Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I tillegg finnes det sikkert noen som vil kjøpe litt i blant :)

Pelsen kan jo også utnyttes.

Njaeh, om jeg ikke tar på meg storproduksjon må jeg nok fortsatt kjøpe utenom. Det går to kilo pr dag hos meg nå på høyfett (voh og svin) og med magrere kjøtt går det mer. Samt at jeg har planer om flere hunder... Så salg blir ikke aktuelt for min del

Kaninpelsen har jeg "store" planer for, svinehuden vil være endel av maten.

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanin er digg hundemat (og menneskemat)! Slakter tidvis selv og det går for det meste til hundene. Jeg gir dem hele eller så parterer jeg i to eller fire. Gir dem også en del av innmaten, kan virkelig

Altså,jeg synes godt du kan svippe en kjapp tur innom Sandnes

Den hunden din er SÆR altså Bra at katten ville ha da Joda Så fort den er død (eller iallefall har avkappet hode) tenker du på den som mat, jeg lover! Har selv hatt mange kaniner jeg brukte til

Skrevet

Det har blitt noen døde høner her, men det har aldri falt meg inn å gi dem til bikkja :P Ser ikke for meg mors gull som river fjærne av høna, som jeg har vært sååååå streng med at han må holde seg unna :P Eller, det er ikke sikkert at han hadde gjort noe med høna hvis det var fjær på ho. Han kan være litt fisefin.

Skrevet

Det har blitt noen døde høner her, men det har aldri falt meg inn å gi dem til bikkja :P Ser ikke for meg mors gull som river fjærne av høna, som jeg har vært sååååå streng med at han må holde seg unna :P Eller, det er ikke sikkert at han hadde gjort noe med høna hvis det var fjær på ho. Han kan være litt fisefin.

Det er da bare å ribbe høna da? Dypp i kokende vann og sett i gang. Går fort når man bare får teknikken. Vingene kunne du kuttet av og gitt til jaktfolk, de trenger alltids noe hundene kan apportere.

Skrevet

Jeg tenker å begynne med utstillingsavl av kanin etter hvert og slakte overskuddet jeg ikke tar vare på :) men ikke nå, først må jeg flytte ut. Kjælekaninen hjemme her skal IKKE spises med det første :P

Skrevet

Hvis jeg skulle avlet kanin, ville hovedgrunnen vært mat til meg selv - jeg ville avlet en god kjøttkanin!

Men det blir nok ikke noe av her, min samboer, Krokus (som også er navnet på kaninen hun hadde da hun var liten), er ikke like positiv...

Vi satser på verpehøner og bikuber en dag, vi :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, det var det småbruket man skulle ha da... Og så den mannen man skulle ha, som ville flytte med til småbruket :D

Da skal jeg ha høns, geiter og et par pensjonerte skoleponniser som jeg kan dulle med. Og nå også kaniner! (og kanskje en gris eller to..)

Og slevfølgelig to hunder til, og kanskje to katter til (mine duger ikke til jakt, så må jo ha et par som faktisk kan ta mus) *sukk*

Skrevet

Jeg skal lære meg å flå hønsa, så lenge det ikke er til menneskemat så er det ikke så komplisert, litt mer nøye må man være med ting som skal til mennesker. Ribbing tror jeg ikke jeg gidder. :lol:

Skrevet

Jeg skal lære meg å flå hønsa, så lenge det ikke er til menneskemat så er det ikke så komplisert, litt mer nøye må man være med ting som skal til mennesker. Ribbing tror jeg ikke jeg gidder. :lol:

Å flå/ribbe eldre høner er noe dritt, gi de heller med fjør :)

Skrevet

Vi holder på med siste finish på "kaninstallen" hjemme. Vi har isolert og delt av 2x4 meter av garasjen, og der skal vi etter planen bygge 12 bur. Jeg skal drive oppdrett av hermelin, hovedsakelig til kjæledyr, og eventuelt overskudd blir nok slaktet.

Jeg tror nok ikke noen kaninoppdrettere har innvendinger mot å selge kaniner som skal brukes til slaktedyrproduksjon, særlig ikke oppdrettere av større kaniner. Om du kontakter 12-årige hobbyoppdrettere av dvergveddere og andre kjælekaniner så kan man derimot får problemer med å få aksept for bruken :rofl:

Jeg synes det er helt supert å bruke egenoppdrettet kanin som mat til både to og firbeinte. Det må da være beste kjøttet man kan spise, både miljømessig og dyrevelferdsmessig sett.

  • Like 2
Skrevet

Dette med å ha egne dyr, og slakte sjæl.. Hvordan kommer man i gang? Hva synes "kaninmiljøet" om at folk kontakter dem for å kjøpe bikkjemat? Hvilke raser er best egnet sånn om man skal tenke at de skal være enkle å fete opp, ha nok mat til at det er "verdt" det, og sikkert også være litt hyggelige, dersom man må beholde dem en stund. Jeg tror jammenmeg jeg fikk litt lyst til å gå for mini-kanin-samling her, jeg.

Det er jo en del kaninoppdrettere som allerede aler for kjøtt og skinn (til eget bruk). Også er det dem som driver med utstilling, da krever det litt kynisme for å få frem gode dyr, og de som ikke lever opp til standarden havner gjerne på et middagsbord. Det er helt vanlig, så vidt jeg har fått med meg, så avle kaniner og spise dem selv, så jeg tror ikke det så fryktelig annerledes om man avler for å fore bikkjene sine. Men selvsagt, det er sikkert også mange som tar avstand fra dette.

Når det kommer til egnethet så er både hvit land og en del av kjemperasene (belgisk kjempe, kjempe schecke, fransk vedder, blå beveren) velegnet til matproduksjon. Særlig hvit landkanin, da disse er robuste, får store kull og er godt muskelsatt. Pelsen er også relativt lett å få fin på dem om man ønsker å garve skinnene. Å slå i hjel en kanin er heller ingen stor kunst, men det krever presisjon. Slaktingen er veldig enkel å få teken på og fremgangsmåte står beskrevet i flere kaninbøker. Jeg lærte for øvrig å slakte via skolen jeg gikk på i sin tid.

Skrevet

Å flå/ribbe eldre høner er noe dritt, gi de heller med fjør :)

Åh det tenkte jeg ikke på, men jeg baserer meg på å gi haner, og da ryker de sånn omtrent når de begynner å gale. :lol: Resten tror jeg reven tar, siden jeg insisterer på frittgående høns i ordets rette forstand så kommer det til å bli gjevnt svinn i hønseflokken uansett. Beholder jo en hane eller to til hønsene skal inn for vintern sånn at jeg brått ikke står uten hane. :)
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...