Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

For dere som snakker om å sovne ved puppen og sånn og nattamming:

http://www.babyverden.no/blogg/Lykkeligbarndom/Slik-slutter-dere-med-nattpupp/

Likte spesielt det siste:

Bare for å ha det sagt, jeg har aldri ment vi skal nattavvenne, til det er hun altfor liten og jeg mener også at det styrer hun selv.

Det jeg "sliter" mest med er å amme i søvn, joda, det er koselig og alt det der, men det betyr også at jeg er konstant "on call" hver eneste dag, hver eneste kveld og hver eneste natt. Det er ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt i perioder. Spesielt slik som nå når hun er så sinnsykt vanskelig å få i søvn igjen, jeg må gjøre ALT på nattestid. Jeg sover maks to timer om gangen. Og dette er jo bare meg, Tuva har det jo likedan. Søvn avler søvn, og de nettene hun våkner mest er hun sur og gretten på dagtid.

Huff, beklager, jeg vet du bare forsøkte å oppmuntre:) og tusen tusen tusen takk for det:) vi er bare litt på felgen midt oppi flytting og det var veldig godt å få ut litt frustrasjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Bare for å ha det sagt, jeg har aldri ment vi skal nattavvenne, til det er hun altfor liten og jeg mener også at det styrer hun selv.

Det jeg "sliter" mest med er å amme i søvn, joda, det er koselig og alt det der, men det betyr også at jeg er konstant "on call" hver eneste dag, hver eneste kveld og hver eneste natt. Det er ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt i perioder. Spesielt slik som nå når hun er så sinnsykt vanskelig å få i søvn igjen, jeg må gjøre ALT på nattestid. Jeg sover maks to timer om gangen. Og dette er jo bare meg, Tuva har det jo likedan. Søvn avler søvn, og de nettene hun våkner mest er hun sur og gretten på dagtid.

Huff, beklager, jeg vet du bare forsøkte å oppmuntre:) og tusen tusen tusen takk for det:) vi er bare litt på felgen midt oppi flytting og det var veldig godt å få ut litt frustrasjon :)

Tenkte ikke på deg og å amme i søvn, altså. :)

Stakkars, jeg føler så enormt med deg altså. Det er blytungt! Har du vurdert å prøve sportsdelen til vogna? Tuva elsker den og plutselig kunne hun trilles i søvn, i bagen var hun bare sint. :)

I dag tok jeg bilde av Tuva og innså at jeg slettes ikke har noen liten baby lenger, jeg har en ganske stor liten jente! (Og hun har, nok en gang, på seg Name It-klær. Jeg ELSKER de klærne. Knuser alle andre klær på både komfort og hvor godt de holder seg!)

1013446_10151672969947225_4547246_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte ikke på deg og å amme i søvn, altså. :)

Stakkars, jeg føler så enormt med deg altså. Det er blytungt! Har du vurdert å prøve sportsdelen til vogna? Tuva elsker den og plutselig kunne hun trilles i søvn, i bagen var hun bare sint. :)

I dag tok jeg bilde av Tuva og innså at jeg slettes ikke har noen liten baby lenger, jeg har en ganske stor liten jente! (Og hun har, nok en gang, på seg Name It-klær. Jeg ELSKER de klærne. Knuser alle andre klær på både komfort og hvor godt de holder seg!)

1013446_10151672969947225_4547246_n.jpg

Vi har ikke hatt plass til vognen inne. Dumt, for hun elsker den.

Jeg tenker det går seg til av seg selv. Eller om vi bærer vognen opp smale trappen til soverommet hver kveld, men da må vi være to, og hun må sove på gangen. Det k a n kanskje gå når vi flytter. :) slik vi bor nå har vi ikke sjangs iallefall. Det er forresten først siste tiden hun klarer å sovne uten trilling i vogn. Fy så deilig det er å kunne bare legge henne ute i vogna, rugge litt i ti min og vips så sover hun en halvtime :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fiine Tuva :wub:

Jeg kommer seriøst ikke til å skjønne når ting er i gang jeg. :aww: Skjer fryktelig mye i magen min i kveld - murrer i korsryggen og masse bevegelse og "vondter" men ikke noe regelmessig, tror jeg - så da er det vel greit vel? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare elsker alderen A er i nå. Elsker og hater. ..

Men jeg elsker alt det morsomme han sier, og irriterer meg over at han har et svar på alt.

Han finner på egne ord som makes sense ( druer = muliggodteri fant jeg akkurat ut) , og han forteller dårlige eventyr og ekstremt dårlige vitser...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttedag!

O' Hildrane du så godt det skal bli! Stoor tomt med hund som kan fly løs, hvor Tuva kan rulle seg rundt med et gresstrå mellom skinkene. Eget hus hvor Tuva kan leke så masse dinosaur og brøle T-Rex brølene sine så masse hun vil uten at jeg trenger være redd for naboen over. Eget hus hvor jeg slipper sitte våken og amme midt på natta mens naboen har fyllesex akkurat 3 meter over hodet på oss......

Goodtimes!!!!

:blissysmile::blissysmile::blissysmile:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttedag!

O' Hildrane du så godt det skal bli! Stoor tomt med hund som kan fly løs, hvor Tuva kan rulle seg rundt med et gresstrå mellom skinkene. Eget hus hvor Tuva kan leke så masse dinosaur og brøle T-Rex brølene sine så masse hun vil uten at jeg trenger være redd for naboen over. Eget hus hvor jeg slipper sitte våken og amme midt på natta mens naboen har fyllesex akkurat 3 meter over hodet på oss...

Goodtimes!!

:blissysmile::blissysmile::blissysmile:

Om en måned og seks dager skal jeg si akkurat det samme... Kanskje bortsett fra det med grå skrift. Det er ikke DET som er det største problemet hos oss:) Gratulerer med hus:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en måned og seks dager skal jeg si akkurat det samme... Kanskje bortsett fra det med grå skrift. Det er ikke DET som er det største problemet hos oss:) Gratulerer med hus:)

Takk!:) vi har eid det i over ett år, så svært etterlengtet at vi endelig flytter!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke hatt plass til vognen inne. Dumt, for hun elsker den.

Jeg tenker det går seg til av seg selv. Eller om vi bærer vognen opp smale trappen til soverommet hver kveld, men da må vi være to, og hun må sove på gangen. Det k a n kanskje gå når vi flytter. :) slik vi bor nå har vi ikke sjangs iallefall. Det er forresten først siste tiden hun klarer å sovne uten trilling i vogn. Fy så deilig det er å kunne bare legge henne ute i vogna, rugge litt i ti min og vips så sover hun en halvtime :)

Aaah, da skjønner jeg at ting ikke er så enkelt, nei. :) Håper det ordner seg! Kan det være en idé å eventuelt kjøpe en bruktvogn å ha inne?

Ja! Name it klær er gull synes jeg. De er SÅ fine, og synes kvaliteten er bedre. Så stor Tuva ser ut der, hun er så for seg :D

Ja, ikke minst er de fine! Når vi arver klær og jeg finner noe jeg synes kjennes ekstra behagelig ut så slår det aldri feil - da er det Name It. Og ikke minst er det ikke noe dyrere enn andre klær! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaah, da skjønner jeg at ting ikke er så enkelt, nei. :) Håper det ordner seg! Kan det være en idé å eventuelt kjøpe en bruktvogn å ha inne?

Ja, ikke minst er de fine! Når vi arver klær og jeg finner noe jeg synes kjennes ekstra behagelig ut så slår det aldri feil - da er det Name It. Og ikke minst er det ikke noe dyrere enn andre klær! :)

Om det blir løsningen å sove i vogn så kjøper vi definitivt en vogn til. Vi får prøvd det litt dagene fremover nå, vi er på vei til vestlandet og skal bo hos svigers noen dager til vi får kjøpt seng til nyhuset:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med flytting Elzorro! :D :D

Hvordan tenkte dere om tiden med baby i hus, før den kom? Jeg klarer liksom ikke se for meg hvordan hverdagen blir what so ever. :o Jeg storgleder meg altså - men jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting (stresser meg ikke altså - tenker at jeg må bare ta ting som det kommer og tilpasse baby). Tenkte dere at ting kom til å bli "likt" som nå, bare med en baby i tillegg? Eller at alt blir endret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med flytting Elzorro! :D :D

Hvordan tenkte dere om tiden med baby i hus, før den kom? Jeg klarer liksom ikke se for meg hvordan hverdagen blir what so ever. :o Jeg storgleder meg altså - men jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting (stresser meg ikke altså - tenker at jeg må bare ta ting som det kommer og tilpasse baby). Tenkte dere at ting kom til å bli "likt" som nå, bare med en baby i tillegg? Eller at alt blir endret?

Her har ikke ting endret seg så mye. det tar bare lengre tid å komme seg ut døra fordi det må times med bleieskift og amming. Jeg var jo heldig å sov stort sett natten igjennom da jeg var gravid. Nå har jeg en baby som stort sett har lik døgnrytme som meg selv. så i stedet for en tissetur på natterstid er det litt amming i stedet.

En annen endring er at jeg kommer meg mindre ut alene for jeg er livredd for å ikke å klare å parkere den nye bilen :P Jeg er en parkeringskløne og har helt angst for at folk skal tute på meg mens jeg er en skikkelig kjærring og ikke får bilen mellom strekene og ikke klin inntil bilen ved siden av :D

Jeg merket forresten helt klart når jeg fikk rier. Ikke til å ta feil av! Men så hadde jo vannet mitt gått da, så det var jo naturlig at riene kom også :) Med riene klarte jeg ikke snakke eller bevege meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med flytting Elzorro! :D :D

Hvordan tenkte dere om tiden med baby i hus, før den kom? Jeg klarer liksom ikke se for meg hvordan hverdagen blir what so ever. :o Jeg storgleder meg altså - men jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting (stresser meg ikke altså - tenker at jeg må bare ta ting som det kommer og tilpasse baby). Tenkte dere at ting kom til å bli "likt" som nå, bare med en baby i tillegg? Eller at alt blir endret?

Jeg var kjempeforberedt på det alle fortalte meg; nemlig at verden kom til å bli snudd opp ned, jeg kom ikke til å være meg selv lenger, etc. Men for meg stemte det ikke i det hele tatt. Jeg føler meg akkurat som den jeg var før jeg fikk Tuva, driver fremdeles med hundetrening, leser de samme bøkene og henger på de samme forumene på nettet ;) Men at det er unntakstilstand til ting løsner er det liten tvil om, men det ser du jo her på sonen også. Vi ble ferdig med den perioden på 3 uker, andre på 4 mnd. Men samtidig, de slitsomme ukene, jeg var fremdeles meg selv. Jeg snakka med venninner om akkurat det samme. Faktisk så tror jeg behovet er større nå for å være meg selv og sånn. Og ikke "bare" mamma. Jeg kvekker fremdeles når noen sier til Tuva "Skal du til mamma?" og lignende, helt uvirkelig :lol:

Det er klart, jeg har jo Tuva å passe på da. Så dagene går jo med til litt andre ting når hun er våken. Men når hun sover og på kvelden når hun har lagt seg gjør jeg det samme, tenker de samme tankene og er meg selv. Den største forskjellen er nok at jeg har lært å prioritere tiden min. Det går ikke så mye tid med til "tull", enten bruker jeg tiden på å holde orden i huset, bruke tid på mannen, hunden eller Tuva. Og jeg liker det!

Hilsen ei som var liiivredd for å miste seg selv :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd for å miste meg selv, overhodet. Bare at jeg har liksom en verden jeg vet hvordan er frem til ca 21. august, og så er det et stort blankt felt :lol: Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men tar meg liksom i å lure på hvordan jeg skal løse det med stell av dyra i starten, turer med hundene, møkking hos hester osv osv. Og bare sånne enkle bagateller - hvordan får man i seg middag med en unge hengende i puppen/skrikende i armene/sovende osv? :lol: Med tanke på at vi spiser somregel hos svigers?

Det bekymrer meg ikke altså - er veldig klar for en ny liten sjef i huset. :ahappy: Bare litt absurd å ikke klare å se for seg hvordan det blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd for å miste meg selv, overhodet. Bare at jeg har liksom en verden jeg vet hvordan er frem til ca 21. august, og så er det et stort blankt felt :lol: Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men tar meg liksom i å lure på hvordan jeg skal løse det med stell av dyra i starten, turer med hundene, møkking hos hester osv osv. Og bare sånne enkle bagateller - hvordan får man i seg middag med en unge hengende i puppen/skrikende i armene/sovende osv? :lol: Med tanke på at vi spiser somregel hos svigers?

Det bekymrer meg ikke altså - er veldig klar for en ny liten sjef i huset. :ahappy: Bare litt absurd å ikke klare å se for seg hvordan det blir.

Skjønner. Jeg ble ganske fort flink til multitasking i alle fall :lol: I begynnelsen var alt kjempeprosjekter for å få med seg babyen, nå er alt vaner og rutiner og ingenting er noe stress lenger :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var jeg forberedt på kjempeforandring, men, bortsett fra de fire ukene på sykehus, så var den første tiden ganske som før. Bare med baby, og barnevogn, og ikke jobb:) det er først når L ble, tja, 8/9/10 mnd, og hun virkelig begynte å bli mobil/ha meninger/spise "selv"/få illeluktende bæsjebleier/sove sjeldnere/KREVE oppmerksomhet, at forandringen kom. Linux hadde det fantastisk helt til L kom i den alderen. Det var da hun begynte å ta plass, nå syns han at hun er litt dum noen ganger (*komme her sånn helt uanmeldt og bare TA oppmerksomhet fra MEG. Det er jo MEG det er snakk om, SJEFEN...*) (men han har det egentlig helt fint;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig forandrer livet seg. Livet forandrer seg jo bare ved de minste små bagateller som jobbskifte, ny hund etc. Livet forandrer seg uendelig mye mer når man får barn. For de som har relativt passive babyer tar det kanskje lengre tid, men etterhvert tar ungene større og større plass. De er ikke bare noe man drasser rundt på, de har sine krav og rettigheter og kommer automatisk i første rekke.

Det betyr ikke at man ikke kan være seg selv og ha sine interesser, i en familie - uansett hvor liten den er - må jo alle få ha sin greie.

Men jeg tror de fleste med hund og barn ofte legger turen innom lekeplassen..

Jeg er ikke den samme som jeg var før A ble født, det har jeg heller ikke som mål å være. Jeg utvikler meg hele tiden, og nå utvikler jeg meg også som "Mamma -Annette" på samme måte som jeg hele tiden utvikler meg som "kjæreste, datter, søster, venn , jobb - Annette" .

Ingen er vel akkurat den samme livet ut og ingen er vel så endimensjonale at de ikke endrer seg i forhold til omgivelser og den rollen man har.

Jeg er såpass "lik meg selv" at jeg er en ekstremt barnslig mamma , jeg kan gjerne synge tullesanger høyt i butikken sammen med poden feks , men det er andre sider av meg som også har kommet frem.

Livet forandrer seg hele tiden og mennesker utvikler seg hele tiden, det ville vært veldig unaturlig om ikke det å få ansvaret for et helt lite menneske som er seg selv fullt ut ikke forandret den minste ting.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd for å miste meg selv, overhodet. Bare at jeg har liksom en verden jeg vet hvordan er frem til ca 21. august, og så er det et stort blankt felt :lol: Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men tar meg liksom i å lure på hvordan jeg skal løse det med stell av dyra i starten, turer med hundene, møkking hos hester osv osv. Og bare sånne enkle bagateller - hvordan får man i seg middag med en unge hengende i puppen/skrikende i armene/sovende osv? :lol: Med tanke på at vi spiser somregel hos svigers?

Det bekymrer meg ikke altså - er veldig klar for en ny liten sjef i huset. :ahappy: Bare litt absurd å ikke klare å se for seg hvordan det blir.

Her må som regel mannen lage maten da vi har en veldig sulten unge som ofte våkner og vil ha mat når vår mat skal enten lages eller spises. I begynnelsen ble det til at middagen ble kald innen jeg fikk spist. Nå spiser hun fortere så jeg får som regel varmere mat nå enn helt i starten. Når vi spiser borte så er det ofte mange hender som vil holde henne, så da går hun runden rundt bordet så alle får spist :P Heldigvis er hun mye mindre skrikete nå, så hun klarer å være våken og stille samtidig! Da kan vi spise mens hun sitter å ser på oss fra vippestolen eller tripp trapp stolen!

Edit: Hvordan går det med wednesday??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Hvordan går det med wednesday??

:lol: Skjer lite.

Vært på kontroll igjen idag, og nå fikk jeg et rødt, rundt klistremerke på helsekortet mitt, sånn at alle som ser det skal skjønne at her snakker vi RISIKO! :o Takk, jordmor-dama, nå ble jeg jo mye roligere.... :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med sonen-Annette.

Jeg har forandret meg siden jeg fikk barn, akkurat slik jeg hadde forandret meg de siste tre årene om jeg ikke hadde fått barn.

Interessene mine er annerledes, hverdagen er helt drastisk annerledes, prioriteringene er annerledes, ja, det er ikke mye som er så innmari likt egentlig. Men jeg har jo ikke blitt et annet menneske heller. Jeg tenker at det er naturlig at ting endres når man får barn, og det er ikke noe galt med det. :)

Rak, det er umulig å forberede seg sånn egentlig. Man vet jo ikke hva slags barn man får og hvor enkel overgang til å bli forelder blir. Men jeg tenker at det man kan gjøre er det du allerede gjør nå, tenke at livet blir noe annet og bare ta hver dag som den kommer. Uansett hvordan det føles i begynnelsen, så kan du vite med sikkerhet at det kommer til å bli veldig bra. Noen har det slik fra dag en, for andre tar det litt tid, slik som soelvd skriver. Men man kommer dit uansett, og man ville aldri, aldri, ALDRI valgt det vekk. :)

Wednesday, noen grunn til RISIKO! annet enn tvillingsvangerskap?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wednesday, noen grunn til RISIKO! annet enn tvillingsvangerskap?

Det er litt ekstra risiko i med at de deler morkake, visstnok. Fikk ikke helt tak i hva det var utover det. Men vi måtte gjøre det klart når vi ringer at de må sjekke hva som er skrevet om meg og sånt. De skal ha lav terskel for å ta meg inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, det er så flaut med barn noen ganger.

Noen ganger ler jeg inni meg, som når Ask høylytt forklarte meg at det var synd på et par chihuahuaer som ble bært i bag bak oss, siden de ikke kunne gå, bare bjeffe.

Andre ganger har jeg lyst til å tape igjen kjeften hans. Som når han roper "Nå kommer den EKLE dama igjen! "når hun som ser til hestene kommer over tunet. Hun har aldri pratet med han en gang, men det at hun kommer på vår eiendom og peller på det han mener er våre hester er visst nok.

Og når han høylytt sier "Se, et troll! " når det dukker opp mindre pene mennesker i butikken etc etc... Herregud, jeg blir så flau noen ganger. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...