Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ingen problemer med den kristne tro, jeg bare stusser ofte over 'bevisstløse' valg tatt av folk jeg ikke ville kalt kristne . Jeg har familie og venner som er langt mer ateister enn meg , som gjerne hetser relgiøse og allikevel velger å både døpe og gifte seg kirkelig. Der sliter jeg med mangelen på respekt faktisk. Går man inn og bekjenner sin tro under Guds hus bør man virkelig mene det! Men jeg er sær og tenker for mye har det blitt meg fortalt..

Ellers synes jeg det er flott at man velger det som føles rett for sitt barn når man er forelder. Selv om jeg personlig gjerne skulle sett dåpen slik den er nå avskaffet, en litt mer uhøytidelig greie kunne jeg gått mer enn god for.

Det er som sagt når folk bare gjør det for å gjøre det jeg får en litt emmen smak i munnen .

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Nå spøkte jeg bare, men det antar jeg du forstod innerst inne ;)

Jeg vet hva dåp er og har nettopp vært fadder selv. :) Så da får man kanskje bare enes om at man har forskjellig syn på hva dåp innebærer i dag. For meg "holder" det at man har kristne verdier og holdninger for å døpe barnet sitt - for oss føles det rett. :) Og om du mener vi ikke vet hva det er fordi vi har en annen mening om dette og føler vi ikke tar det på alvor så synes jeg det er litt trist.

Edit: Loke, ang det med å få spørsmål om hvorfor man ikke døper. Jeg har fått grådig mange spørsmål om hvorfor vi døper, altså, så det går begge veier. :)

Jeg mener at så lenge dere er komfortable med valget dere tar, er det det rette for dere. Kortene var nydelige og jeg ønsker dere en fin fest :D

  • Like 1
Skrevet
Jeg veit ikke helt jeg, jeg syns jo ikke det å indirekte kalle folk for hyklere, eller mene at man påtvinger et barn en religion er å støtte de. Jeg ser heller ingen grunn for at noen skal måtte forsvare at de velger å døpe ungene sine i en tråd som dette - og jo, det ble sånn nå.
Det var aldri min intensjon iallfall. Folk må få gjøre som de vil, det mener jeg bestemt. Men for MEG hadde det føltes hyklersk å stå i en kirke og lyve. Det faktum er da virkelig ikke en kritikk av andre. Mine følelser er mine følelser, at andre ikke føler seg hyklersk, well, good for them!
Skrevet
Marie, den eneste ufravikelige regelen som gjør at man kan kalle seg kristen er at man tror at Jesus var Guds sønn og at han er din frelser. Tror man ikke det, så kan man heller ikke være kristen. :)

Hvis det er slik jeg tror så er det ikke så rigid.

Men selv om jeg har en personlig variant av troen så kan jeg berolige deg? med at jeg tror Jesus har levd og at han er Guds barn.

Igjen jeg får ikke forklart meg godt nok all den tid jeg egentlig ønsker å skrive i en barnetråd og ikke diskutere relgion. :)

Skrevet

E ble døpt, mest pga tradisjon. Sånn har det vært i både samboeren og min sin slekt, og sånn kommer det til å fortsette. Vi er ikke spesielt kristne, så ingen av oss har følt at vi har blitt tvunget inn i en religion. Vi synes det er en koselig ting å gjøre. Vi ble også spurt om hvorfor vi valgte det, og jeg syns det er fælt å måtte forsvare det. Hva med å respektere andres valg selv om man har en egen mening selv?

Skrevet
Historiebøkene sier at selve duden Jesus eksisterte, men den forteller også om mange andre folk som mente de var Messias, utførte mirakler og ble til live igjen etter de dævva.
Historikerne er ikke enige om det altså. Vi finner ingenting skriftlig om Jesus, til tross for et ganske så litterært samfunn på den tiden.

Men det er uansett ikke så passende i denne tråden.

Skrevet
Jeg har ingen problemer med den kristne tro, jeg bare stusser ofte over 'bevisstløse' valg tatt av folk jeg ikke ville kalt kristne . Jeg har familie og venner som er langt mer ateister enn meg , som gjerne hetser relgiøse og allikevel velger å både døpe og gifte seg kirkelig. Der sliter jeg med mangelen på respekt faktisk. Går man inn og bekjenner sin tro under Guds hus bør man virkelig mene det! Men jeg er sær og tenker for mye har det blitt meg fortalt..

Ellers synes jeg det er flott at man velger det som føles rett for sitt barn når man er forelder. Selv om jeg personlig gjerne skulle sett dåpen slik den er nå avskaffet, en litt mer uhøytidelig greie kunne jeg gått mer enn god for.

Det er som sagt når folk bare gjør det for å gjøre det jeg får en litt emmen smak i munnen .

DET er jeg enig i. Den der "gjøre det for å gjøre det" har jeg ingenting til overs for, man må nå i alle fall ha tenkt gjennom det og sett på begge sider av saken.

Ang det med en litt mer uhøytidelig greie så er mitt inntrykk at det har forandret seg litt i alle fall? Prestene jeg har vært borti snakker mer om holdninger og verdier, det å ha en tilhørlighet, etc og mindre om å lære opp i den kristne tro. Faktisk. Nå var jeg i dåpssamtale før helgen da jeg var fadder for nevøen min, og der var i alle fall presten sånn. :)

  • Like 1
Skrevet
Hvis det er slik jeg tror så er det ikke så rigid. Men selv om jeg har en personlig variant av troen så kan jeg berolige deg? med at jeg tror Jesus har levd og at han er Guds barn. Igjen jeg får ikke forklart meg godt nok all den tid jeg egentlig ønsker å skrive i en barnetråd og ikke diskutere relgion. :)
Ikke meningen å utfordre troen din, den er din og ingen andres. Men jo, så rigid er det egentlig, og det er ikke ment for å krangle eller flisespikke. Hele kristendommen bygger på den troen. Uten Gud og hans sønn Jesus, frelseren, så er det ingen kristendom. Utenom det så er det uendelige tolkninger av bibelen og Guds ord, og alt kan falle under kristendom.
  • Like 1
Skrevet
Ang det med en litt mer uhøytidelig greie så er mitt inntrykk at det har forandret seg litt i alle fall? Prestene jeg har vært borti snakker mer om holdninger og verdier, det å ha en tilhørlighet, etc og mindre om å lære opp i den kristne tro. Faktisk. Nå var jeg i dåpssamtale før helgen da jeg var fadder for nevøen min, og der var i alle fall presten sånn. :)

Noen tar det kanskje litt langt. Hvem husker vel ikke denne saken? :D

Skrevet

Over til noe helt annet..

Ask: " kan jeg få tran? Ask liker det og det er bra for meg"

Det der er ikke min sønn...Her har jeg gitt D-vitamindråper for å ikke plage ungen ( pappaen gir Tran) også BER han om tran? Wtf?

  • Like 2
Skrevet
Noen tar det kanskje litt langt. Hvem husker vel ikke denne saken? :D

- Dåpsbarnet hadde neppe noen mulighet til selv å forsvare seg mot at presten fullbyrder den hellige handlingen med dødninghatt på hodet, skriver Kjell Wernøe. Begge ber om biskopens vurdering.

:lol: :lol: :lol: Herlig argument! !

Skrevet

Dette føltes litt ekkelt da jeg egentlig ikke pleier å utlevere troen min i det hele tatt. Lysten til å skrive en lang avhandling for å forklare er der, men jeg får trøste meg med at jeg ikke får tid uansett siden J våkner snart. :P

Puh - tran er et så mye enklere tema. Vi tenker også å gå for D vitamindråper!
Rare Ask. :ahappy:

Edit Mari: Jeg vet det, men! Kanskje du må få den forklaringen en dag.

Skrevet
Dette føltes litt ekkelt da jeg egentlig ikke pleier å utlevere troen min i det hele tatt. Lysten til å skrive en lang avhandling for å forklare er der, men jeg får trøste meg med at jeg ikke får tid uansett siden J våkner snart. :P

Puh - tran er et så mye enklere tema. Vi tenker også å gå for D vitamindråper!

Rare Ask. :ahappy:

Jeg syns det er litt viktig. Å verne om sine private grenser, altså :D Hva vi babler om her, er egentlig ikke viktig. Vi går over på tran :D

  • Like 1
Skrevet
Dette føltes litt ekkelt da jeg egentlig ikke pleier å utlevere troen min i det hele tatt. Lysten til å skrive en lang avhandling for å forklare er der, men jeg får trøste meg med at jeg ikke får tid uansett siden J våkner snart. :P

Puh - tran er et så mye enklere tema. Vi tenker også å gå for D vitamindråper!

Rare Ask. :ahappy:

Huff, det var ikke meningen, Marie. Jeg beklager at jeg fikk deg til å føle deg sånn. Det var ikke engang ment å handle om deg, men å si noe generelt. Jeg ser nå at det ble helt feil. Du trenger ikke å forklare noe som helst! Det er ikke min business, og jeg var ikke ute etter den diskusjonen. :heart:

Skrevet

Skjønner deg godt Marie. Det lille du skrev virka veldig nært hva min tro er. Jeg er kristen, men jeg er vel stort sett alle fundamentale kristnes største skrekk i og med at jeg ikke bare er geolog (altså har basert 5 år av mitt liv på å lære meg hvordan jorden ble til for 541Ma siden) men baserer min klimaforskning blandt annet på foraminiferer/fossiler ( :o ) og på ingen måte tror på magi eller overnaturlige ting.

Men jeg tror på gud som en gud i MIN tro. Gud er det man selv gjør han til. Ergo tror jeg på gud, ikke slik bibelen framstiller han, men gud som jeg framstiller han selv i mitt hode. Og joda, jesus var sikkert en fyr nedi Israel en gang. Nekter ikke hans eksistens han heller.

Marie, den eneste ufravikelige regelen som gjør at man kan kalle seg kristen er at man tror at Jesus var Guds sønn og at han er din frelser. Tror man ikke det, så kan man heller ikke være kristen. :)

Ingen ting av det fraviker man da? Enn om jeg lager det slik at jesus var en fyr med særlig sterk nærhet til den "gudetroen" jeg har laga i huet mitt? Jeg tror iallefall ikke du, Mari, har noe rett å si at "du ikke kan være kristen pga det og det". Religion i den moderne verden er det man lager det til sjæl. DET er ufravikelig det.

Men er det noe jeg synes er møkk, så er det disse anti-kirkelige folka som på død og liv skal briefe meg i auan at de ikke er medlem av den norske statskirke og parallellt drive med både dåp, konfirmajson og giftemål i kjerka. Og ikke minst dra til kjerka på påskemesse og på julaften. Bare fordi "alle de andre gjør det". Da blir jeg litt bitch, ass :ahappy:

Skrevet

Vi driver nå og diskuterer hvorvidt vi skal ha en humanistisk navnefest, eller om vi bare skal arrangere en egen navnefest, hvor venner og familie blir invitert for å feire det nye familiemedlemmet, men uten noen seremoni. Jeg kjenner liksom på det at det hadde vært på sin plass med en markering, både for vår del og for våre nærmeste, men vi er usikre på hvorvidt vi føler noe behov for HF sin seremoni heller.

For øvrig vært ute på første trilletur i dag! Kjempedeilig, selv om det bare ble tjue minutter. Og nå får jeg på meg skoene mine fra før graviditeten igjen! :bananas: Kjempedeilig å kjenne at bekkenløsningen holder på å slippe taket, og å slippe den kjempedigre magen :)

Edit: legger ved bilde som bevis :lol:

IMAG0235_zps61685cc9.jpg

  • Like 9
Skrevet
Men jeg tror på gud som en gud i MIN tro. Gud er det man selv gjør han til. Ergo tror jeg på gud, ikke slik bibelen framstiller han, men gud som jeg framstiller han selv i mitt hode. Og joda, jesus var sikkert en fyr nedi Israel en gang. Nekter ikke hans eksistens han heller.

Ja, det inkluderer at han er din personlige frelser, at han stod opp fra de døde and all that jazz. Det sier seg selv i navnet, kristendom. Jesus - som Guds enbårne sønn, som menneskenes frelser, som stod opp fra de døde etter tre dager - danner selve fundamentet for kristendommen. Utenom det kan man derimot definere og tolke mye selv (slik du tror på evolusjon f.eks), men Jesus slik han framstår i Bibelen kan man ikke gjøre så mye med om man er kristen.

Ingen ting av det fraviker man da? Enn om jeg lager det slik at jesus var en fyr med særlig sterk nærhet til den "gudetroen" jeg har laga i huet mitt? Jeg tror iallefall ikke du, Mari, har noe rett å si at "du ikke kan være kristen pga det og det". Religion i den moderne verden er det man lager det til sjæl. DET er ufravikelig det.

Men, Kanger, det er slik at de forskjellige religionene har noen grunnpilarer, ikke sant? En doktrine, et fundament? Jeg har ikke et personlig behov for å definere hva andre skal kalle seg, det er ikke det det dreier seg om. Det dreier seg om hva kristendommen er og står for. Det er ikke en kastesekk hvor man kan pælme hva enn man vil oppi som det passer seg. Eller, på mange måter er det det, men Jesus må liksom ligge i bunnen.

Jeg vet det er Wiki, men dog:

"Et minste felles grunnlag må sies å være bekjennelsen til Jesus Kristus som Guds sønn som døde og oppstod for menneskenes frelse."

Men er det noe jeg synes er møkk, så er det disse anti-kirkelige folka som på død og liv skal briefe meg i auan at de ikke er medlem av den norske statskirke og parallellt drive med både dåp, konfirmajson og giftemål i kjerka. Og ikke minst dra til kjerka på påskemesse og på julaften. Bare fordi "alle de andre gjør det". Da blir jeg litt bitch, ass :ahappy:

Hvorfor det? Er ikke de kirkelige tradisjonene også kultur, eller er de kun religiøse ritualer?

Hm, bør dette skilles ut til egen tråd?

Skrevet
Huff, det var ikke meningen, Marie. Jeg beklager at jeg fikk deg til å føle deg sånn. Det var ikke engang ment å handle om deg, men å si noe generelt. Jeg ser nå at det ble helt feil. Du trenger ikke å forklare noe som helst! Det er ikke min business, og jeg var ikke ute etter den diskusjonen. :heart:

Takk. :heart:

Skjønner deg godt Marie. Det lille du skrev virka veldig nært hva min tro er. Jeg er kristen, men jeg er vel stort sett alle fundamentale kristnes største skrekk i og med at jeg ikke bare er geolog (altså har basert 5 år av mitt liv på å lære meg hvordan jorden ble til for 541Ma siden) men baserer min klimaforskning blandt annet på foraminiferer/fossiler ( :o ) og på ingen måte tror på magi eller overnaturlige ting.

Men jeg tror på gud som en gud i MIN tro. Gud er det man selv gjør han til. Ergo tror jeg på gud, ikke slik bibelen framstiller han, men gud som jeg framstiller han selv i mitt hode. Og joda, jesus var sikkert en fyr nedi Israel en gang. Nekter ikke hans eksistens han heller.

Ingen ting av det fraviker man da? Enn om jeg lager det slik at jesus var en fyr med særlig sterk nærhet til den "gudetroen" jeg har laga i huet mitt? Jeg tror iallefall ikke du, Mari, har noe rett å si at "du ikke kan være kristen pga det og det". Religion i den moderne verden er det man lager det til sjæl. DET er ufravikelig det.

Men er det noe jeg synes er møkk, så er det disse anti-kirkelige folka som på død og liv skal briefe meg i auan at de ikke er medlem av den norske statskirke og parallellt drive med både dåp, konfirmajson og giftemål i kjerka. Og ikke minst dra til kjerka på påskemesse og på julaften. Bare fordi "alle de andre gjør det". Da blir jeg litt bitch, ass :ahappy:

Ja noe av det samme. :)

Jeg tror jeg må skrive den forklaringen en gang jeg har ånden over meg! ( :ahappy:) og bedre tid. Om ikke for noe annet så for å sette tankene mine ned på papiret så de er lettere å sortere. Edit: siden diskusjonen fortsetter litt over her - Jesus skal med altså.

Men nå tilbake til tranen! :lol:

Skrevet

Tilbake til tranen ja.. Gir dere tran? Jeg er så bløthjertet at jeg gikk over til vitamindråper når vi flyttet fra BF.

Morsomt nok ble vi sterkt frarådet å gi A fisk før han rundet året , men tran derimot var omtrent påbudt.

Nå har han fått fisk fra han begynte å spise ( de hadde ikke noe godt argument når jeg påpekte at han hadde fått tran fra han var 4 uker) og - bank i bordet - aldri reagert. Det hadde vært krise. Den ungen kunne levd på fisk og oliven.

Skrevet

Nope, gir ikke tran. Han gulpa sånn inn i granskauen da han var liten og tranen ødela alle klærne. Ga D-vit en stund. Nå gir jeg de små fiskene når jeg husker det, de synes han er gode. Har egentlig ikke sånn mega tro på produktet.

Skrevet
Nope, gir ikke tran. Han gulpa sånn inn i granskauen da han var liten og tranen ødela alle klærne. Ga D-vit en stund. Nå gir jeg de små fiskene når jeg husker det, de synes han er gode. Har egentlig ikke sånn mega tro på produktet.
Jeg er ambivalent. X'n er helt religiøst overbevist og har banket meg i hodet med noen finske undersøkelser som påstår at barn som får tran blir smartere. A spiser MYE fisk. Ca daglig. Tror nok han får i seg nok Omega 3, men jeg vet at d-vitamin er et problem hos norske barn om vinteren. Vi kan liksom ikke bare sole rumpa de litt som de gjør i feks India. Nå fikk ikke barnelegen sjekket han pga reaksjonen han hadde på emla-plaster, men hun fortalte at alle barn hun hadde hatt inne fra januar til april hadde hatt d-vitamin mangel. Det skremte meg nok til å gi han dråpene hver dag i en måned.

Heldigvis skal ikke A ha for mye solkrem ( han skal ikke bli brent, men han skal ha sol på kroppen) så han får det naturlig om sommeren i motsetning til de fleste iflg samme lege.

Guest Michellus
Skrevet

Tran.. Min verste fiende siden jeg kan huske.. Enda verre er at pappa drikker det rett fra flasken. Blæh altså. Men ser ingen grunn til at både fisk og tran feil :)

Skrevet

Jeg er litt meh. Det blir gjort når jeg husker det. Det er ikke noe jeg tenker på.

Han spiser fet fisk, makrell i tomat, får en Møllers-fisk i ny og ne. Jeg åpner absolutt at det er mulig jeg er litt slapp. Jeg må også innrømme at jeg sannsynligvis ikke kommer til å gjøre noe med det.

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...