Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

MegaMarie: Til navnefesten til T så tok ene tanten hans på seg ansvaret for å ta bilder, og så fikk vi et fotoalbum med minner fra dagen etterpå (i tillegg til en liten ekstragave), og det syns jeg var noe av det flotteste vi kunne fått. Vi er kjempedårlig på å ta bilder, og uansett så hadde vi jo nok å gjøre den dagen med å ordne mat og leker og slikt. Kanskje det kunne vært noe?

Ja, det var en kjempe god idè! Jeg tenkte jo å ta bilder uansett :D Hvilken liten ekstragave fikk dere da? Tenker kanskje jeg kunne kjøpt et fint fotoalbum, også si at jeg skal ta bilder på dagen og fremkalle, så kan de styre med albumet som de selv vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Thorstein fikk medlemskap i OBOS som liten. Noe som gjorde at vi vant leiligheten vi er i for øyeblikket. Synes det er en bra gave sålenge da foreldre betaler årsavgift videre. Men for å få et fortrinn i bolig markedet vil jeg ikke si det er gærnt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, kjempe kjedelig situasjon.. Foreslo for samboer at neste gang kunne han gå gravid i stedet :aww:

Edit: og det var vel denne klumpen de fant som ikke tilsvarte med at jeg var i uke 9-10..

Det er ikke uvanlig at ukene ikke stemmer helt.. Til og me ved prøverørsbefruktning, der de kan fortelle hvilket klokkeslett egget ble befruktet, så kunne det godt skje at terminen ble flyttet ved ordinær ul i uke 18..

Og at sambo kan ta over klumpen på magen har jeg også sagt.. Savner bare det å gå en hel dag uten å være kvalm, kan spise det jeg vil, ha appetitt eller bare sove ei hel natt - godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Igår så jeg noe som brant seg så fast i hodet mitt... En ung ganske søt mor som så utrolig sliten ut kom ut med en unge på armen som var på rundt samme størrelse om Jaran, eller litt mindre og ei som så ut på samme alder som Sophia. Det var ganske kaldt her igår formiddag og blåste kraftig da og ungene hadde begge to bare på seg en onepiece, og eldste hadde vanlig sokker inni i sandaler og yngste bare sokker. Ikke noe lute, hals, ingen verdens ting på noen av dem og babyen drev og tok seg på ørene hele tiden og sutret veldig, mens eldste bare stirret litt halvdødt halveis ned hele tiden.. Når det ble grønt (de skulle gå over gangfelte) så klarte eldste å snuble, moren ble rasende, dro henne opp og kløyp henne hardt på den andre armen som hun ikke holdt hånden på, Ungen bare stirret enda mer ned og gikk videre med mammen... jeg fikk så vondt inni meg, og jeg får så vondt hver gang jeg tenker på dette. Jeg skulle så utrolig ønske jeg visste hvem dette var. Vet ikke hvorfor jeg deler dette, men jeg måtte bare dele det med noen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Igår så jeg noe som brant seg så fast i hodet mitt... En ung ganske søt mor som så utrolig sliten ut kom ut med en unge på armen som var på rundt samme størrelse om Jaran, eller litt mindre og ei som så ut på samme alder som Sophia. Det var ganske kaldt her igår formiddag og blåste kraftig da og ungene hadde begge to bare på seg en onepiece, og eldste hadde vanlig sokker inni i sandaler og yngste bare sokker. Ikke noe lute, hals, ingen verdens ting på noen av dem og babyen drev og tok seg på ørene hele tiden og sutret veldig, mens eldste bare stirret litt halvdødt halveis ned hele tiden.. Når det ble grønt (de skulle gå over gangfelte) så klarte eldste å snuble, moren ble rasende, dro henne opp og kløyp henne hardt på den andre armen som hun ikke holdt hånden på, Ungen bare stirret enda mer ned og gikk videre med mammen... jeg fikk så vondt inni meg, og jeg får så vondt hver gang jeg tenker på dette. Jeg skulle så utrolig ønske jeg visste hvem dette var. Vet ikke hvorfor jeg deler dette, men jeg måtte bare dele det med noen :(

Huff! Det er jo faktisk snart vinter, man bør kunne klare å kle på ungene sine da. Og i hvert fall behandle de ordentlig. Selv om man er sliten. Stakkars barna, og moren som sikkert ikke hadde det noe bra med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilleggsgaven var et sett med morsomme barnetallerkener :) fotoalbumet var sånn bok man kan få laget, men klassisk fotoalbum er jo minst like fint, for der får man jo plass til egne bilder også :)

Ja, det var det jeg tenkte :) Da kan de putte inn egne bilder de ønsker også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Igår så jeg noe som brant seg så fast i hodet mitt... En ung ganske søt mor som så utrolig sliten ut kom ut med en unge på armen som var på rundt samme størrelse om Jaran, eller litt mindre og ei som så ut på samme alder som Sophia. Det var ganske kaldt her igår formiddag og blåste kraftig da og ungene hadde begge to bare på seg en onepiece, og eldste hadde vanlig sokker inni i sandaler og yngste bare sokker. Ikke noe lute, hals, ingen verdens ting på noen av dem og babyen drev og tok seg på ørene hele tiden og sutret veldig, mens eldste bare stirret litt halvdødt halveis ned hele tiden.. Når det ble grønt (de skulle gå over gangfelte) så klarte eldste å snuble, moren ble rasende, dro henne opp og kløyp henne hardt på den andre armen som hun ikke holdt hånden på, Ungen bare stirret enda mer ned og gikk videre med mammen... jeg fikk så vondt inni meg, og jeg får så vondt hver gang jeg tenker på dette. Jeg skulle så utrolig ønske jeg visste hvem dette var. Vet ikke hvorfor jeg deler dette, men jeg måtte bare dele det med noen :(

Uff, Lill, sånt er det vondt å se og vite om når det strengt tatt ikke er noe du kan gjøre. Så lenge du ikke vet hvem de er så er det jo et håpløst prosjekt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forresten noen som kan anbefale babycall? Vår bråker noe så innmari, og nå som han har blitt flyttet inn på eget rom så vil jeg gjerne slippe å høre på støyen. Hvis den også mater ungen og hindrer ham i å ha vondt pga tann så er det topp :sleep:

Ser barnas hus har tilbud nå på babycall fra avent, trenger det vi også nå med begge ungene på rommet.

Finner ikke babycallen på barnas hus, Lill. Men jeg tipset i alle fall nettopp Raksha om at babyshop har 50% på avent sin babycall nå (så koster 450). :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nevø i luen og jakken jeg strikket til han :wub:

2FYcaFw.jpg

Ellers lurer jeg på ideer til presang til han på navnefesten hans? Jeg vil være litt original. Ikke noe sølvskje eller smykke. I navnefesten til en venninne sin baby fikk hun en Flip up bok, kjempe fin! :) Men de ønsket seg jo det. Mamma har kjøpt et fotoalbum en gang, det er jo en litt koselig idé. Andre ideer som ikke er grisedyre?

Kjempefint! Vi kjøpte barnebøker her, når vi skulle i navnedagsfeiring. Det ble veldig satt pris på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, Lill, sånt er det vondt å se og vite om når det strengt tatt ikke er noe du kan gjøre. Så lenge du ikke vet hvem de er så er det jo et håpløst prosjekt :(

Huff! Det er jo faktisk snart vinter, man bør kunne klare å kle på ungene sine da. Og i hvert fall behandle de ordentlig. Selv om man er sliten. Stakkars barna, og moren som sikkert ikke hadde det noe bra med seg selv.

Ja... Det er helt sant, men klarer liksom ikke å la det passere oppi hodet mitt. Huff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gave til ei jente som fyller seks? Ikke noe som strikkes eller hekles. :)

Garmen, vi har Tommee Tippee kjøpt fra England via Ebay. Under 500 for den. Må ha sånn riktig strøpsel (kjøpte på Biltema), men vi er utrolig fornøyd. VI hadde SuperNova eller hva den nå heter og den er noe forbaska skrot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra! Vi har definitivt knekt koden på å sove ute i vogn! :ahappy: Dvs, er nok osteopaten som har knekt den. Før har det vært fullstendig uakuelt å sove ute her i vogna, men nå brått går det. Har fått henne til å sove i stillestående vogn når vi har vært ute på ting, men da har det vært mye mer lyd rundt henne. Virket som det hadde noe å si, og osteopaten forklarte det med at hun rett og slett trengte aktivitet med trilling av vogn, eller lyd rundt seg for å klare å slappe av nok til å sovne. Men nå som han har fått fjernet det stive i nakke/rygg så klarer hun å roe seg ned selv på en helt annen måte enn før, og det kommer til syne blant annet med at hun plutselig kan sove i vogn her også. :ahappy: Da føles dagene mine brått mye greiere ut, for da kan jeg ha henne med ute mens jeg driver med hester/kaniner (med vogna selvsagt plassert på trygg avstand) og gleder meg til babycallen dumper ned i postkassa.

En annen ting er at hun plutselig ikke vil sove svøpt lenger. Før har det vært eneste måten å ha sjanse til å få henne til å sove litt i egen seng. Nå begynner hun å kave villt etter en liten stund for å få løs armer og bein, og da klarer hun ikke roe seg igjen etterpå, med mindre jeg sitter og stryker konstant på henne. Men prøvde i natt med teppet bare løst rundt henne, og hun våknet etter et par timer og fektet litt med armer og bein, men hånda mi inntil kinnet hennes, så sovnet hun igjen. Så gjenstår det å se om det bare var tilfeldig eller om det er en ny trend. :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh nå trenger jeg de smarte hodene deres litt!

Vi er som sagt på boligjakt, og hadde sett for oss å finne noe i gangavstand til skolen hvor min datter går. Men det er lettere sagt enn gjort..

Vi har nå mulighet til å prøve å få oss en leilighet på forkjøpsrett, som dessverre ikke ligger der skolen er. Så om vi kjøper den leiligheten er vi avhengig av at jeg kjører og henter på skolen hver dag. Ikke noe stort problem, men det er et stressmoment i hverdagen. I tillegg vil hun da ha vennene sine som bor og går på skolen et stykke unna. Dvs at hun vil få 2 vennekretser. En relatert til skolen, og en relatert til hjemmet.

Av diverse årsaker er det helt uaktuelt å flytte henne fra skolen hun nå endelig er tilbake på.

Spørsmålet mitt da er hva er lurt å gjøre? Vil det være et problem å bo et annet sted enn skolen er? vil det gå utover henne på noe vis? eller vil hun takle det bra?

Vi risikerer ved å være låst til et område å ikke finne noe. Det er pr dags dato ingen leiligheter for salg i vår prisklasse, i tillegg til at de to som kommer er 2roms, derfor alt for lite. forhåndsgodkjenningen iforhold til boliglån går ut 13 desember så vi er avhengig av å finne noe før den tid. Skal vi ha is i magen og håpe det kommer noe for salg i riktig område? eller skal vi slå til på en bolig som er helt utrolig lekker og som også er et fint sted å bo, også for barn? Riktignok kan noen ha mer ansiennitet enn oss, slik at vi ikke får den uansett, men skal vi prøve?

Kan nevnes at besøkshjemmet hennes ligger i gangavstand fra boligen vi vurderer, og at hun også har et par venninner i området allerede. Om det har noe å si.

Hun har heller ikke vanskelig for å få nye venner. Men vi har da disse problemene iforhold til at hun er utrygg, det har vært mye frem og tilbake, urolighet, konsentrasjonsproblemer og problemer med fagene på skolen. Hun er er sårbart barn. Vil vi gjøre noe verre ved å ikke bo i nærområde til skolen? Vil vi gjøre det bedre? eller vil ting være de samme?

dette er vanskelig :( hjelp? Tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh nå trenger jeg de smarte hodene deres litt!

Vi er som sagt på boligjakt, og hadde sett for oss å finne noe i gangavstand til skolen hvor min datter går. Men det er lettere sagt enn gjort..

Vi har nå mulighet til å prøve å få oss en leilighet på forkjøpsrett, som dessverre ikke ligger der skolen er. Så om vi kjøper den leiligheten er vi avhengig av at jeg kjører og henter på skolen hver dag. Ikke noe stort problem, men det er et stressmoment i hverdagen. I tillegg vil hun da ha vennene sine som bor og går på skolen et stykke unna. Dvs at hun vil få 2 vennekretser. En relatert til skolen, og en relatert til hjemmet.

Av diverse årsaker er det helt uaktuelt å flytte henne fra skolen hun nå endelig er tilbake på.

Spørsmålet mitt da er hva er lurt å gjøre? Vil det være et problem å bo et annet sted enn skolen er? vil det gå utover henne på noe vis? eller vil hun takle det bra?

Vi risikerer ved å være låst til et område å ikke finne noe. Det er pr dags dato ingen leiligheter for salg i vår prisklasse, i tillegg til at de to som kommer er 2roms, derfor alt for lite. forhåndsgodkjenningen iforhold til boliglån går ut 13 desember så vi er avhengig av å finne noe før den tid. Skal vi ha is i magen og håpe det kommer noe for salg i riktig område? eller skal vi slå til på en bolig som er helt utrolig lekker og som også er et fint sted å bo, også for barn? Riktignok kan noen ha mer ansiennitet enn oss, slik at vi ikke får den uansett, men skal vi prøve?

Kan nevnes at besøkshjemmet hennes ligger i gangavstand fra boligen vi vurderer, og at hun også har et par venninner i området allerede. Om det har noe å si.

Hun har heller ikke vanskelig for å få nye venner. Men vi har da disse problemene iforhold til at hun er utrygg, det har vært mye frem og tilbake, urolighet, konsentrasjonsproblemer og problemer med fagene på skolen. Hun er er sårbart barn. Vil vi gjøre noe verre ved å ikke bo i nærområde til skolen? Vil vi gjøre det bedre? eller vil ting være de samme?

dette er vanskelig :( hjelp? Tanker?

Vanskelig avgjørelse å ta. Har egentlig ingenting fornuftig å si :console:

Har kjøpt sterilisator til å bruke i microen. Fantastisk praktisk kjøp! Hvorfor gjorde jeg ikke det før?! Når kan man begynne å bruke kaldt vann fra springen i grøt og til morsmelkserstatningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...