Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon av cherry eye / kirsebærøye, erfaringer?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Ja, nå har vi fått det også.

Jeg begynte å lure da jeg så at to av valpene i kullet til Marvel var operert for det på Facebooksiden. På rasedagen fortalte oppdretter meg (uten at jeg spurte eller nevnte det) at de hadde funnet ut fra en tredjepart at bestemoren til valpene (på farssiden) ble operert for dette. Oppdretteren hennes sa ingenting om det, så det var en tredjepart som fortalte eieren av Marvel's pappa at det var i linjene.

Jeg er så sint akkurat nå.

Har lest og sett videoer hvor de har massert den tilbake igjen, men siden han hoster og harker pga. kennelhosten vil jeg tro den bare kommer til å hoppe ut igjen når han hoster, siden det legger mer press på øynene?

Heldigvis er nok Steve og jeg mer plaget enn Marvel akkurat nå. Vi har time hos vet på torsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi opererer en del cherry eye. Det er tydelig arvelig, og det er ofte enkelte raser som har mer av det enn andre.

Jeg vet ikke hva veterinæren i england anbefaler eller hva som blir gjort, men ikke la de fjerne kjertelen, men sørg for at de syr den ned via 'pocketmetoden'. Om den fjernes er det lett for at det blir problemer med tåreproduksjonen senere.

Ved noen tilfeller kommer den tilbake, og ganske ofte skjer det at de får cherry eye på den andre siden også etter en stund.

http://www.stjordal-dyreklinikk.no/?page_id=855

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for informasjon :) . Ja, jeg mente å ha lest noe tidligere om at det ikke nødvendigvis bare var å fjerne kjertelen. Vi får høre med dem hva de sier og pleier å gjøre, men jeg skal definitivt spørre om de kan sy den inn igjen og ikke klippe den vekk. Det høres mer riktig ut uansett.

Den har gått inn igjen nå forresten, og har vært inne siden rett etter jeg laget posten, er det lov å krysse fingrene og håpe at den blir der kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fortsetter på denne jeg. Monti har de siste dagene litt sånn av og på sett ut som om høyreøyet plager han. Han holder liksom øyet litt mer igjen enn det andre, som om det er ubehagelig å holde det oppe. Samtidig ser den hinna innserst i kroken litt stor ut akkurat det og da. Men så forsvinner det igjen. Bare sett det tre ganger siden mandag eller noe sånt, men veldig lett å se når han ikke klarer holde øyet oppe.

Er det oppstart til cherry eye tro? Er det dyrt å operere vekk? Erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo oppdatere litt fra oss igjen også. Vi hadde dyrlegetime som vi eeegentlig ikke trengte pga. det gikk inn igjen, men vi dro uansett siden han har kennelhoste og jeg tenkte det er jo greit å ha vært der. Dyrlegen sa mange kjertler hovner opp når de har kennelhoste og at det også kan ha bidratt til at den kom ut. Vi har fremdeles ikke sett noe mer til den :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Drar opp denne jeg, noen med erfaring?

Lille valpen fikk nemlig cherry eye på søndag, ble dyttet inn igjen av veterinær på mandag, men poppet ut igjen når vi kom hjem og skulle dryppe i betennelsesdempende dråper. Ble dyttet inn igjen igår, men i natt poppet den ut igjen.

Nå er jo tanken operasjon for å sy den fast. Men ene veterinæren jeg bruker sa at han ikke helt så forskjellen på å fjerne og sy den fast da det ofte dukket opp KCS i begge tilfeller, samt at når den ble sydd fast så man ofte at den spratt ut igjen.

 

Vil gjerne høre om erfaring med operasjon, rekonvalens, alder på valp ved operasjon osv.

Jeg tar gjerne imot masse lesestoff om det også om noen har noe som går litt i dybden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min chihuahua ble operert for cherry eye på begge øynene da han var 13 og 17 uker gammel. Da det første øyet ble operert, var det andre øyet helt fint, så gikk det en måneds tid, så poppet den ut på det andre øyet også.

Det ble forsøkt å dytte de på plass her også, til ingen nytte.

Det gikk knirkefritt, tårekjertelen ble sydd fast. Han har ikke hatt noen utfordringer med øynene i ettertid.

Tråden kan løsne på et tidspunkt, men det har ikke skjedd enda, og han er snart 4 år nå. Jeg mener å huske at operasjonen kosta 2500,- pr. øye.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Klematis skrev:

Min chihuahua ble operert for cherry eye på begge øynene da han var 13 og 17 uker gammel. Da det første øyet ble operert, var det andre øyet helt fint, så gikk det en måneds tid, så poppet den ut på det andre øyet også.

Det ble forsøkt å dytte de på plass her også, til ingen nytte.

Det gikk knirkefritt, tårekjertelen ble sydd fast. Han har ikke hatt noen utfordringer med øynene i ettertid.

Tråden kan løsne på et tidspunkt, men det har ikke skjedd enda, og han er snart 4 år nå. Jeg mener å huske at operasjonen kosta 2500,- pr. øye.

 

Det hørtes jo flott ut! Godt å høre om et slikt tilfelle der alt gikk bra, 4 år er jo ganske lenge :)

Og om de kan operere en 13 uker gammel chihuahua, er nok ikke 12 uker gammel engelsk setter noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
42 minutter siden, SiriEveline skrev:

Det hørtes jo flott ut! Godt å høre om et slikt tilfelle der alt gikk bra, 4 år er jo ganske lenge :)

Og om de kan operere en 13 uker gammel chihuahua, er nok ikke 12 uker gammel engelsk setter noe problem.

Ja, det skulle ikke være noe problem:) Jeg var veldig nervøs p.g.a alder og størrelse, men Lars Anders Jansen på Kongsberg dyreklinikk utførte operasjonen på mini veldig bra:-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
2 timer siden, SiriEveline skrev:

Av ulike årsaker ble det ikke operasjon, men jeg ble via egen veterinær henvist til NVH. Der var vi igår og der ble det bestemt at han opereres om litt over en uke hos Ernst Otto.

Veldig glad for at forsikringen dekker det!

Masse lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...