Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Ja. Være forsiktig du og! Hva/hvorfor flytter du?

Hentet de siste tingene som stod igjen inne i huet på rena. :) Må ned en tur til når snøen forsvinner for å hente gjerder og ordne ute. Men så er jeg ferdig der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Edit: Og Marie, du har jo baby nesten samtidig som oss. Greit å være obs på at de fleste steder er det masse konfirmasjoner i april/mai, så sjekk dåpsdatoer og sånn i god tid :)

Edit 2: Glemte dagens gledelige nyhet. Opp 260 g siden forrige uke og helsesøster var kjempefornøyd. Vi fikk også masse skryt for hvordan vi har taklet henne (hun gråter endel på kvelden og vi prøver å finne ut hvorfor). Også syntes hun vi så så glade og lykkelige ut :D
Og ellers sov hun litt dårlig i går natt. I natt derimot tok det en evighet å få henne til å sove, men når hun først sov så sov hun i sjokkerende 7 timer :o

Godt poeng! Vi har sett på en dato i slutten av mai, kanskje bare skynde seg å bestille da.

Og så flott :D Og hyggelig å høre!

Det er ikke sånn at dere burde vekke henne for at hun skal spise når hun sover så lenge? Vet ikke hva som er verst av å vekke eller at det går lang tid mellom at hun spiser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng! Vi har sett på en dato i slutten av mai, kanskje bare skynde seg å bestille da.

Og så flott :D Og hyggelig å høre!

Det er ikke sånn at dere burde vekke henne for at hun skal spise når hun sover så lenge? Vet ikke hva som er verst av å vekke eller at det går lang tid mellom at hun spiser?

Sikkert lurt. Nå vet jeg ikke hvordan det er med lokaler der dere skal ha dåp, men det er sikkert samme ståa med lokaler. :)

Helsesøster i dag sa at hun kan bare sove så lenge hun legger på seg skikkelig, og det gjør hun jo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sånn at dere burde vekke henne for at hun skal spise når hun sover så lenge? Vet ikke hva som er verst av å vekke eller at det går lang tid mellom at hun spiser?

S var jo en ordentlig syvsover (feks sov hun hele netter på 8-11 timer fra uke 8), men vi fikk alltid beskjed om etter hun hadde tatt igjen fødselsvekten å la henne sove og regulere matingen selv :)

Vi er hjemme! Og vært det i ganske mange timer allerede. Fy søren så godt å komme hjem til sitt eget og seg selv! Det går så fint med lillegutt, og tilværelsen som 2 barnsmor istedenfor gravid med en 2 åring er uhorvelig mye bedre allerede, men vi får se frem over hvordan ting blir :) ! Sophia fikk møte han for første gang igår under visittiden og var veeeeldig betatt. Hun visste jo ikke at hun skulle bo med han og aldri bli kvitt han igjen :lol: Men til nå går det fint fint. Igår fikk ingen andre enn henne lov til å holde han, og nå idag etter barnehagen skal hun dele alt med han og hysjer på kattene og Lyra hele tiden- De får ikke lov til å reise seg engang :lol: Hvor hun har fått hyshingen ifra vet jeg ikke, siden vi har ikke hysjet på verken henne eller dyrene. Vi passer på hver gang etter han har sovnet å si høyt feks "Nå må Jaran ligge der og vente på tur" så hun får høre at han også må vente på tur, og at hun blir prioritert.

554863_10151462932870256_2029709981_n.jp

484706_10151462951235256_1674188729_n.jp

Nei Soph, han kan ikke følge godbit hånden enda, selv hvor mye du smatter :P !

Tuuuusen tusen takk alle sammen for gratulasjonene :heart:

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor døper dere egentlig? Er det pga personlig tro ( altså at barnet ikke kommer til himmelen hvis det dør før det er døpt) , tradisjon, forventninger fra omgivelsene?

Jeg har litt sære meninger rundt barn og religion og mener at tradisjonell dåp strider direkte mot barns relgionsfrihet noe som ikke alltid faller i god jord. Det er noe jeg måtte forsvare om og om igjen det første leveåret, men ingen spør de som velger å døpe om hvorfor ? Det er jo strengt tatt litt av en avgjørelse man tar på barnets vegne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det å ta slike valg er endel av det å være forelder, og føler meg helt komfortabel med det også. Vi døper fordi Lars ønsker det sterkere enn jeg er imot det. Han er oppvokst som kristen, uten å være kirkegjenger hver søndag osv men med en oppvokst med kristent livsyn. Jeg tror dette med dåp er videre mer enn "kommer til himmelen hvis det der som døpt", mer det å bli tatt opp i felleskapet kristendom, og å feire barnet velkommen. Jeg har et veldig hmm bredt syn på dette med religion, og mener også det ikke går utover barnet på noe måte- Man frarøver ikke barnet et valg senere i livet som det selv ikke kan ta standpunkt til selv.

Her har jeg fått masse spørsmål om hvorfor vi velger å døpe, tror det er like vanlig nå om dagen å måtte forsvare det - Kommer kanskje ann på omgangskretsen man har :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert lurt. Nå vet jeg ikke hvordan det er med lokaler der dere skal ha dåp, men det er sikkert samme ståa med lokaler. :)

Helsesøster i dag sa at hun kan bare sove så lenge hun legger på seg skikkelig, og det gjør hun jo :)

S var jo en ordentlig syvsover (feks sov hun hele netter på 8-11 timer fra uke 8), men vi fikk alltid beskjed om etter hun hadde tatt igjen fødselsvekten å la henne sove og regulere matingen selv :)

Så deilig, godt å vite! :)

Loke: fikk ikke med quoten din.

Både jeg og pappan er kristne (selv om jeg har en litt personlig tro som ikke akkurat er helt bibelsk. Jeg stoler på vitenskapelige forklaringer om vår eksistens o.l men tror at Gud er der også som en større kraft som kommer fra naturen, bare velger å kalle 'det' Gud. Jeg kunne skrevet så mye mer for å forklare bedre men.)

Vi vil døpe fordi det er tradisjon og fordi jeg vil at Gud skal passe på henne, ikke fordi jeg tror hun kommer til noe ******* om ikke.

Hvis hun er veldig uenig kan hun ta avstand fra dette når hun blir voksen. Det er mange valg vi må ta for henne før den tid som jeg syntes er super vanskelig, så må bare gjøre det vi føler er riktig enn så lenge.

Idag har vi vært på barselgruppe på helsestasjonen. Det var bare tre andre og vi skulle visst vært mange flere, så håper de kommer neste gang. Da skal vi ha info om førstehjelp, det blir bra! :)

Nå veier hun 3,96 så neesten 4 kg. Lagt på seg 810 gram siden den laveste sykehusvekten! :)

Edit: Enig med Lill, og må ta med at det også er slik vi vil ønske barnet velkomment / feire henne ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor døper dere egentlig? Er det pga personlig tro ( altså at barnet ikke kommer til himmelen hvis det dør før det er døpt) , tradisjon, forventninger fra omgivelsene?

Jeg har litt sære meninger rundt barn og religion og mener at tradisjonell dåp strider direkte mot barns relgionsfrihet noe som ikke alltid faller i god jord. Det er noe jeg måtte forsvare om og om igjen det første leveåret, men ingen spør de som velger å døpe om hvorfor ? Det er jo strengt tatt litt av en avgjørelse man tar på barnets vegne.

For min del handler det mye om tradisjon. Men også at vi bor i et kristent land med kristne verdier, holdninger og en kristen kultur. Og det synes jeg det er viktig at hun får ta del i. Jeg synes ikke det strider mot religionsfriheten hennes da vi er veldig bevisste på at hun senere skal få velge helt selv. Men per nå er fokuset å lære henne de holdninger og verdier vi har i samfunnet vårt og da blir hun også døpt. Men ingen av oss er kristne i den forstand at vi tror på gud feks.

Nå veier hun 3,96 så neesten 4 kg. Lagt på seg 810 gram siden den laveste sykehusvekten! :)

Edit: Enig med Lill, og må ta med at det også er slik vi vil ønske barnet velkomment / feire henne ja!

Da har de lagt på seg omtrent akkurat det samme siden laveste sykehusvekt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for at foreldre skal veilede barna i sin tro og verdier. Det er dritviktig! Det er dåpen jeg ikke skjønner noe av. Man velger da religion for barnet igjennom et relgiøst rituale. For meg blir det helt feil.

Men jeg forstår jo at hvis man gjerne vil feire barnet og selv er kristen så føles det såklart veldig naturlig og riktig.

For meg ville det føltes som et slags overgrep og jeg ville fått store problemer hvis BF hadde et sterkt ønske om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor døper dere egentlig? Er det pga personlig tro ( altså at barnet ikke kommer til himmelen hvis det dør før det er døpt) , tradisjon, forventninger fra omgivelsene?

Jeg har litt sære meninger rundt barn og religion og mener at tradisjonell dåp strider direkte mot barns relgionsfrihet noe som ikke alltid faller i god jord. Det er noe jeg måtte forsvare om og om igjen det første leveåret, men ingen spør de som velger å døpe om hvorfor ? Det er jo strengt tatt litt av en avgjørelse man tar på barnets vegne.

Hihi, jeg vurderte faktisk om jeg skulle spørre litt om dette med dåp her inne. Er oppriktig nysgjerrig på det samme. Jeg forstår jo selvsagt at dette føles naturlig å gjøre for de mennesker som er religiøse. For meg personlig så føles det feil å gjennomføre en dåp for et menneske som ikke er i stand til å ta et standpunkt i forhold til religion selv.

Mine foreldre valgte å ikke døpe mine søsken og jeg, og det er jeg takknemlig for. Jeg har fått velge selv. :)

Jeg spurte forøvrig om hvorfor de valgte å la være, og fikk til svar at de følte at de følte at det ville være hyklerisk å stå i kirken og proklamere at de skulle oppdra barnet i den kristne tro når det ikke var sant. :P

Igjen, jeg mener ikke å komme med negative innspill her i forhold til dåp, men jeg synes at det er interessant å høre hvorfor folk som ikke er særlig religiøse velger å døpe barnene sine istedenfor å f.eks. ha en navnefest. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å oppdra et barn i den kristne tro, trenger ikke å være at man går i kirken hver søndag det heller. Alle burde følge de 10 bud, f.eks, det hadde ikke gjort verden til et dårligere sted det. Okay, 9 bud da, jeg tror ikke "Du skal ikke ha andre guder enn meg" gjelder når man ikke har noen guder i det hele tatt. Jesus er ikke det verste forbilde man kan ha heller, selv om kirken har gjort mye i Kristi og Guds navn, så var vel han en ganske tolerant mann som menget seg med fattige og syke, liksom.

Jeg er døpt, jeg føler ikke at noen har fratatt meg religionsfrihet av den grunn. Mine barn derimot er ikke døpt, av samme grunn som Lill, bare omvendt. Eksen ville ikke at de skulle døpes, for meg så var det ett fett, så jeg veksla to dåp med ett bryllup :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for at foreldre skal veilede barna i sin tro og verdier. Det er dritviktig! Det er dåpen jeg ikke skjønner noe av. Man velger da religion for barnet igjennom et relgiøst rituale. For meg blir det helt feil.

Men jeg forstår jo at hvis man gjerne vil feire barnet og selv er kristen så føles det såklart veldig naturlig og riktig.

For meg ville det føltes som et slags overgrep og jeg ville fått store problemer hvis BF hadde et sterkt ønske om det.

Velger man ikke religion for barnet når man veileder barna i sin tro og sine verdier også? Jeg forstår ikke helt hvorfor det er ok å veilede de i sin tro og sine verdier men ikke døpe (og dermed velge religion). Det kan jo være minst like ille. Med det sagt så er det mulig jeg ikke forstår hvorfor dåp er så ille fordi jeg selv er døpt men aldri (aldri!) har følt at noen har tvunget på meg noen religion. Når jeg etterhvert kunne ta standpunkt selv stod jeg fritt til å melde meg ut - og melde meg inn i noe annet om jeg ville. Men vi bor i Norge - et kristent land - og føler at det er veldig naturlig at vi blir oppdratt med kristne verdier og holdninger.

Men igjen, mangelen på forståelse henger nok sammen med at jeg selv aldri har følt meg tvunget til noe som helst - faktisk i så liten grad at jeg aldri har tenkt over den problemstillingen. Og sånn håper jeg Tuva også føler det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å oppdra et barn i den kristne tro, trenger ikke å være at man går i kirken hver søndag det heller. Alle burde følge de 10 bud, f.eks, det hadde ikke gjort verden til et dårligere sted det. Okay, 9 bud da, jeg tror ikke "Du skal ikke ha andre guder enn meg" gjelder når man ikke har noen guder i det hele tatt. Jesus er ikke det verste forbilde man kan ha heller, selv om kirken har gjort mye i Kristi og Guds navn, så var vel han en ganske tolerant mann som menget seg med fattige og syke, liksom.

Jeg er døpt, jeg føler ikke at noen har fratatt meg religionsfrihet av den grunn. Mine barn derimot er ikke døpt, av samme grunn som Lill, bare omvendt. Eksen ville ikke at de skulle døpes, for meg så var det ett fett, så jeg veksla to dåp med ett bryllup :P

Phø, det står ikke spesifisert at man må ha han som gud heller, vel? Bare man ikke har noen andre :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, den eneste ufravikelige regelen som gjør at man kan kalle seg kristen er at man tror at Jesus var Guds sønn og at han er din frelser. Tror man ikke det, så kan man heller ikke være kristen. :)

Vi har ikke døpt. Vi er ateister, så det ville for oss vært en rar ting å gjøre. Som Bones' sine foreldre ville det føltes hyklersk. Hva andre gjør med sine barn, det har ingen innvirkning på meg eller andre, så jeg støtter dem i å gjøre akkurat det som føles riktig.

Norge, til tross for sin statskirke og historie, er et svært sekulært land.

Ellers er ikke kristendommen noe spesielt å hige etter for min del. Mennesker hadde etikk og moral lenge før kristendommen eksisterte, så jeg trenger ikke regionen som veileder. Jesus tror jeg ikke engang eksisterte som et enkeltmenneske, men som en sammenhoping av flere karismatiske skikkelser fra den tid? Tja, kanskje.

Ikke er de kristne tradisjonene så kristne som folk ofte tror heller, så det blir litt bust for min del.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke helt jeg, jeg syns jo ikke det å indirekte kalle folk for hyklere, eller mene at man påtvinger et barn en religion er å støtte de. Jeg ser heller ingen grunn for at noen skal måtte forsvare at de velger å døpe ungene sine i en tråd som dette - og jo, det ble sånn nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ikke døpt fordi jeg var så mye syk at de måtte avlyse dåpen 3 ganger og da ga mamma opp. Hun er personlig kristen. Men når lillesøster kom tok hun et bevisst valg i å ikke døpe til tross for sin kristne tro. Søster og mann er også begge kristne ( han mest) og de valgte å gifte deg kristelig men avsto fra å døpe. De hadde sikkert valgt annerledes hvis ikke min mor hadde vært en ukonvensjonell kristen :lol:

Det gjør sannsynligvis ikke veldig mye til eller fra for barnet, men for meg er det en måte å respektere Ask sin frie vilje på. Han kan få bli hva han vil når han bli stor. Tilmed FRP'r :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phø, det står ikke spesifisert at man må ha han som gud heller, vel? Bare man ikke har noen andre :aww:

Jo, det er det det betyr. Den kristne gud er den eneste sanne gud. Alt annet er kjetteri, blasfemi og ugudelighet.

Jeg råder dere som velger å døpe barna deres til å sette dere litt inn hva dåpsritualet står for og hva dere og fadderne forplikter dere til. Ta en samtale med presten. Vær litt forberedt. Det er jo og bør være en stor dag og et viktig valg man tar. Ta det på alvor.

Edit: Det er nå den hellige treenighet, da Mari. Herren, sønnen og den hellige ånd :D

For ordens skyld. Jeg er også ateist.

Endret av ida
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er det det betyr. Den kristne gud er den eneste sanne gud. Alt annet er kjetteri, blasfemi og ugudelighet.

Jeg råder dere som velger å døpe barna deres til å sette dere litt inn hva dåpsritualet står for og hva dere og fadderne forplikter dere til. Ta en samtale med presten. Vær litt forberedt. Det er jo og bør være en stor dag og et viktig valg man tar. Ta det på alvor :D

Der sa du det. Det er faktisk et viktig valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Historiebøkene sier at selve duden Jesus eksisterte, men den forteller også om mange andre folk som mente de var Messias, utførte mirakler og ble til live igjen etter de dævva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er det det betyr. Den kristne gud er den eneste sanne gud. Alt annet er kjetteri, blasfemi og ugudelighet.

Jeg råder dere som velger å døpe barna deres til å sette dere litt inn hva dåpsritualet står for og hva dere og fadderne forplikter dere til. Ta en samtale med presten. Vær litt forberedt. Det er jo og bør være en stor dag og et viktig valg man tar. Ta det på alvor.

Edit: Det er nå den hellige treenighet, da Mari. Herren, sønnen og den hellige ånd :D

For ordens skyld. Jeg er også ateist.

Nå spøkte jeg bare, men det antar jeg du forstod innerst inne ;)

Jeg vet hva dåp er og har nettopp vært fadder selv. :) Så da får man kanskje bare enes om at man har forskjellig syn på hva dåp innebærer i dag. For meg "holder" det at man har kristne verdier og holdninger for å døpe barnet sitt - for oss føles det rett. :) Og om du mener vi ikke vet hva det er fordi vi har en annen mening om dette og føler vi ikke tar det på alvor så synes jeg det er litt trist.

Edit: Loke, ang det med å få spørsmål om hvorfor man ikke døper. Jeg har fått grådig mange spørsmål om hvorfor vi døper, altså, så det går begge veier. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...