme. Glukosamin er forøvrig et rent placebopreparat som har hjulpet mange...

Edit: og nei , du kjenner ikke alltid nålene :-P Jeg kjente aldri noen nål , og det gjorde garantert ikke pysebikkja heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...