Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Vi har ikke babycall engang, og ikke hatt det med Soph eller. Griner hun så går jeg jo inn på rommet uansett hva kameraet viser.. Og tbh, jeg har ingen behov for å sitte på en skjerm at hun eller han sover og vrir på seg, ser på dem hele dagen :P For oss blir det dyr morro for ingen ting :)

Vi hører henne ikke skrike, derfor må vi ha babycall. Og kameraet må jo være for å kunne se på henne HVIS hun lager lyd. ikke som kveldsunderholdning :lol: Men ja, jeg er enig. Dyr morro for lite :P

MEN, det er jo den andre siden også: de vakre, rosa stundene som får hjerte til å svulme så det nesten gjør vondt. Hallmark-øyeblikk, liksom. Torgrim har den siste uka blitt ram på å smile og le, og jeg kan stå og gråte av frustrasjon ett øyeblikk, og så plutselig smiler han og alt er bra, og alt det kjipe er bare blåst bort. Det er sånt så mange lirer av seg til en når man er gravid, men det er faktisk sant, ihvertfall for meg.

Men et par timer mer søvn om natta hadde smakt :D

Det der er rare greier :P I går skrek hun som besatt lenge uten at vi skjønte hva det var. Når hun endelig roet seg prøvde jeg å legge henne men det var ikke snakk om at hun ville sove. Lå der med øynene oppe og småsutret i blant. Når hun spyttet ut smokken for tusende gang kjente jeg irritasjonen stige. Men hun spytta ut fordi hun lå der og smilte! Woho, humørsvinginger på den dama her da, ja :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Jeg sliter med kronisk dårlig samvittighet... For Jaran. Han gråter jo aldri, og er alltid tilfreds og fornøyd samme hva. Så jeg føler vi aldri prioriterer han, og det er vond følelse! Sophia har vært syk siden fredagen, og vi har endel som skjer her hjemme som gjør at jeg er alene med ungene og hundene på dagtid.... Og hun krever veldig mye og blir direkte lei seg om ikke jeg tar meg av henne og sitter og koser på henne- Hun er ikke sånn ellers, men dette er første gang i livet hennes som hun er "ordenlig" syk (Altså, hun har bare en forkjølelse, 38-39 i feber og slim i halsen men vi har ikke opplevd det før) Så han er så enkel å sette ned.. Han er en enkel sjel, og synes det er greit å ligge under babygym/ligge i vippestol/Ligge og sove i baggen... Så det blir mye til at han gjør det nå på dagen fordi han ikke har noe imot det og krever ikke oppmerksomhet og nærhet kontra søsteren som blir hysterisk om hun ikke får det der og da (og siden hun er syk er det vanskelig å fortelle henne at det går ikke og nå er det lillebror sin tur med et eller annet.. Prøv å si det til en unge som blir så hysterisk at hun kaster opp liksom.) Det går noe veldig på samvittigheten min at han er så enkel og lett å prioritere bort og at det er aldri hans tur før etter hun har lagt seg på kvelden... Og da er han jo bare våken kaaanskje 20-30 min om slengen på en god dag, og sover resten. Han sovner jo av seg selv, så etter han har blitt skiftet på og fått flaske er det bare å legge han i baggen så sovner han etter fem minutter...

Hadde så mye mer tid til å kose på storesøster, til å ta meg tiden til å aktivisere henne når hun var våken, leke og synge osv... Blir heldigvis bedre med engang hun er frisk igjen, men merker det at det går utover samvittigheten på en eller annen måte hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lill, gjør deg selv en tjeneste, slutt å ha dårlig samvittighet. Jaran er en baby, han sover, spiser, bæsjer og tisser. Er han rolig og tilfreds, så lider han neppe noen nød.

Sophie er syk, hun trenger deg sannsynligvis mer enn hva han gjør akkurat nå. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Du kommer til å måtte prioritere han over henne etterhvert. Du kommer til å måtte prioritere henne over han igjen. Sånn er det bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med kronisk dårlig samvittighet... For Jaran. Han gråter jo aldri, og er alltid tilfreds og fornøyd samme hva. Så jeg føler vi aldri prioriterer han, og det er vond følelse! Sophia har vært syk siden fredagen, og vi har endel som skjer her hjemme som gjør at jeg er alene med ungene og hundene på dagtid.... Og hun krever veldig mye og blir direkte lei seg om ikke jeg tar meg av henne og sitter og koser på henne- Hun er ikke sånn ellers, men dette er første gang i livet hennes som hun er "ordenlig" syk (Altså, hun har bare en forkjølelse, 38-39 i feber og slim i halsen men vi har ikke opplevd det før) Så han er så enkel å sette ned.. Han er en enkel sjel, og synes det er greit å ligge under babygym/ligge i vippestol/Ligge og sove i baggen... Så det blir mye til at han gjør det nå på dagen fordi han ikke har noe imot det og krever ikke oppmerksomhet og nærhet kontra søsteren som blir hysterisk om hun ikke får det der og da (og siden hun er syk er det vanskelig å fortelle henne at det går ikke og nå er det lillebror sin tur med et eller annet.. Prøv å si det til en unge som blir så hysterisk at hun kaster opp liksom.) Det går noe veldig på samvittigheten min at han er så enkel og lett å prioritere bort og at det er aldri hans tur før etter hun har lagt seg på kvelden... Og da er han jo bare våken kaaanskje 20-30 min om slengen på en god dag, og sover resten. Han sovner jo av seg selv, så etter han har blitt skiftet på og fått flaske er det bare å legge han i baggen så sovner han etter fem minutter...

Hadde så mye mer tid til å kose på storesøster, til å ta meg tiden til å aktivisere henne når hun var våken, leke og synge osv... Blir heldigvis bedre med engang hun er frisk igjen, men merker det at det går utover samvittigheten på en eller annen måte hele tiden.

2ne var kjappere enn meg, men hun sier basically det samme som jeg skulle si. Hvis han ligger og er fornøyd så er det ingenting å ha dårlig samvittighet for. Soph kommer ikke til å være syk lenge, og akkurat nå er det hun som trenger deg mest. Og som 2ne sier, en annen gang går det andre veien.

Imens kan du få en :hug: , det er ikke noe gøy å føle seg strekt i alle retninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har jo selvsagt helt rett, men jeg går jo rundt og tenker da at neei, han får ikke nærheten han trenger, han blir ikke snakket til og han får jo ikke sett ansiktsutrykkene våre og kommer til å ende opp med å være tilbake i stadiet han burde fordi vi ikke kan gi han nok og stimulere behovene... Det er jo helt tåpelig egentlig! Men det tenker jeg for det da :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. De neste 20-80 årene dine kommer til å bestå av å ha dårlig samvittighet for ett eller annet du egentlig ikke kan noe for, og egentlig ikke får gjort så mye med. Jeg tror dårlig samvittighet for alt blir født samtidig med babyen, den vokser ihvertfall noe helt enormt så fort du får barn. Det er en teit dameting vi burde legge av oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Sophia er frisk og tilbake i barnehagen får du masse tid til å kose med han igjen! :hug:
Babyer lever jo litt i sin egen boble, han er jo ikke mange ukene gammel.
Merker på Johanne at hun først nå ved 6 - 7 uker trenger bittelitt stimuli, men for mye så blir hun overtrøtt og sutrete med en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skjønner jeg ingenting. Tuva sover i vogna, ute, alene, ennå! :shocked: Vi har trillet tur, hun må det for å sove skikkelig på dagen (med mindre jeg stiller meg selv til disposisjon som seng..). Og så parkerte vi uttafor døra, hun var stille så jeg tok sjangsen på å tørke av hunden på beina, og så fortsatte hun bare å sove? :| I en time har hun ligget der nå! Jeg skriver her i full fart for det føles ut som om hun skal våkne når som helst. Jeg har til og med sortert babyklær etter størelse og funnet ut av hva vi trenger til neste innkjøpsrunde i str 62...

Livet som alenemamma i ukedagene er rimelig hektisk, spesielt siden Tuva sover så dårlig på dagtid. Og DER våknet hun...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skjønner jeg ingenting. Tuva sover i vogna, ute, alene, ennå! :shocked: Vi har trillet tur, hun må det for å sove skikkelig på dagen (med mindre jeg stiller meg selv til disposisjon som seng..). Og så parkerte vi uttafor døra, hun var stille så jeg tok sjangsen på å tørke av hunden på beina, og så fortsatte hun bare å sove? :| I en time har hun ligget der nå! Jeg skriver her i full fart for det føles ut som om hun skal våkne når som helst. Jeg har til og med sortert babyklær etter størelse og funnet ut av hva vi trenger til neste innkjøpsrunde i str 62...

Livet som alenemamma i ukedagene er rimelig hektisk, spesielt siden Tuva sover så dårlig på dagtid. Og DER våknet hun...

Kjenner meg igjen!

Jeg blir sånn åhh hun sover - jeg må skyndte meg å gå på do, lage te, sjekke mail, lage album, osv alt på en gang. Men nå har jeg det egentlig ikke sånn at jeg kan klage i det hele tatt. Mannen er hjemme og hjelper meg enda, slik at jeg kan prioritere hvile og morsomme ting.

Dessuten begynner ting bare å gå bedre og bedre med henne på alle plan nå syntes jeg, men det er det bare nesten at jeg tør å skrive. Skal nyte det til det kommer nye tøffe dager. :heart:

Håper sovingen på dagtid bedrer seg med Tuva også! :)

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært meg å alltid sove når A sover og heller ha han med meg når jeg skal gjøre noe nyttig. Får jeg ikke gjort noe nyttig pga humøret hans driter jeg faktisk i det. Det tok litt tid, men jeg har innsett at jeg faktisk trenger å slappe av og at det ikke er krise om ting venter litt. Andre får ha perfekte hjem og gjøre masse lure ting, jeg er ikke den type husmor :P Nå har jeg heldigvis en gutt som stort sett synes det er gøy å hjelpe mamma, for han er det jo som å leke sammen. Han er så søt når han sover :wub:

post-321-13656114175844_thumb.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen!

Jeg blir sånn åhh hun sover - jeg må skyndte meg å gå på do, lage te, sjekke mail, lage album, osv alt på en gang. Men nå har jeg det egentlig ikke sånn at jeg kan klage i det hele tatt. Mannen er hjemme og hjelper meg enda, slik at jeg kan prioritere hvile og morsomme ting.

Dessuten begynner ting bare å gå bedre og bedre med henne på alle plan nå syntes jeg, men det er det bare nesten at jeg tør å skrive. Skal nyte det til det kommer nye tøffe dager. :heart:

Håper sovingen på dagtid bedrer seg med Tuva også! :)

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Det er heldigvis litt faktorer som ødelegger for i idag, slik som at vi sov dårlig i natt etter reising fra Oslo i går og sent i seng, og vi var på helsestasjonen på 6-ukers kontroll (de hadde glemt oss de faktisk, Tuva er jo 7 nå i dag..) midt i sovetiden, og vi fikk oss ingen lur på morgenen. Nå har jeg ei jente her som er krakilsk så fort jeg slutter rugge på vippestolen. Seriøst, Tuva er skikkelig sjarmerende øvertrøtt.... :innocent: Ellers så har vi egentlig begynt å få taket på ting altså :punk:

Her er hagen nesten fri for snø, så jeg klager ikke :lol:

Hvor bor du og når kan du ta imot besøk? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Hatt skyfri Himmel, deilig sol og bare veier i et par uker nå vi :D Bar vei har vi hatt hele vintern med unntak av noen få dager. Jeg har endel jeg ikke liker ved vestlandet, men klimaet er ikke en av de :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt skyfri Himmel, deilig sol og bare veier i et par uker nå vi :D Bar vei har vi hatt hele vintern med unntak av noen få dager. Jeg har endel jeg ikke liker ved vestlandet, men klimaet er ikke en av de :lol:

Unner deg det altså men... har vært der ofte nok til at jeg vet at det blåser noe jævelig og regner masse! Men det virker som været der har bedret seg, mens det har blitt verre her i det siste? :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unner deg det altså men... har vært der ofte nok til at jeg vet at det blåser noe jævelig og regner masse! Men det virker som været der har bedret seg, mens det har blitt verre her i det siste? :ermm:

Kanskje jeg bare tåler vind og vann godt :P Nå har jeg bodd her i snart 3 år, men jeg har aldri følt meg spesielt plaget av verken vind eller regn.. Jeg tar uansett vind og vann når som helst i stede for hauger av snø overalt og en fæl kulde :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I svømmehallen her har de et barnebasseng som er 32 grader. Hva tror dere om at vi tar med Johanne dit? Vi har jo ikke gått på noe babysvømming før så kan ingenting om det. Er hun for liten? Tenkte å bare sitte med henne for kosens skyld som en familieaktivitet. Hun elsker å bade :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I svømmehallen her har de et barnebasseng som er 32 grader. Hva tror dere om at vi tar med Johanne dit? Vi har jo ikke gått på noe babysvømming før så kan ingenting om det. Er hun for liten? Tenkte å bare sitte med henne for kosens skyld som en familieaktivitet. Hun elsker å bade :)

Det finnes i alle fall noen tommelfingerregler om at de blant annet skal være over 5 kg og noe om alder, tror jeg?

Ah, nå ble jeg minnet på at vi skal male og fikse barnerom i nyhuset i sommer, jeg gleder meg slik! Og for å si det slik, den babyrosa malingen som er der fra før skal vekk...

Når vi gikk fra visning på leiligheten vi nå eier så husker jeg mannen spurte "VAR det malt helt rosa det rommet?". Men nei, det var helt hvite vegger. Men det var så sykt mye rosa hello kitty ellers i rommet at vi faktisk lurte på om veggene rett og slett var rosa :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...