Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

For dere som snakker om å sovne ved puppen og sånn og nattamming:

http://www.babyverden.no/blogg/Lykkeligbarndom/Slik-slutter-dere-med-nattpupp/

Likte spesielt det siste:

Bare for å ha det sagt, jeg har aldri ment vi skal nattavvenne, til det er hun altfor liten og jeg mener også at det styrer hun selv.

Det jeg "sliter" mest med er å amme i søvn, joda, det er koselig og alt det der, men det betyr også at jeg er konstant "on call" hver eneste dag, hver eneste kveld og hver eneste natt. Det er ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt i perioder. Spesielt slik som nå når hun er så sinnsykt vanskelig å få i søvn igjen, jeg må gjøre ALT på nattestid. Jeg sover maks to timer om gangen. Og dette er jo bare meg, Tuva har det jo likedan. Søvn avler søvn, og de nettene hun våkner mest er hun sur og gretten på dagtid.

Huff, beklager, jeg vet du bare forsøkte å oppmuntre:) og tusen tusen tusen takk for det:) vi er bare litt på felgen midt oppi flytting og det var veldig godt å få ut litt frustrasjon :)

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Bare for å ha det sagt, jeg har aldri ment vi skal nattavvenne, til det er hun altfor liten og jeg mener også at det styrer hun selv.

Det jeg "sliter" mest med er å amme i søvn, joda, det er koselig og alt det der, men det betyr også at jeg er konstant "on call" hver eneste dag, hver eneste kveld og hver eneste natt. Det er ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt i perioder. Spesielt slik som nå når hun er så sinnsykt vanskelig å få i søvn igjen, jeg må gjøre ALT på nattestid. Jeg sover maks to timer om gangen. Og dette er jo bare meg, Tuva har det jo likedan. Søvn avler søvn, og de nettene hun våkner mest er hun sur og gretten på dagtid.

Huff, beklager, jeg vet du bare forsøkte å oppmuntre:) og tusen tusen tusen takk for det:) vi er bare litt på felgen midt oppi flytting og det var veldig godt å få ut litt frustrasjon :)

Tenkte ikke på deg og å amme i søvn, altså. :)

Stakkars, jeg føler så enormt med deg altså. Det er blytungt! Har du vurdert å prøve sportsdelen til vogna? Tuva elsker den og plutselig kunne hun trilles i søvn, i bagen var hun bare sint. :)

I dag tok jeg bilde av Tuva og innså at jeg slettes ikke har noen liten baby lenger, jeg har en ganske stor liten jente! (Og hun har, nok en gang, på seg Name It-klær. Jeg ELSKER de klærne. Knuser alle andre klær på både komfort og hvor godt de holder seg!)

1013446_10151672969947225_4547246_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

Tenkte ikke på deg og å amme i søvn, altså. :)

Stakkars, jeg føler så enormt med deg altså. Det er blytungt! Har du vurdert å prøve sportsdelen til vogna? Tuva elsker den og plutselig kunne hun trilles i søvn, i bagen var hun bare sint. :)

I dag tok jeg bilde av Tuva og innså at jeg slettes ikke har noen liten baby lenger, jeg har en ganske stor liten jente! (Og hun har, nok en gang, på seg Name It-klær. Jeg ELSKER de klærne. Knuser alle andre klær på både komfort og hvor godt de holder seg!)

1013446_10151672969947225_4547246_n.jpg

Vi har ikke hatt plass til vognen inne. Dumt, for hun elsker den.

Jeg tenker det går seg til av seg selv. Eller om vi bærer vognen opp smale trappen til soverommet hver kveld, men da må vi være to, og hun må sove på gangen. Det k a n kanskje gå når vi flytter. :) slik vi bor nå har vi ikke sjangs iallefall. Det er forresten først siste tiden hun klarer å sovne uten trilling i vogn. Fy så deilig det er å kunne bare legge henne ute i vogna, rugge litt i ti min og vips så sover hun en halvtime :)

Skrevet

Fiine Tuva :wub:

Jeg kommer seriøst ikke til å skjønne når ting er i gang jeg. :aww: Skjer fryktelig mye i magen min i kveld - murrer i korsryggen og masse bevegelse og "vondter" men ikke noe regelmessig, tror jeg - så da er det vel greit vel? :lol:

Skrevet

Jeg bare elsker alderen A er i nå. Elsker og hater. ..

Men jeg elsker alt det morsomme han sier, og irriterer meg over at han har et svar på alt.

Han finner på egne ord som makes sense ( druer = muliggodteri fant jeg akkurat ut) , og han forteller dårlige eventyr og ekstremt dårlige vitser...

  • Like 1
Skrevet

Flyttedag!

O' Hildrane du så godt det skal bli! Stoor tomt med hund som kan fly løs, hvor Tuva kan rulle seg rundt med et gresstrå mellom skinkene. Eget hus hvor Tuva kan leke så masse dinosaur og brøle T-Rex brølene sine så masse hun vil uten at jeg trenger være redd for naboen over. Eget hus hvor jeg slipper sitte våken og amme midt på natta mens naboen har fyllesex akkurat 3 meter over hodet på oss......

Goodtimes!!!!

:blissysmile::blissysmile::blissysmile:

  • Like 8
Skrevet

Flyttedag!

O' Hildrane du så godt det skal bli! Stoor tomt med hund som kan fly løs, hvor Tuva kan rulle seg rundt med et gresstrå mellom skinkene. Eget hus hvor Tuva kan leke så masse dinosaur og brøle T-Rex brølene sine så masse hun vil uten at jeg trenger være redd for naboen over. Eget hus hvor jeg slipper sitte våken og amme midt på natta mens naboen har fyllesex akkurat 3 meter over hodet på oss...

Goodtimes!!

:blissysmile::blissysmile::blissysmile:

Om en måned og seks dager skal jeg si akkurat det samme... Kanskje bortsett fra det med grå skrift. Det er ikke DET som er det største problemet hos oss:) Gratulerer med hus:)

  • Like 1
Skrevet

Om en måned og seks dager skal jeg si akkurat det samme... Kanskje bortsett fra det med grå skrift. Det er ikke DET som er det største problemet hos oss:) Gratulerer med hus:)

Takk!:) vi har eid det i over ett år, så svært etterlengtet at vi endelig flytter!

  • Like 1
Skrevet

Vi har ikke hatt plass til vognen inne. Dumt, for hun elsker den.

Jeg tenker det går seg til av seg selv. Eller om vi bærer vognen opp smale trappen til soverommet hver kveld, men da må vi være to, og hun må sove på gangen. Det k a n kanskje gå når vi flytter. :) slik vi bor nå har vi ikke sjangs iallefall. Det er forresten først siste tiden hun klarer å sovne uten trilling i vogn. Fy så deilig det er å kunne bare legge henne ute i vogna, rugge litt i ti min og vips så sover hun en halvtime :)

Aaah, da skjønner jeg at ting ikke er så enkelt, nei. :) Håper det ordner seg! Kan det være en idé å eventuelt kjøpe en bruktvogn å ha inne?

Ja! Name it klær er gull synes jeg. De er SÅ fine, og synes kvaliteten er bedre. Så stor Tuva ser ut der, hun er så for seg :D

Ja, ikke minst er de fine! Når vi arver klær og jeg finner noe jeg synes kjennes ekstra behagelig ut så slår det aldri feil - da er det Name It. Og ikke minst er det ikke noe dyrere enn andre klær! :)

Skrevet

Aaah, da skjønner jeg at ting ikke er så enkelt, nei. :) Håper det ordner seg! Kan det være en idé å eventuelt kjøpe en bruktvogn å ha inne?

Ja, ikke minst er de fine! Når vi arver klær og jeg finner noe jeg synes kjennes ekstra behagelig ut så slår det aldri feil - da er det Name It. Og ikke minst er det ikke noe dyrere enn andre klær! :)

Om det blir løsningen å sove i vogn så kjøper vi definitivt en vogn til. Vi får prøvd det litt dagene fremover nå, vi er på vei til vestlandet og skal bo hos svigers noen dager til vi får kjøpt seng til nyhuset:)

Skrevet

Grattis med flytting Elzorro! :D :D

Hvordan tenkte dere om tiden med baby i hus, før den kom? Jeg klarer liksom ikke se for meg hvordan hverdagen blir what so ever. :o Jeg storgleder meg altså - men jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting (stresser meg ikke altså - tenker at jeg må bare ta ting som det kommer og tilpasse baby). Tenkte dere at ting kom til å bli "likt" som nå, bare med en baby i tillegg? Eller at alt blir endret?

Skrevet

Grattis med flytting Elzorro! :D :D

Hvordan tenkte dere om tiden med baby i hus, før den kom? Jeg klarer liksom ikke se for meg hvordan hverdagen blir what so ever. :o Jeg storgleder meg altså - men jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting (stresser meg ikke altså - tenker at jeg må bare ta ting som det kommer og tilpasse baby). Tenkte dere at ting kom til å bli "likt" som nå, bare med en baby i tillegg? Eller at alt blir endret?

Her har ikke ting endret seg så mye. det tar bare lengre tid å komme seg ut døra fordi det må times med bleieskift og amming. Jeg var jo heldig å sov stort sett natten igjennom da jeg var gravid. Nå har jeg en baby som stort sett har lik døgnrytme som meg selv. så i stedet for en tissetur på natterstid er det litt amming i stedet.

En annen endring er at jeg kommer meg mindre ut alene for jeg er livredd for å ikke å klare å parkere den nye bilen :P Jeg er en parkeringskløne og har helt angst for at folk skal tute på meg mens jeg er en skikkelig kjærring og ikke får bilen mellom strekene og ikke klin inntil bilen ved siden av :D

Jeg merket forresten helt klart når jeg fikk rier. Ikke til å ta feil av! Men så hadde jo vannet mitt gått da, så det var jo naturlig at riene kom også :) Med riene klarte jeg ikke snakke eller bevege meg.

  • Like 1
Skrevet

Grattis med flytting Elzorro! :D :D

Hvordan tenkte dere om tiden med baby i hus, før den kom? Jeg klarer liksom ikke se for meg hvordan hverdagen blir what so ever. :o Jeg storgleder meg altså - men jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting (stresser meg ikke altså - tenker at jeg må bare ta ting som det kommer og tilpasse baby). Tenkte dere at ting kom til å bli "likt" som nå, bare med en baby i tillegg? Eller at alt blir endret?

Jeg var kjempeforberedt på det alle fortalte meg; nemlig at verden kom til å bli snudd opp ned, jeg kom ikke til å være meg selv lenger, etc. Men for meg stemte det ikke i det hele tatt. Jeg føler meg akkurat som den jeg var før jeg fikk Tuva, driver fremdeles med hundetrening, leser de samme bøkene og henger på de samme forumene på nettet ;) Men at det er unntakstilstand til ting løsner er det liten tvil om, men det ser du jo her på sonen også. Vi ble ferdig med den perioden på 3 uker, andre på 4 mnd. Men samtidig, de slitsomme ukene, jeg var fremdeles meg selv. Jeg snakka med venninner om akkurat det samme. Faktisk så tror jeg behovet er større nå for å være meg selv og sånn. Og ikke "bare" mamma. Jeg kvekker fremdeles når noen sier til Tuva "Skal du til mamma?" og lignende, helt uvirkelig :lol:

Det er klart, jeg har jo Tuva å passe på da. Så dagene går jo med til litt andre ting når hun er våken. Men når hun sover og på kvelden når hun har lagt seg gjør jeg det samme, tenker de samme tankene og er meg selv. Den største forskjellen er nok at jeg har lært å prioritere tiden min. Det går ikke så mye tid med til "tull", enten bruker jeg tiden på å holde orden i huset, bruke tid på mannen, hunden eller Tuva. Og jeg liker det!

Hilsen ei som var liiivredd for å miste seg selv :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg er ikke redd for å miste meg selv, overhodet. Bare at jeg har liksom en verden jeg vet hvordan er frem til ca 21. august, og så er det et stort blankt felt :lol: Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men tar meg liksom i å lure på hvordan jeg skal løse det med stell av dyra i starten, turer med hundene, møkking hos hester osv osv. Og bare sånne enkle bagateller - hvordan får man i seg middag med en unge hengende i puppen/skrikende i armene/sovende osv? :lol: Med tanke på at vi spiser somregel hos svigers?

Det bekymrer meg ikke altså - er veldig klar for en ny liten sjef i huset. :ahappy: Bare litt absurd å ikke klare å se for seg hvordan det blir.

Skrevet

Jeg er ikke redd for å miste meg selv, overhodet. Bare at jeg har liksom en verden jeg vet hvordan er frem til ca 21. august, og så er det et stort blankt felt :lol: Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men tar meg liksom i å lure på hvordan jeg skal løse det med stell av dyra i starten, turer med hundene, møkking hos hester osv osv. Og bare sånne enkle bagateller - hvordan får man i seg middag med en unge hengende i puppen/skrikende i armene/sovende osv? :lol: Med tanke på at vi spiser somregel hos svigers?

Det bekymrer meg ikke altså - er veldig klar for en ny liten sjef i huset. :ahappy: Bare litt absurd å ikke klare å se for seg hvordan det blir.

Skjønner. Jeg ble ganske fort flink til multitasking i alle fall :lol: I begynnelsen var alt kjempeprosjekter for å få med seg babyen, nå er alt vaner og rutiner og ingenting er noe stress lenger :P

  • Like 1
Skrevet

Her var jeg forberedt på kjempeforandring, men, bortsett fra de fire ukene på sykehus, så var den første tiden ganske som før. Bare med baby, og barnevogn, og ikke jobb:) det er først når L ble, tja, 8/9/10 mnd, og hun virkelig begynte å bli mobil/ha meninger/spise "selv"/få illeluktende bæsjebleier/sove sjeldnere/KREVE oppmerksomhet, at forandringen kom. Linux hadde det fantastisk helt til L kom i den alderen. Det var da hun begynte å ta plass, nå syns han at hun er litt dum noen ganger (*komme her sånn helt uanmeldt og bare TA oppmerksomhet fra MEG. Det er jo MEG det er snakk om, SJEFEN...*) (men han har det egentlig helt fint;)

  • Like 1
Skrevet

Selvfølgelig forandrer livet seg. Livet forandrer seg jo bare ved de minste små bagateller som jobbskifte, ny hund etc. Livet forandrer seg uendelig mye mer når man får barn. For de som har relativt passive babyer tar det kanskje lengre tid, men etterhvert tar ungene større og større plass. De er ikke bare noe man drasser rundt på, de har sine krav og rettigheter og kommer automatisk i første rekke.

Det betyr ikke at man ikke kan være seg selv og ha sine interesser, i en familie - uansett hvor liten den er - må jo alle få ha sin greie.

Men jeg tror de fleste med hund og barn ofte legger turen innom lekeplassen..

Jeg er ikke den samme som jeg var før A ble født, det har jeg heller ikke som mål å være. Jeg utvikler meg hele tiden, og nå utvikler jeg meg også som "Mamma -Annette" på samme måte som jeg hele tiden utvikler meg som "kjæreste, datter, søster, venn , jobb - Annette" .

Ingen er vel akkurat den samme livet ut og ingen er vel så endimensjonale at de ikke endrer seg i forhold til omgivelser og den rollen man har.

Jeg er såpass "lik meg selv" at jeg er en ekstremt barnslig mamma , jeg kan gjerne synge tullesanger høyt i butikken sammen med poden feks , men det er andre sider av meg som også har kommet frem.

Livet forandrer seg hele tiden og mennesker utvikler seg hele tiden, det ville vært veldig unaturlig om ikke det å få ansvaret for et helt lite menneske som er seg selv fullt ut ikke forandret den minste ting.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er ikke redd for å miste meg selv, overhodet. Bare at jeg har liksom en verden jeg vet hvordan er frem til ca 21. august, og så er det et stort blankt felt :lol: Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men tar meg liksom i å lure på hvordan jeg skal løse det med stell av dyra i starten, turer med hundene, møkking hos hester osv osv. Og bare sånne enkle bagateller - hvordan får man i seg middag med en unge hengende i puppen/skrikende i armene/sovende osv? :lol: Med tanke på at vi spiser somregel hos svigers?

Det bekymrer meg ikke altså - er veldig klar for en ny liten sjef i huset. :ahappy: Bare litt absurd å ikke klare å se for seg hvordan det blir.

Her må som regel mannen lage maten da vi har en veldig sulten unge som ofte våkner og vil ha mat når vår mat skal enten lages eller spises. I begynnelsen ble det til at middagen ble kald innen jeg fikk spist. Nå spiser hun fortere så jeg får som regel varmere mat nå enn helt i starten. Når vi spiser borte så er det ofte mange hender som vil holde henne, så da går hun runden rundt bordet så alle får spist :P Heldigvis er hun mye mindre skrikete nå, så hun klarer å være våken og stille samtidig! Da kan vi spise mens hun sitter å ser på oss fra vippestolen eller tripp trapp stolen!

Edit: Hvordan går det med wednesday??

Skrevet

Edit: Hvordan går det med wednesday??

:lol: Skjer lite.

Vært på kontroll igjen idag, og nå fikk jeg et rødt, rundt klistremerke på helsekortet mitt, sånn at alle som ser det skal skjønne at her snakker vi RISIKO! :o Takk, jordmor-dama, nå ble jeg jo mye roligere.... :lol:

  • Like 2
Skrevet

Helt enig med sonen-Annette.

Jeg har forandret meg siden jeg fikk barn, akkurat slik jeg hadde forandret meg de siste tre årene om jeg ikke hadde fått barn.

Interessene mine er annerledes, hverdagen er helt drastisk annerledes, prioriteringene er annerledes, ja, det er ikke mye som er så innmari likt egentlig. Men jeg har jo ikke blitt et annet menneske heller. Jeg tenker at det er naturlig at ting endres når man får barn, og det er ikke noe galt med det. :)

Rak, det er umulig å forberede seg sånn egentlig. Man vet jo ikke hva slags barn man får og hvor enkel overgang til å bli forelder blir. Men jeg tenker at det man kan gjøre er det du allerede gjør nå, tenke at livet blir noe annet og bare ta hver dag som den kommer. Uansett hvordan det føles i begynnelsen, så kan du vite med sikkerhet at det kommer til å bli veldig bra. Noen har det slik fra dag en, for andre tar det litt tid, slik som soelvd skriver. Men man kommer dit uansett, og man ville aldri, aldri, ALDRI valgt det vekk. :)

Wednesday, noen grunn til RISIKO! annet enn tvillingsvangerskap?

  • Like 1
Skrevet

Wednesday, noen grunn til RISIKO! annet enn tvillingsvangerskap?

Det er litt ekstra risiko i med at de deler morkake, visstnok. Fikk ikke helt tak i hva det var utover det. Men vi måtte gjøre det klart når vi ringer at de må sjekke hva som er skrevet om meg og sånt. De skal ha lav terskel for å ta meg inn.

Skrevet

Herregud, det er så flaut med barn noen ganger.

Noen ganger ler jeg inni meg, som når Ask høylytt forklarte meg at det var synd på et par chihuahuaer som ble bært i bag bak oss, siden de ikke kunne gå, bare bjeffe.

Andre ganger har jeg lyst til å tape igjen kjeften hans. Som når han roper "Nå kommer den EKLE dama igjen! "når hun som ser til hestene kommer over tunet. Hun har aldri pratet med han en gang, men det at hun kommer på vår eiendom og peller på det han mener er våre hester er visst nok.

Og når han høylytt sier "Se, et troll! " når det dukker opp mindre pene mennesker i butikken etc etc... Herregud, jeg blir så flau noen ganger. ..

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...