Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Man betaler ikke årsavgift på medlemskap til barn før de fyller 18. Hvertfall gjør man ikke det her i bergen. :) kun innmeldingen på rundt 500kr

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Tilleggsgaven var et sett med morsomme barnetallerkener :) fotoalbumet var sånn bok man kan få laget, men klassisk fotoalbum er jo minst like fint, for der får man jo plass til egne bilder også :)

  • Like 1
Skrevet

Nope, kjempe kjedelig situasjon.. Foreslo for samboer at neste gang kunne han gå gravid i stedet :aww:

Edit: og det var vel denne klumpen de fant som ikke tilsvarte med at jeg var i uke 9-10..

Det er ikke uvanlig at ukene ikke stemmer helt.. Til og me ved prøverørsbefruktning, der de kan fortelle hvilket klokkeslett egget ble befruktet, så kunne det godt skje at terminen ble flyttet ved ordinær ul i uke 18..

Og at sambo kan ta over klumpen på magen har jeg også sagt.. Savner bare det å gå en hel dag uten å være kvalm, kan spise det jeg vil, ha appetitt eller bare sove ei hel natt - godt!

Skrevet

Huff. Igår så jeg noe som brant seg så fast i hodet mitt... En ung ganske søt mor som så utrolig sliten ut kom ut med en unge på armen som var på rundt samme størrelse om Jaran, eller litt mindre og ei som så ut på samme alder som Sophia. Det var ganske kaldt her igår formiddag og blåste kraftig da og ungene hadde begge to bare på seg en onepiece, og eldste hadde vanlig sokker inni i sandaler og yngste bare sokker. Ikke noe lute, hals, ingen verdens ting på noen av dem og babyen drev og tok seg på ørene hele tiden og sutret veldig, mens eldste bare stirret litt halvdødt halveis ned hele tiden.. Når det ble grønt (de skulle gå over gangfelte) så klarte eldste å snuble, moren ble rasende, dro henne opp og kløyp henne hardt på den andre armen som hun ikke holdt hånden på, Ungen bare stirret enda mer ned og gikk videre med mammen... jeg fikk så vondt inni meg, og jeg får så vondt hver gang jeg tenker på dette. Jeg skulle så utrolig ønske jeg visste hvem dette var. Vet ikke hvorfor jeg deler dette, men jeg måtte bare dele det med noen :(

Skrevet

Huff. Igår så jeg noe som brant seg så fast i hodet mitt... En ung ganske søt mor som så utrolig sliten ut kom ut med en unge på armen som var på rundt samme størrelse om Jaran, eller litt mindre og ei som så ut på samme alder som Sophia. Det var ganske kaldt her igår formiddag og blåste kraftig da og ungene hadde begge to bare på seg en onepiece, og eldste hadde vanlig sokker inni i sandaler og yngste bare sokker. Ikke noe lute, hals, ingen verdens ting på noen av dem og babyen drev og tok seg på ørene hele tiden og sutret veldig, mens eldste bare stirret litt halvdødt halveis ned hele tiden.. Når det ble grønt (de skulle gå over gangfelte) så klarte eldste å snuble, moren ble rasende, dro henne opp og kløyp henne hardt på den andre armen som hun ikke holdt hånden på, Ungen bare stirret enda mer ned og gikk videre med mammen... jeg fikk så vondt inni meg, og jeg får så vondt hver gang jeg tenker på dette. Jeg skulle så utrolig ønske jeg visste hvem dette var. Vet ikke hvorfor jeg deler dette, men jeg måtte bare dele det med noen :(

Huff! Det er jo faktisk snart vinter, man bør kunne klare å kle på ungene sine da. Og i hvert fall behandle de ordentlig. Selv om man er sliten. Stakkars barna, og moren som sikkert ikke hadde det noe bra med seg selv.

Skrevet

Tilleggsgaven var et sett med morsomme barnetallerkener :) fotoalbumet var sånn bok man kan få laget, men klassisk fotoalbum er jo minst like fint, for der får man jo plass til egne bilder også :)

Ja, det var det jeg tenkte :) Da kan de putte inn egne bilder de ønsker også :ahappy:

Skrevet

Huff. Igår så jeg noe som brant seg så fast i hodet mitt... En ung ganske søt mor som så utrolig sliten ut kom ut med en unge på armen som var på rundt samme størrelse om Jaran, eller litt mindre og ei som så ut på samme alder som Sophia. Det var ganske kaldt her igår formiddag og blåste kraftig da og ungene hadde begge to bare på seg en onepiece, og eldste hadde vanlig sokker inni i sandaler og yngste bare sokker. Ikke noe lute, hals, ingen verdens ting på noen av dem og babyen drev og tok seg på ørene hele tiden og sutret veldig, mens eldste bare stirret litt halvdødt halveis ned hele tiden.. Når det ble grønt (de skulle gå over gangfelte) så klarte eldste å snuble, moren ble rasende, dro henne opp og kløyp henne hardt på den andre armen som hun ikke holdt hånden på, Ungen bare stirret enda mer ned og gikk videre med mammen... jeg fikk så vondt inni meg, og jeg får så vondt hver gang jeg tenker på dette. Jeg skulle så utrolig ønske jeg visste hvem dette var. Vet ikke hvorfor jeg deler dette, men jeg måtte bare dele det med noen :(

Uff, Lill, sånt er det vondt å se og vite om når det strengt tatt ikke er noe du kan gjøre. Så lenge du ikke vet hvem de er så er det jo et håpløst prosjekt :(

Skrevet

Er det forresten noen som kan anbefale babycall? Vår bråker noe så innmari, og nå som han har blitt flyttet inn på eget rom så vil jeg gjerne slippe å høre på støyen. Hvis den også mater ungen og hindrer ham i å ha vondt pga tann så er det topp :sleep:

Ser barnas hus har tilbud nå på babycall fra avent, trenger det vi også nå med begge ungene på rommet.

Finner ikke babycallen på barnas hus, Lill. Men jeg tipset i alle fall nettopp Raksha om at babyshop har 50% på avent sin babycall nå (så koster 450). :)

  • Like 1
Skrevet

Min nevø i luen og jakken jeg strikket til han :wub:

2FYcaFw.jpg

Ellers lurer jeg på ideer til presang til han på navnefesten hans? Jeg vil være litt original. Ikke noe sølvskje eller smykke. I navnefesten til en venninne sin baby fikk hun en Flip up bok, kjempe fin! :) Men de ønsket seg jo det. Mamma har kjøpt et fotoalbum en gang, det er jo en litt koselig idé. Andre ideer som ikke er grisedyre?

Kjempefint! Vi kjøpte barnebøker her, når vi skulle i navnedagsfeiring. Det ble veldig satt pris på. :)

Skrevet

Finner ikke babycallen på barnas hus, Lill. Men jeg tipset i alle fall nettopp Raksha om at babyshop har 50% på avent sin babycall nå (så koster 450). :)

Ehm, mente babyshop ja :P

Skrevet

Uff, Lill, sånt er det vondt å se og vite om når det strengt tatt ikke er noe du kan gjøre. Så lenge du ikke vet hvem de er så er det jo et håpløst prosjekt :(

Huff! Det er jo faktisk snart vinter, man bør kunne klare å kle på ungene sine da. Og i hvert fall behandle de ordentlig. Selv om man er sliten. Stakkars barna, og moren som sikkert ikke hadde det noe bra med seg selv.

Ja... Det er helt sant, men klarer liksom ikke å la det passere oppi hodet mitt. Huff.

Skrevet

Gave til ei jente som fyller seks? Ikke noe som strikkes eller hekles. :)

Garmen, vi har Tommee Tippee kjøpt fra England via Ebay. Under 500 for den. Må ha sånn riktig strøpsel (kjøpte på Biltema), men vi er utrolig fornøyd. VI hadde SuperNova eller hva den nå heter og den er noe forbaska skrot.

Skrevet

Hurra! Vi har definitivt knekt koden på å sove ute i vogn! :ahappy: Dvs, er nok osteopaten som har knekt den. Før har det vært fullstendig uakuelt å sove ute her i vogna, men nå brått går det. Har fått henne til å sove i stillestående vogn når vi har vært ute på ting, men da har det vært mye mer lyd rundt henne. Virket som det hadde noe å si, og osteopaten forklarte det med at hun rett og slett trengte aktivitet med trilling av vogn, eller lyd rundt seg for å klare å slappe av nok til å sovne. Men nå som han har fått fjernet det stive i nakke/rygg så klarer hun å roe seg ned selv på en helt annen måte enn før, og det kommer til syne blant annet med at hun plutselig kan sove i vogn her også. :ahappy: Da føles dagene mine brått mye greiere ut, for da kan jeg ha henne med ute mens jeg driver med hester/kaniner (med vogna selvsagt plassert på trygg avstand) og gleder meg til babycallen dumper ned i postkassa.

En annen ting er at hun plutselig ikke vil sove svøpt lenger. Før har det vært eneste måten å ha sjanse til å få henne til å sove litt i egen seng. Nå begynner hun å kave villt etter en liten stund for å få løs armer og bein, og da klarer hun ikke roe seg igjen etterpå, med mindre jeg sitter og stryker konstant på henne. Men prøvde i natt med teppet bare løst rundt henne, og hun våknet etter et par timer og fektet litt med armer og bein, men hånda mi inntil kinnet hennes, så sovnet hun igjen. Så gjenstår det å se om det bare var tilfeldig eller om det er en ny trend. :aww:

  • Like 3
Skrevet

Lego! Alltid lego.

Hm, ja kanskje det! Det er lett tilgjengelig og alltid en vinner. Godt tips det, tusen takk :)

Skrevet

Åhh nå trenger jeg de smarte hodene deres litt!

Vi er som sagt på boligjakt, og hadde sett for oss å finne noe i gangavstand til skolen hvor min datter går. Men det er lettere sagt enn gjort..

Vi har nå mulighet til å prøve å få oss en leilighet på forkjøpsrett, som dessverre ikke ligger der skolen er. Så om vi kjøper den leiligheten er vi avhengig av at jeg kjører og henter på skolen hver dag. Ikke noe stort problem, men det er et stressmoment i hverdagen. I tillegg vil hun da ha vennene sine som bor og går på skolen et stykke unna. Dvs at hun vil få 2 vennekretser. En relatert til skolen, og en relatert til hjemmet.

Av diverse årsaker er det helt uaktuelt å flytte henne fra skolen hun nå endelig er tilbake på.

Spørsmålet mitt da er hva er lurt å gjøre? Vil det være et problem å bo et annet sted enn skolen er? vil det gå utover henne på noe vis? eller vil hun takle det bra?

Vi risikerer ved å være låst til et område å ikke finne noe. Det er pr dags dato ingen leiligheter for salg i vår prisklasse, i tillegg til at de to som kommer er 2roms, derfor alt for lite. forhåndsgodkjenningen iforhold til boliglån går ut 13 desember så vi er avhengig av å finne noe før den tid. Skal vi ha is i magen og håpe det kommer noe for salg i riktig område? eller skal vi slå til på en bolig som er helt utrolig lekker og som også er et fint sted å bo, også for barn? Riktignok kan noen ha mer ansiennitet enn oss, slik at vi ikke får den uansett, men skal vi prøve?

Kan nevnes at besøkshjemmet hennes ligger i gangavstand fra boligen vi vurderer, og at hun også har et par venninner i området allerede. Om det har noe å si.

Hun har heller ikke vanskelig for å få nye venner. Men vi har da disse problemene iforhold til at hun er utrygg, det har vært mye frem og tilbake, urolighet, konsentrasjonsproblemer og problemer med fagene på skolen. Hun er er sårbart barn. Vil vi gjøre noe verre ved å ikke bo i nærområde til skolen? Vil vi gjøre det bedre? eller vil ting være de samme?

dette er vanskelig :( hjelp? Tanker?

Skrevet

Åhh nå trenger jeg de smarte hodene deres litt!

Vi er som sagt på boligjakt, og hadde sett for oss å finne noe i gangavstand til skolen hvor min datter går. Men det er lettere sagt enn gjort..

Vi har nå mulighet til å prøve å få oss en leilighet på forkjøpsrett, som dessverre ikke ligger der skolen er. Så om vi kjøper den leiligheten er vi avhengig av at jeg kjører og henter på skolen hver dag. Ikke noe stort problem, men det er et stressmoment i hverdagen. I tillegg vil hun da ha vennene sine som bor og går på skolen et stykke unna. Dvs at hun vil få 2 vennekretser. En relatert til skolen, og en relatert til hjemmet.

Av diverse årsaker er det helt uaktuelt å flytte henne fra skolen hun nå endelig er tilbake på.

Spørsmålet mitt da er hva er lurt å gjøre? Vil det være et problem å bo et annet sted enn skolen er? vil det gå utover henne på noe vis? eller vil hun takle det bra?

Vi risikerer ved å være låst til et område å ikke finne noe. Det er pr dags dato ingen leiligheter for salg i vår prisklasse, i tillegg til at de to som kommer er 2roms, derfor alt for lite. forhåndsgodkjenningen iforhold til boliglån går ut 13 desember så vi er avhengig av å finne noe før den tid. Skal vi ha is i magen og håpe det kommer noe for salg i riktig område? eller skal vi slå til på en bolig som er helt utrolig lekker og som også er et fint sted å bo, også for barn? Riktignok kan noen ha mer ansiennitet enn oss, slik at vi ikke får den uansett, men skal vi prøve?

Kan nevnes at besøkshjemmet hennes ligger i gangavstand fra boligen vi vurderer, og at hun også har et par venninner i området allerede. Om det har noe å si.

Hun har heller ikke vanskelig for å få nye venner. Men vi har da disse problemene iforhold til at hun er utrygg, det har vært mye frem og tilbake, urolighet, konsentrasjonsproblemer og problemer med fagene på skolen. Hun er er sårbart barn. Vil vi gjøre noe verre ved å ikke bo i nærområde til skolen? Vil vi gjøre det bedre? eller vil ting være de samme?

dette er vanskelig :( hjelp? Tanker?

Vanskelig avgjørelse å ta. Har egentlig ingenting fornuftig å si :console:

Har kjøpt sterilisator til å bruke i microen. Fantastisk praktisk kjøp! Hvorfor gjorde jeg ikke det før?! Når kan man begynne å bruke kaldt vann fra springen i grøt og til morsmelkserstatningen?

Skrevet
Vanskelig avgjørelse å ta. Har egentlig ingenting fornuftig å si :console: 

 

Har kjøpt sterilisator til å bruke i microen. Fantastisk praktisk kjøp! Hvorfor gjorde jeg ikke det før?! Når kan man begynne å bruke kaldt vann fra springen i grøt og til morsmelkserstatningen?

Nei det er en helt forferdelig avgjørelse å ta!

Mener å huske amalie var 6mnd når vi begynte å bruke vann rett fra springen

Skrevet

Uff, Enits, veldig vanskelig avgjørelse! Jeg tror det er omtrent umulig å forutsi hvordan det vil slå ut å flytte lenger vekk fra skolen egentlig ... En god venninne av meg, som bl.a er ped.leder i en bhg og generelt vanvittig flink med barn, mener at de vennene man har i nærmiljøet er veldig viktig. Det å kunne løpe til noen på noen minutter, og være med på den uplanlagte leken er veldig verdifullt. Da jeg var liten gikk jeg i en klasse som på en måte var delt - vi bodde et par km unna skolen, men på hver vår side. Jeg lekte først og fremst med barna på min side helt til ungdomsskolealder, for vi var fremdeles sånn at vi løp til hverandre og ringte på døren uten å avtale på forhånd.

Men! Litt lenger ut på bygda er det jo faktisk sånn at mange bor uten skolevennene sine i gangavstand i det hele tatt. Det er gode, nære vennskap der også, selv om leken i større grad må planlegges og følges opp av foreldre. Jeg tenker nok at i deres tilfelle vil det området dere flytter til være trygt og godt selv om det ikke er skolevenninner der, fordi hun kjenner noen fra før og har en tilknytning til området. Men jeg tror også at dere i såfall bør være sterkt på banen og følge opp skole-vennskapene hennes tett, slik at hun f.eks ofte kan være med klassevenninner hjem og bli hentet noen timer senere o.l. Det er nok lurt å snakke med foreldrene til klassevenninnene hennes også kanskje? Rett og slett være litt i forkant ved en evt. flytting.

Stooor klem og lykke til med avgjørelsen!!

Skrevet

Uff, Enits, veldig vanskelig avgjørelse! Jeg tror det er omtrent umulig å forutsi hvordan det vil slå ut å flytte lenger vekk fra skolen egentlig ... En god venninne av meg, som bl.a er ped.leder i en bhg og generelt vanvittig flink med barn, mener at de vennene man har i nærmiljøet er veldig viktig. Det å kunne løpe til noen på noen minutter, og være med på den uplanlagte leken er veldig verdifullt. Da jeg var liten gikk jeg i en klasse som på en måte var delt - vi bodde et par km unna skolen, men på hver vår side. Jeg lekte først og fremst med barna på min side helt til ungdomsskolealder, for vi var fremdeles sånn at vi løp til hverandre og ringte på døren uten å avtale på forhånd.

 

Men! Litt lenger ut på bygda er det jo faktisk sånn at mange bor uten skolevennene sine i gangavstand i det hele tatt. Det er gode, nære vennskap der også, selv om leken i større grad må planlegges og følges opp av foreldre. Jeg tenker nok at i deres tilfelle vil det området dere flytter til være trygt og godt selv om det ikke er skolevenninner der, fordi hun kjenner noen fra før og har en tilknytning til området. Men jeg tror også at dere i såfall bør være sterkt på banen og følge opp skole-vennskapene hennes tett, slik at hun f.eks ofte kan være med klassevenninner hjem og bli hentet noen timer senere o.l. Det er nok lurt å snakke med foreldrene til klassevenninnene hennes også kanskje? Rett og slett være litt i forkant ved en evt. flytting.

 

Stooor klem og lykke til med avgjørelsen!!

Jeg kan jo si at vi pr idag bor et stykke fra skolen uten barn i nærmiljøet i det hele tatt. Så uansett blir det en positiv endring. Har fått noen innspill iforhold til å evt også bytte skole. Da vil hun gå på en mindre skole med tettere miljø, og det er samme klasse som vennene hennes i det området. Men jeg tenker hun kan få være med på en eventuell slik avgjørelse når vi vet om vi får boligen eller ikke.

Tenkte jeg uansett skal rådføre meg med barnevernet og familieveilederen vår.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...