Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er noe jeg kjenner at jeg kan lite om men er interessert i å vite mer om. Det ble litt snakk om det her i dag og jeg ble derfor nysgjerrig. På rasen jeg har så ser jeg at enkelte individer har katarakt og går i avl. Jeg har sjekket litt opp og ned på dogweb og som jeg kan se så er det flere med katarakt som ikke har avkom med det samme, men igjen noen som kan vise til avkom som har det.

Så hvordan er det med katarakt? Er det arvelig eller ikke? Jeg er interessert i mest mulig imformasjon om dette så fortell det som dere vet :) Hvordan arves det i så tilfelle videre?

Jeg ser også at noen raser øyelyses som valper før salg, hvilke øyesykdommer kan oppdages så tidlig?

Skrevet

Lurer jeg også på :P Ser på dogweb at noen får katarakt (ikke medfødt), men noen av disse igjen går i avl. Er ikke medfødt-katarakt fullstendig..ikke-arvelig (seint på kvelden, husker ikke begrepet :P) og da helt trygt å bruke i avl, eller hvordan fungerer det?

Skrevet

Det som kalles kortikal katarakt (rett stavet mon tro?) er grunn til å ta hunder ut av avl.

Det har dukket opp på hunder som tidligere har vært øyelyst fri, men likevel sett på som arvelig (som jeg har skjønt det, ellers ville vel neppe gode avlshunder tas ut?).

Jeg kan absolutt ikke nok om det, dessverre.

Skrevet

Det finnes flere forskjellige former for katarakt, noen arvelige andre ikke. Medfødt katarakt regnes som arvelig, og affiserte hunder skal ikke brukes i avl (min mening, men den følger anbefalingene fra vet). Om man googler "katarakt avlsanbefalinger" får man en lenke til en pdf-fil fra vetnett opp som første alternativ. Her kan man lese anbefalinger for alle raser.

  • Like 2
Skrevet

katarakt er en beskrivelse på en øyetilstand som kan ha mange årsaker. Hunder kan få katarakt av skader, av infeksjoner, ernæring osv. Da er det selvsagt ikke direkte arvelig, men det er alikevel indikasjoner på at visse slike ervervede katarakter er noe hunden kan være disponert for å utvikle om den blir utsatt for rette stimuli.

De kan også få katarakt av arvelige forhold, men som ikke direkte er en øyensykdom. F.eks gir jo diabetis ofte forandringer i øyet, men er ikke i seg selv en øyesykdom. Selv om katarakt gjerne ikke er hovedproblemet her.

Så... jeg skulle visst veldig godt hva slags katarakt, og hva som mest sannsynelig forårsaket den, før jeg evt brukte en ellers super hund med katarakt i avl.

Skrevet

På min rase så har vi utviklingskatarakt, hvilket er arvelig. Problemet med utviklingskatarakt på belgeren, er at den gjerne ikke dukker opp før de er 5-6 år gamle, og da har de jo som regel gått i avl alt. Et annet problem er at det har vært langt mellom oppdrettere som øyelyser noe mer enn ved 1 eller 2 års alder, da er det svært få som er affiserte.

Hvorvidt det er bakre polkatarakt, y-søms-katarakt eller kortikalkatarakt, har vel ikke så altfor mye å si på hvorvidt det er arvelig eller ikke, det sier bare noe om hvor katarakten sitter. Medfødt katarakt betyr stort sett at hunden er født blind, juvenil katarakt er utviklingskatarakt den får som ung, senil katarakt er utviklingskatarakt den får som gammel - senil katarakt er forholdsvis vanlig, og trenger ikke nødvendigvis å taes hensyn til i avl, alt ettersom når den kommer (jeg har sett enkelte øyelysere kalle utviklingskatarakt på 6-7 år gamle hunder senil karakt, det syns jeg er bittelitt tidlig :aww: )

Avlsanbefalingene fra øyelyserene er å ikke bruke hunder med katarakt i avl. Om katarakten blir total, er hunden blind, det er neppe noe hyggelig. Så for min del så blir det som alt annet i avl - fordelen med å bruke en syk hund bør veie opp for risikoen ved å bruke den.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...