Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Vi har ikke babycall engang, og ikke hatt det med Soph eller. Griner hun så går jeg jo inn på rommet uansett hva kameraet viser.. Og tbh, jeg har ingen behov for å sitte på en skjerm at hun eller han sover og vrir på seg, ser på dem hele dagen :P For oss blir det dyr morro for ingen ting :)

Vi hører henne ikke skrike, derfor må vi ha babycall. Og kameraet må jo være for å kunne se på henne HVIS hun lager lyd. ikke som kveldsunderholdning :lol: Men ja, jeg er enig. Dyr morro for lite :P

MEN, det er jo den andre siden også: de vakre, rosa stundene som får hjerte til å svulme så det nesten gjør vondt. Hallmark-øyeblikk, liksom. Torgrim har den siste uka blitt ram på å smile og le, og jeg kan stå og gråte av frustrasjon ett øyeblikk, og så plutselig smiler han og alt er bra, og alt det kjipe er bare blåst bort. Det er sånt så mange lirer av seg til en når man er gravid, men det er faktisk sant, ihvertfall for meg.

Men et par timer mer søvn om natta hadde smakt :D

Det der er rare greier :P I går skrek hun som besatt lenge uten at vi skjønte hva det var. Når hun endelig roet seg prøvde jeg å legge henne men det var ikke snakk om at hun ville sove. Lå der med øynene oppe og småsutret i blant. Når hun spyttet ut smokken for tusende gang kjente jeg irritasjonen stige. Men hun spytta ut fordi hun lå der og smilte! Woho, humørsvinginger på den dama her da, ja :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Jeg sliter med kronisk dårlig samvittighet... For Jaran. Han gråter jo aldri, og er alltid tilfreds og fornøyd samme hva. Så jeg føler vi aldri prioriterer han, og det er vond følelse! Sophia har vært syk siden fredagen, og vi har endel som skjer her hjemme som gjør at jeg er alene med ungene og hundene på dagtid.... Og hun krever veldig mye og blir direkte lei seg om ikke jeg tar meg av henne og sitter og koser på henne- Hun er ikke sånn ellers, men dette er første gang i livet hennes som hun er "ordenlig" syk (Altså, hun har bare en forkjølelse, 38-39 i feber og slim i halsen men vi har ikke opplevd det før) Så han er så enkel å sette ned.. Han er en enkel sjel, og synes det er greit å ligge under babygym/ligge i vippestol/Ligge og sove i baggen... Så det blir mye til at han gjør det nå på dagen fordi han ikke har noe imot det og krever ikke oppmerksomhet og nærhet kontra søsteren som blir hysterisk om hun ikke får det der og da (og siden hun er syk er det vanskelig å fortelle henne at det går ikke og nå er det lillebror sin tur med et eller annet.. Prøv å si det til en unge som blir så hysterisk at hun kaster opp liksom.) Det går noe veldig på samvittigheten min at han er så enkel og lett å prioritere bort og at det er aldri hans tur før etter hun har lagt seg på kvelden... Og da er han jo bare våken kaaanskje 20-30 min om slengen på en god dag, og sover resten. Han sovner jo av seg selv, så etter han har blitt skiftet på og fått flaske er det bare å legge han i baggen så sovner han etter fem minutter...

Hadde så mye mer tid til å kose på storesøster, til å ta meg tiden til å aktivisere henne når hun var våken, leke og synge osv... Blir heldigvis bedre med engang hun er frisk igjen, men merker det at det går utover samvittigheten på en eller annen måte hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lill, gjør deg selv en tjeneste, slutt å ha dårlig samvittighet. Jaran er en baby, han sover, spiser, bæsjer og tisser. Er han rolig og tilfreds, så lider han neppe noen nød.

Sophie er syk, hun trenger deg sannsynligvis mer enn hva han gjør akkurat nå. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Du kommer til å måtte prioritere han over henne etterhvert. Du kommer til å måtte prioritere henne over han igjen. Sånn er det bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med kronisk dårlig samvittighet... For Jaran. Han gråter jo aldri, og er alltid tilfreds og fornøyd samme hva. Så jeg føler vi aldri prioriterer han, og det er vond følelse! Sophia har vært syk siden fredagen, og vi har endel som skjer her hjemme som gjør at jeg er alene med ungene og hundene på dagtid.... Og hun krever veldig mye og blir direkte lei seg om ikke jeg tar meg av henne og sitter og koser på henne- Hun er ikke sånn ellers, men dette er første gang i livet hennes som hun er "ordenlig" syk (Altså, hun har bare en forkjølelse, 38-39 i feber og slim i halsen men vi har ikke opplevd det før) Så han er så enkel å sette ned.. Han er en enkel sjel, og synes det er greit å ligge under babygym/ligge i vippestol/Ligge og sove i baggen... Så det blir mye til at han gjør det nå på dagen fordi han ikke har noe imot det og krever ikke oppmerksomhet og nærhet kontra søsteren som blir hysterisk om hun ikke får det der og da (og siden hun er syk er det vanskelig å fortelle henne at det går ikke og nå er det lillebror sin tur med et eller annet.. Prøv å si det til en unge som blir så hysterisk at hun kaster opp liksom.) Det går noe veldig på samvittigheten min at han er så enkel og lett å prioritere bort og at det er aldri hans tur før etter hun har lagt seg på kvelden... Og da er han jo bare våken kaaanskje 20-30 min om slengen på en god dag, og sover resten. Han sovner jo av seg selv, så etter han har blitt skiftet på og fått flaske er det bare å legge han i baggen så sovner han etter fem minutter...

Hadde så mye mer tid til å kose på storesøster, til å ta meg tiden til å aktivisere henne når hun var våken, leke og synge osv... Blir heldigvis bedre med engang hun er frisk igjen, men merker det at det går utover samvittigheten på en eller annen måte hele tiden.

2ne var kjappere enn meg, men hun sier basically det samme som jeg skulle si. Hvis han ligger og er fornøyd så er det ingenting å ha dårlig samvittighet for. Soph kommer ikke til å være syk lenge, og akkurat nå er det hun som trenger deg mest. Og som 2ne sier, en annen gang går det andre veien.

Imens kan du få en :hug: , det er ikke noe gøy å føle seg strekt i alle retninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har jo selvsagt helt rett, men jeg går jo rundt og tenker da at neei, han får ikke nærheten han trenger, han blir ikke snakket til og han får jo ikke sett ansiktsutrykkene våre og kommer til å ende opp med å være tilbake i stadiet han burde fordi vi ikke kan gi han nok og stimulere behovene... Det er jo helt tåpelig egentlig! Men det tenker jeg for det da :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. De neste 20-80 årene dine kommer til å bestå av å ha dårlig samvittighet for ett eller annet du egentlig ikke kan noe for, og egentlig ikke får gjort så mye med. Jeg tror dårlig samvittighet for alt blir født samtidig med babyen, den vokser ihvertfall noe helt enormt så fort du får barn. Det er en teit dameting vi burde legge av oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Sophia er frisk og tilbake i barnehagen får du masse tid til å kose med han igjen! :hug:
Babyer lever jo litt i sin egen boble, han er jo ikke mange ukene gammel.
Merker på Johanne at hun først nå ved 6 - 7 uker trenger bittelitt stimuli, men for mye så blir hun overtrøtt og sutrete med en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skjønner jeg ingenting. Tuva sover i vogna, ute, alene, ennå! :shocked: Vi har trillet tur, hun må det for å sove skikkelig på dagen (med mindre jeg stiller meg selv til disposisjon som seng..). Og så parkerte vi uttafor døra, hun var stille så jeg tok sjangsen på å tørke av hunden på beina, og så fortsatte hun bare å sove? :| I en time har hun ligget der nå! Jeg skriver her i full fart for det føles ut som om hun skal våkne når som helst. Jeg har til og med sortert babyklær etter størelse og funnet ut av hva vi trenger til neste innkjøpsrunde i str 62...

Livet som alenemamma i ukedagene er rimelig hektisk, spesielt siden Tuva sover så dårlig på dagtid. Og DER våknet hun...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skjønner jeg ingenting. Tuva sover i vogna, ute, alene, ennå! :shocked: Vi har trillet tur, hun må det for å sove skikkelig på dagen (med mindre jeg stiller meg selv til disposisjon som seng..). Og så parkerte vi uttafor døra, hun var stille så jeg tok sjangsen på å tørke av hunden på beina, og så fortsatte hun bare å sove? :| I en time har hun ligget der nå! Jeg skriver her i full fart for det føles ut som om hun skal våkne når som helst. Jeg har til og med sortert babyklær etter størelse og funnet ut av hva vi trenger til neste innkjøpsrunde i str 62...

Livet som alenemamma i ukedagene er rimelig hektisk, spesielt siden Tuva sover så dårlig på dagtid. Og DER våknet hun...

Kjenner meg igjen!

Jeg blir sånn åhh hun sover - jeg må skyndte meg å gå på do, lage te, sjekke mail, lage album, osv alt på en gang. Men nå har jeg det egentlig ikke sånn at jeg kan klage i det hele tatt. Mannen er hjemme og hjelper meg enda, slik at jeg kan prioritere hvile og morsomme ting.

Dessuten begynner ting bare å gå bedre og bedre med henne på alle plan nå syntes jeg, men det er det bare nesten at jeg tør å skrive. Skal nyte det til det kommer nye tøffe dager. :heart:

Håper sovingen på dagtid bedrer seg med Tuva også! :)

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært meg å alltid sove når A sover og heller ha han med meg når jeg skal gjøre noe nyttig. Får jeg ikke gjort noe nyttig pga humøret hans driter jeg faktisk i det. Det tok litt tid, men jeg har innsett at jeg faktisk trenger å slappe av og at det ikke er krise om ting venter litt. Andre får ha perfekte hjem og gjøre masse lure ting, jeg er ikke den type husmor :P Nå har jeg heldigvis en gutt som stort sett synes det er gøy å hjelpe mamma, for han er det jo som å leke sammen. Han er så søt når han sover :wub:

post-321-13656114175844_thumb.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen!

Jeg blir sånn åhh hun sover - jeg må skyndte meg å gå på do, lage te, sjekke mail, lage album, osv alt på en gang. Men nå har jeg det egentlig ikke sånn at jeg kan klage i det hele tatt. Mannen er hjemme og hjelper meg enda, slik at jeg kan prioritere hvile og morsomme ting.

Dessuten begynner ting bare å gå bedre og bedre med henne på alle plan nå syntes jeg, men det er det bare nesten at jeg tør å skrive. Skal nyte det til det kommer nye tøffe dager. :heart:

Håper sovingen på dagtid bedrer seg med Tuva også! :)

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Det er heldigvis litt faktorer som ødelegger for i idag, slik som at vi sov dårlig i natt etter reising fra Oslo i går og sent i seng, og vi var på helsestasjonen på 6-ukers kontroll (de hadde glemt oss de faktisk, Tuva er jo 7 nå i dag..) midt i sovetiden, og vi fikk oss ingen lur på morgenen. Nå har jeg ei jente her som er krakilsk så fort jeg slutter rugge på vippestolen. Seriøst, Tuva er skikkelig sjarmerende øvertrøtt.... :innocent: Ellers så har vi egentlig begynt å få taket på ting altså :punk:

Her er hagen nesten fri for snø, så jeg klager ikke :lol:

Hvor bor du og når kan du ta imot besøk? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Hatt skyfri Himmel, deilig sol og bare veier i et par uker nå vi :D Bar vei har vi hatt hele vintern med unntak av noen få dager. Jeg har endel jeg ikke liker ved vestlandet, men klimaet er ikke en av de :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt skyfri Himmel, deilig sol og bare veier i et par uker nå vi :D Bar vei har vi hatt hele vintern med unntak av noen få dager. Jeg har endel jeg ikke liker ved vestlandet, men klimaet er ikke en av de :lol:

Unner deg det altså men... har vært der ofte nok til at jeg vet at det blåser noe jævelig og regner masse! Men det virker som været der har bedret seg, mens det har blitt verre her i det siste? :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unner deg det altså men... har vært der ofte nok til at jeg vet at det blåser noe jævelig og regner masse! Men det virker som været der har bedret seg, mens det har blitt verre her i det siste? :ermm:

Kanskje jeg bare tåler vind og vann godt :P Nå har jeg bodd her i snart 3 år, men jeg har aldri følt meg spesielt plaget av verken vind eller regn.. Jeg tar uansett vind og vann når som helst i stede for hauger av snø overalt og en fæl kulde :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I svømmehallen her har de et barnebasseng som er 32 grader. Hva tror dere om at vi tar med Johanne dit? Vi har jo ikke gått på noe babysvømming før så kan ingenting om det. Er hun for liten? Tenkte å bare sitte med henne for kosens skyld som en familieaktivitet. Hun elsker å bade :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I svømmehallen her har de et barnebasseng som er 32 grader. Hva tror dere om at vi tar med Johanne dit? Vi har jo ikke gått på noe babysvømming før så kan ingenting om det. Er hun for liten? Tenkte å bare sitte med henne for kosens skyld som en familieaktivitet. Hun elsker å bade :)

Det finnes i alle fall noen tommelfingerregler om at de blant annet skal være over 5 kg og noe om alder, tror jeg?

Ah, nå ble jeg minnet på at vi skal male og fikse barnerom i nyhuset i sommer, jeg gleder meg slik! Og for å si det slik, den babyrosa malingen som er der fra før skal vekk...

Når vi gikk fra visning på leiligheten vi nå eier så husker jeg mannen spurte "VAR det malt helt rosa det rommet?". Men nei, det var helt hvite vegger. Men det var så sykt mye rosa hello kitty ellers i rommet at vi faktisk lurte på om veggene rett og slett var rosa :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...