Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet
Jeg sliter med kronisk dårlig samvittighet... For Jaran. Han gråter jo aldri, og er alltid tilfreds og fornøyd samme hva. Så jeg føler vi aldri prioriterer han, og det er vond følelse! Sophia har vært syk siden fredagen, og vi har endel som skjer her hjemme som gjør at jeg er alene med ungene og hundene på dagtid.... Og hun krever veldig mye og blir direkte lei seg om ikke jeg tar meg av henne og sitter og koser på henne- Hun er ikke sånn ellers, men dette er første gang i livet hennes som hun er "ordenlig" syk (Altså, hun har bare en forkjølelse, 38-39 i feber og slim i halsen men vi har ikke opplevd det før) Så han er så enkel å sette ned.. Han er en enkel sjel, og synes det er greit å ligge under babygym/ligge i vippestol/Ligge og sove i baggen... Så det blir mye til at han gjør det nå på dagen fordi han ikke har noe imot det og krever ikke oppmerksomhet og nærhet kontra søsteren som blir hysterisk om hun ikke får det der og da (og siden hun er syk er det vanskelig å fortelle henne at det går ikke og nå er det lillebror sin tur med et eller annet.. Prøv å si det til en unge som blir så hysterisk at hun kaster opp liksom.) Det går noe veldig på samvittigheten min at han er så enkel og lett å prioritere bort og at det er aldri hans tur før etter hun har lagt seg på kvelden... Og da er han jo bare våken kaaanskje 20-30 min om slengen på en god dag, og sover resten. Han sovner jo av seg selv, så etter han har blitt skiftet på og fått flaske er det bare å legge han i baggen så sovner han etter fem minutter...

Hadde så mye mer tid til å kose på storesøster, til å ta meg tiden til å aktivisere henne når hun var våken, leke og synge osv... Blir heldigvis bedre med engang hun er frisk igjen, men merker det at det går utover samvittigheten på en eller annen måte hele tiden.

2ne var kjappere enn meg, men hun sier basically det samme som jeg skulle si. Hvis han ligger og er fornøyd så er det ingenting å ha dårlig samvittighet for. Soph kommer ikke til å være syk lenge, og akkurat nå er det hun som trenger deg mest. Og som 2ne sier, en annen gang går det andre veien.

Imens kan du få en :hug: , det er ikke noe gøy å føle seg strekt i alle retninger.

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Dere har jo selvsagt helt rett, men jeg går jo rundt og tenker da at neei, han får ikke nærheten han trenger, han blir ikke snakket til og han får jo ikke sett ansiktsutrykkene våre og kommer til å ende opp med å være tilbake i stadiet han burde fordi vi ikke kan gi han nok og stimulere behovene... Det er jo helt tåpelig egentlig! Men det tenker jeg for det da :aww:

Skrevet

Vel. De neste 20-80 årene dine kommer til å bestå av å ha dårlig samvittighet for ett eller annet du egentlig ikke kan noe for, og egentlig ikke får gjort så mye med. Jeg tror dårlig samvittighet for alt blir født samtidig med babyen, den vokser ihvertfall noe helt enormt så fort du får barn. Det er en teit dameting vi burde legge av oss :P

Skrevet

Når Sophia er frisk og tilbake i barnehagen får du masse tid til å kose med han igjen! :hug:
Babyer lever jo litt i sin egen boble, han er jo ikke mange ukene gammel.
Merker på Johanne at hun først nå ved 6 - 7 uker trenger bittelitt stimuli, men for mye så blir hun overtrøtt og sutrete med en gang...

Skrevet

Altså, nå skjønner jeg ingenting. Tuva sover i vogna, ute, alene, ennå! :shocked: Vi har trillet tur, hun må det for å sove skikkelig på dagen (med mindre jeg stiller meg selv til disposisjon som seng..). Og så parkerte vi uttafor døra, hun var stille så jeg tok sjangsen på å tørke av hunden på beina, og så fortsatte hun bare å sove? :| I en time har hun ligget der nå! Jeg skriver her i full fart for det føles ut som om hun skal våkne når som helst. Jeg har til og med sortert babyklær etter størelse og funnet ut av hva vi trenger til neste innkjøpsrunde i str 62...

Livet som alenemamma i ukedagene er rimelig hektisk, spesielt siden Tuva sover så dårlig på dagtid. Og DER våknet hun...

Skrevet

Skulle skikkelig ønske at jeg klarte å bare skyve den dumme samvittigheten min til side :lol: Men, imorgen er det i det minste bare meg og han i noen timers tid, det blir godt :ahappy:

Nå blir det godt med hundetrening ikveld kjenner jeg :aww:

Skrevet
Altså, nå skjønner jeg ingenting. Tuva sover i vogna, ute, alene, ennå! :shocked: Vi har trillet tur, hun må det for å sove skikkelig på dagen (med mindre jeg stiller meg selv til disposisjon som seng..). Og så parkerte vi uttafor døra, hun var stille så jeg tok sjangsen på å tørke av hunden på beina, og så fortsatte hun bare å sove? :| I en time har hun ligget der nå! Jeg skriver her i full fart for det føles ut som om hun skal våkne når som helst. Jeg har til og med sortert babyklær etter størelse og funnet ut av hva vi trenger til neste innkjøpsrunde i str 62...

Livet som alenemamma i ukedagene er rimelig hektisk, spesielt siden Tuva sover så dårlig på dagtid. Og DER våknet hun...

Kjenner meg igjen!

Jeg blir sånn åhh hun sover - jeg må skyndte meg å gå på do, lage te, sjekke mail, lage album, osv alt på en gang. Men nå har jeg det egentlig ikke sånn at jeg kan klage i det hele tatt. Mannen er hjemme og hjelper meg enda, slik at jeg kan prioritere hvile og morsomme ting.

Dessuten begynner ting bare å gå bedre og bedre med henne på alle plan nå syntes jeg, men det er det bare nesten at jeg tør å skrive. Skal nyte det til det kommer nye tøffe dager. :heart:

Håper sovingen på dagtid bedrer seg med Tuva også! :)

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Skrevet

Jeg har lært meg å alltid sove når A sover og heller ha han med meg når jeg skal gjøre noe nyttig. Får jeg ikke gjort noe nyttig pga humøret hans driter jeg faktisk i det. Det tok litt tid, men jeg har innsett at jeg faktisk trenger å slappe av og at det ikke er krise om ting venter litt. Andre får ha perfekte hjem og gjøre masse lure ting, jeg er ikke den type husmor :P Nå har jeg heldigvis en gutt som stort sett synes det er gøy å hjelpe mamma, for han er det jo som å leke sammen. Han er så søt når han sover :wub:

post-321-13656114175844_thumb.jpg

  • Like 3
Skrevet
Kjenner meg igjen!

Jeg blir sånn åhh hun sover - jeg må skyndte meg å gå på do, lage te, sjekke mail, lage album, osv alt på en gang. Men nå har jeg det egentlig ikke sånn at jeg kan klage i det hele tatt. Mannen er hjemme og hjelper meg enda, slik at jeg kan prioritere hvile og morsomme ting.

Dessuten begynner ting bare å gå bedre og bedre med henne på alle plan nå syntes jeg, men det er det bare nesten at jeg tør å skrive. Skal nyte det til det kommer nye tøffe dager. :heart:

Håper sovingen på dagtid bedrer seg med Tuva også! :)

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Det er heldigvis litt faktorer som ødelegger for i idag, slik som at vi sov dårlig i natt etter reising fra Oslo i går og sent i seng, og vi var på helsestasjonen på 6-ukers kontroll (de hadde glemt oss de faktisk, Tuva er jo 7 nå i dag..) midt i sovetiden, og vi fikk oss ingen lur på morgenen. Nå har jeg ei jente her som er krakilsk så fort jeg slutter rugge på vippestolen. Seriøst, Tuva er skikkelig sjarmerende øvertrøtt.... :innocent: Ellers så har vi egentlig begynt å få taket på ting altså :punk:

Her er hagen nesten fri for snø, så jeg klager ikke :lol:

Hvor bor du og når kan du ta imot besøk? :lol:

  • Like 1
Skrevet

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Hatt skyfri Himmel, deilig sol og bare veier i et par uker nå vi :D Bar vei har vi hatt hele vintern med unntak av noen få dager. Jeg har endel jeg ikke liker ved vestlandet, men klimaet er ikke en av de :lol:

Skrevet
Hatt skyfri Himmel, deilig sol og bare veier i et par uker nå vi :D Bar vei har vi hatt hele vintern med unntak av noen få dager. Jeg har endel jeg ikke liker ved vestlandet, men klimaet er ikke en av de :lol:

Unner deg det altså men... har vært der ofte nok til at jeg vet at det blåser noe jævelig og regner masse! Men det virker som været der har bedret seg, mens det har blitt verre her i det siste? :ermm:

Skrevet
Unner deg det altså men... har vært der ofte nok til at jeg vet at det blåser noe jævelig og regner masse! Men det virker som været der har bedret seg, mens det har blitt verre her i det siste? :ermm:

Kanskje jeg bare tåler vind og vann godt :P Nå har jeg bodd her i snart 3 år, men jeg har aldri følt meg spesielt plaget av verken vind eller regn.. Jeg tar uansett vind og vann når som helst i stede for hauger av snø overalt og en fæl kulde :P

Skrevet

I svømmehallen her har de et barnebasseng som er 32 grader. Hva tror dere om at vi tar med Johanne dit? Vi har jo ikke gått på noe babysvømming før så kan ingenting om det. Er hun for liten? Tenkte å bare sitte med henne for kosens skyld som en familieaktivitet. Hun elsker å bade :)

Skrevet
I svømmehallen her har de et barnebasseng som er 32 grader. Hva tror dere om at vi tar med Johanne dit? Vi har jo ikke gått på noe babysvømming før så kan ingenting om det. Er hun for liten? Tenkte å bare sitte med henne for kosens skyld som en familieaktivitet. Hun elsker å bade :)

Det finnes i alle fall noen tommelfingerregler om at de blant annet skal være over 5 kg og noe om alder, tror jeg?

Ah, nå ble jeg minnet på at vi skal male og fikse barnerom i nyhuset i sommer, jeg gleder meg slik! Og for å si det slik, den babyrosa malingen som er der fra før skal vekk...

Når vi gikk fra visning på leiligheten vi nå eier så husker jeg mannen spurte "VAR det malt helt rosa det rommet?". Men nei, det var helt hvite vegger. Men det var så sykt mye rosa hello kitty ellers i rommet at vi faktisk lurte på om veggene rett og slett var rosa :lol:

Skrevet

Ok, jeg får kanskje ringe å høre da. Hun har bikket 5 kg hvertfall :)

Edit: Og er 8 uker på mandag så da burde det gå :) Tenker å begynne på kurs også etterhvert

Skrevet

Babysvømming kurset vi var på var noe oppriktig tull, så vi dropper denne gang og blir å dra med han i bassenget for oss en til to ganger i uken denne gang isteden :) Det er riktignok mye bedre opplegg her tror jeg, men mann som jobber borte i turnus/offshore så blir ikke det med barnevakt så enkelt (og jeg prioriterer barnevakten til hundetrening :P ) men tror nok vi klarer det helt fint alene

Det er forrestne så utroolig koselig, så gled dere masse Marie! :D

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...