Klippe klør og stell

[Janis]

Snuppa mi på 8 mnd liker ikke å klippe klør. Børsting er heller ikke like greit lengre.

Bakgrunnen er to ulykker ved at jeg klippet for langt inn, slik at hun startet å blø.

Jeg har ikke helt fått teken på klipping i utg.punktet, dessverre. Så det er en negativ ladning rundt stellet.

Hun vrir seg unna ved all sin kraft, som resulterer i pesing. Hvilket igjen resulterer i at jeg må gi opp.

Så nå tasser hun rundt med lange klør.,

Ved børsting så går det greit, men halen står ikke i været akkurat. Grunnen til det, tror jeg, er at jeg har børstet etter forsøk på å klippe klør.

Så jeg føler meg litt lost

Godbiter er hun ikke interessert i, i denne situasjonen.

Kan noen gi meg tips? Dette må jeg fikse opp i!

(feil forum?)

[Jankaa]

Klipp lite, ofte, positivt, positivt.

Eller, hold fast bikkja til den selv blir passiv, hver gang.

[Bellare]

Kos mykje med labbane og gjerne ta fram klosaksa og stryk den over labbane og lat som at du klipper. Og ros når ho er flink.

[Malinka]

Hold henne mellom beina dine og løft hennes poter bakover og klipp. Det funker her med Lady som fortsatt ikke liker å bli tatt på potene. Prøver jeg å bare stryke på potene når vi koser, så stikker hun av.

Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

[Guest 2ne]

Slutt å ha dårlig samvittighet, og prøv å gled deg til pelsstell og kloklipp Gjør det lite, men ofte, så hun ikke rekker å gå lei, og om du skulle komme til å klippe for langt inn så de begynner å blø, så sier du "det går fint" og klipper resten av klørne.

Som regel er det største problemet med kloklipp og pelsstell holdninga til eieren. Gruer eieren seg, eller eieren misliker stellet, så gjør hunden det også. Om du faker at dette er morsomt, så blir det morsomt, både for deg og hunden.

Det er det jeg ville prøvd først

[Lola Pagola]

Jeg klippet og for langt inn et par ganger. Før det var kloklipp helt greit, han kunne ligge og sove omtrent. Men etter mine feilskjær skulle han ikke ha noe mer av klipping nei. Det er kanskje ikke riktig metode, men det jeg (eller vi, måtte ha hjelp) gjorde, var å holde ham fast til han resignerte, også klippe. Måtte gjøre det et par ganger, også skjønte han plutselig at det ikke var noen vits i å kjempe imot. Nå går kloklipp helt greit. Han blir litt smiskete når han ser saksa, smiler og åler seg og vil helst gjemme seg, men han vet at det er noe som må gjøres og at jeg ikke gir meg, så han sitter stille og lar meg gjøre det. På en måte tror jeg han har litt lyst til å gjøre det og, siden det alltid vanker noe godt etterpå. Det er over ett år siden sist jeg klippet feil, men han husker det fortsatt stakkar. Nå gjør jeg alt jeg kan for å ikke gjøre samme feil, så klipper heller for lite, og tar det i flere omganger. Klørne hans vokser også så fort, så de bør helst klippes en gang i uken... og det er jo blitt en positivt ladet situasjon igjen, han får ikke vondt, jeg er rolig, og han er rolig.

[Navnløs]

Har dere prøvd klosliper? Hvis hunden har negative assosiasjoner til selve kloklipperen kan det hjelpe å bytte den ut. Jeg har en hund som, etter diverse blodige affærer som valp, hater neglesakser over alt i verden. Hun stresser seg opp bare saksen er innenfor synsvidde. Vi bestemte oss for å begynne helt "på nytt" med en klosliper, og jammen fungerte det! Det er nok ikke fullt så enkelt for en hund som i utgangspunktet misliker å bli plukket på, men det er kanskje verdt et forsøk?

[Elisabeth00]

Jeg trente mine først til å ligge på ryggen i fanget. Gjort det fra de er valper, så egentlig ikke vært noen kamp. Men hovedsaklig så vet de at de ikke får gå før jeg sier fri. Startet med å si fri hver gang de ble rolige, og så utvide tiden. Nå sovner de på ryggen på fanget.

Bruker samme greien når jeg klipper klør. Spreller de holder jeg fast, og de får ikke gå før de er rolige.